ISLAND OG EØS: – Det viktigste bidraget rapporten bringer til vår hjemlige debatt er at det islandske LO siteres på at avtalen er «fremragende» og at den har «tjent landets interesser og styrket ansattes juridiske rettigheter», skriver Paal Frisvold. Foto: Vilhelm Stokstad/TT / TT NYHETSBYRÅN

Debatt

Island elsker EØS

Vi får håpe noen greier å smugle den islandske regjeringens EØS-rapport inn på Trygve Slagsvold Vedums nattbord.

PAAL FRISVOLD, redaktør europeiskpolitikk.no

Den islandske regjering la nylig frem en vurdering av EØS-avtalens betydning for samfunnet på Sagaøya. Inspirert av den norske NOU-en «Utenfor og Innenfor» fra 2012, og kaoset rundt de 63 Allting-medlemmenes sju års trenering av EUs 3. energipakke, vil utenriksminister Gudlaugur Thór Thórdarson feie all tvil til side og slå ring om avtalen.

Rimelig sent, vil mange si. For Island har ikke sjeldent trenert de EØS-prosessene gjennom 25 år. Nå vil islandsk UD slå et slag for avtalen, skaffe både bedre forståelse blant folk og fortgang i det politiske arbeidet.

«Ingen elsker EUs indre marked» – sier Jonas Gahr Støre til kjedsommelighet, mens Ine Eriksen Søreide fniser når hun ikler seg T-skjorten ‘Elsker EØS’. Nå kan pipa få en annen lyd: For hele Island er forelsket i EØS.

Paal Frisvold. Foto: Pontus Höök / poho

Island ligger geografisk nokså midt mellom USA og Europa. Om noen skulle føle seg «langt fra Brussel» eller dratt mellom to supermakter – er det våre tidligere landsmenn langt der ute i havet. Tallenes tale er klare: I 2018 gikk 77,3 prosent av islandsk vare-eksport til EØS-landene – og 60 prosent av vareimporten. I 2017 gikk 50 prosent av tjenesteeksporten til samme land, med hele 72 prosent av tjenesteimport – som i stor grad betyr at europeiske turister.

«EØS har endret det islandske samfunn,» er anslaget helt i begynnelsen av rapporten. Og de som måtte tro samfunnet er endret til det negative vil bli skuffet. Alle de 147 organisasjoner, institusjoner og eksperter intervjuet sier at EØS har ført til et bedre, sterkere og mer demokratisk samfunn. Alle? Vel, med unntak av norske Nei til EU og deres islandske sammensvorne.

Noe av det mest oppsiktsvekkende i norsk øyne er rapportens vektlegging på EØS-avtalens betydning for kultur og utdanning. Island er en stor kulturnasjon. Ufattelig rik sådan, for et lite folkeslag å være. Ikke bare hevder de seg i verdenstoppen i fotball, men i litteratur, film og musikk. Kanskje derfor er det ikke så overraskende at kultur og utdanning blir fremhevet som den største vinneren av EØS-samarbeidet. I vår egen rapport «Utenfor/Innenfor» var ikke kultur med på listen over avtalens betydning på de seks viktigste samfunnsområder.

les også

Er EU svaret på klimautfordringane?

«Det er kulturaktiviteter og utdanningsinstitusjoner på Island som, mer enn noen kunne forutse, har dratt nytte av avtalen: «..ingen annen nasjon har vært så aktiv og tatt del i muligheter for mangfoldet i kunst, forskning, undervisning og studier.» Uten særlig suksess har mange i Norge forsøkt å rette søkelyset på muligheter EU-programmer gir for oversettelse av norsk litteratur til EU-språk gir – og vice versa, foruten støtte til teater- og filmproduksjon. Få la merke til at NRK-serien «Lykkeland» var støttet av EU og delfinansiert via belgiske skatteinsentiver.

EU og Island har samme målsetninger når det kommer til reduksjon av klimagasser, står det i rapporten – og skjuler at EU i realiteten (gudskjelov) påkrever Norge og Island å delta i alle klimarelaterte direktiver. At avtalen har «grown in prominence» etter at EUs forvaltning av avtalen ble lagt under utenrikstjenesten, EEAS, og ikke lenger under Kommisjonen, kan diskuteres. Både Reykjavik og Oslo kjempet med nebb og klør for å unngå flyttingen til EEAS. I praksis betydde det en ekstra runde med tidkrevende byråkrati, noe vi så smertefullt opplevde med den 3. energipakken.

les også

Ja-vind i heftig EØS-kamp

Likevel, det viktigste bidraget rapporten bringer oss til vår hjemlige debatt – og det forestående slaget om hvorvidt vi skal utrede alternativer til EØS. I rene ordelag siteres islandsk LO på at avtalen er «fremragende», at den har «tjent landets interesser og har styrket ansattes juridiske rettigheter». Hvordan kan det ha seg at Youngstorgets kolleger kan ha en så positiv holdning når vårt eget LO bruker de fleste anledninger til å klage på at avtalen fører til sosial dumping og svekkelse av arbeidstagernes rettigheter?

Andre interessante observasjoner er punktet om at avtalen ikke krever privatisering av offentlig tjenester. Den påser at leverandører av tjenester må likestilles mellom offentlige og private». Likeledes den tindrende klare setningen: «No bilateral agreement could replace the EEA Agreement.» For EØS er ingen handelsavtale – slik de fleste tror, men et felles rettssystem som beskytter rettighetene til den enkelte borger. «Ideen om å frata borgerne disse rettighetene i den nasjonale suverenitetens navn, er en selvmotsigelse,» slår rapporten fast.

les også

Befolkningen er i bevegelse

Skulle Island stå utenfor Det indre marked – og måtte lage tilsvarende regler på egenhånd, vil det føre til en stor risiko for isolasjon, stagnasjon og regresjon i alle sektorer.

Sist, men ikke minst, foreslås det å etablere en nasjonal tenketank med deltakelse fra myndigheter, forskningsmiljø og andre berørte parter. Akkurat som i de andre nordiske landene, utenom Norge, er hensikten å bidra til å synliggjøre EØS’ innvirkning på, og betydning for, samfunnet – foruten å bidra til en faktabasert og saklig offentlig debatt.

Vi får håpe noen greier å smugle rapporten inn på Trygve Slagsvold Vedums nattbord!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder