SMERTE: – Når jeg leser om mobbing leser jeg at det er feil og vondt. Jeg leser om forskning som skal predikere framtidsutsiktene til mobbeofre. Men jeg kjenner at hverken vi som har opplevd det selv eller forskerne helt klarer å si det akkurat slik det er, skriver kronikk-forfatteren. Bildet er fra fakkeltoget mot mobbing etter at VG skrev om 13-åringen Odins historie. Foto:Frode Hansen,VG

Debatt

Kronikk: Hvis jeg ikke overlevde?

Selv om vi snakker om mobbing tenker jeg at det er noe ved det som er et av våre siste tabu. Jeg ble selv mobbet som barn, og det henger noe tungt og mørkt i luften når jeg forteller det. Vi må ha voksne der ute som tør å spørre om vanskelige tanker, og våger å stå i det, det fortjener barna.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Caroline Engh Persson, sosionom og kommunikasjonsrådgiver.

Den siste tidens mange mobbeoppslag har fått meg til å gå mange runder med meg selv. Det er noe sårbart ved å fortelle at jeg ble mobbet som barn. Selv om vi snakker om mobbing tenker jeg at det er noe ved det som er et av våre siste tabu. At det henger noe tungt og mørkt i luften når noen forteller at de ble mobbet som barn; spørsmålet ingen sier høyt: «Hva var det med deg som gjorde at du ble mobbet?»

Når jeg leser om mobbing leser jeg at det er feil og vondt. Jeg leser om forskning som skal predikere framtidsutsiktene til mobbeofre. Men jeg kjenner at hverken vi som har opplevd det selv eller forskerne helt klarer å si det akkurat slik det er.

Med tårer i øynene

Caroline Engh Persson. Foto: ,

Jeg er sosionom og aktiv i en forening for sosionomer for å få løftet frem behovet for sosialfaglig kompetanse i møte med sosiale problemer. Mobbing er et enormt sosialt problem. Gjennom foreningsarbeidet var jeg på innspillseminaret til det såkalte Djupedal-utvalget om mobbing i skolen.

Der, midt på dagen stod forskere, politikere, organisasjonsmennesker og skoleledere og snakket om sin kunnskap og sin innsats med en letthet som fikk meg til å kjenne på et raseri og en fortvilelse jeg trodde lå igjen på grunnskolen. For i det øyeblikket hver taler åpnet et innlegg satt barn på et utall skoler og var redde og triste. Til slutt var det innspill fra salen, noen av disse var foreldre som har sett sine barn lide. Statsråd Røe Isaksen hørte ikke disse, han forlot møtet etter han hadde åpnet det og mottatt sin applaus.

Hvorfor ble jeg så fortvilet at jeg forlot lokalet, idet tårene presset på i takt med at raseriet bygget seg opp? For mens skoleledere snakket om gode intensjoner husket jeg hva en lærer svarte da jeg som tiåring ba om hjelp. «Hva er feil med deg, som gjør at de andre barna ikke vil leke med deg?»

Vet hva som ikke virker

De snakket om «å se barnet» og tiltak. Når jeg leser hva barn opplever i dag forstår jeg at mye ikke har endret seg. Jeg sitter ikke på svarene på hva som løser eller fjerner mobbing. Men jeg vet hvordan feil tiltak kan få et barn til å føle at det ikke har noe verdi overhodet. Hvordan velmente øvelser som å sette barnet i ring sammen med mobberne hvor alle skal si noe «fint» om hverandre kjennes.

Da jeg ble satt i den ringen sa de alle mye fint om hverandre, så var det min tur til å få høre, jeg stålsatte meg for jeg visste det kom til å gjøre vondt, og jeg tok ikke feil. To svar brant seg inn: «Hun har en fin blyant» og «Søsteren hennes er pen».

Sjelden har jeg kjent meg så liten, så lite betydningsfull og så lite verdt.

Normale reaksjoner

Vi sier at det som skjedde med 13-åringen Odin var ekstremt. Tårene trillet da jeg sist høst leste om saken i VG – for Odin, men også fordi jeg kjente det igjen. At ingen gjorde noe.

Jeg kjente igjen tanker som var så mørke at jeg ikke delte dem. Det ekstreme er at en flott 13 år gammel gutt er borte. Mens tårene trillet så jeg en 12 år gammel jente som lurte på om kirken ville være tom eller full om hun ikke levde lenger og om medelevene ville late som om de var lei seg, eller om de ikke ville få den muligheten fordi noen ville nektet dem inngang i kirken fordi de forstod hvorfor jeg var død.

Det forferdelige er at jeg er overbevist om at dette er vanlige tanker hos barn som blir alvorlig mobbet. Hos sunne og friske barn, for jeg tror dette er normale reaksjoner når andre er grenseløse i hvordan de behandler deg.

Sosialfaglig kompetanse

Jeg er voksen nå og har et godt liv. For det var en lærer som så siste året på barneskolen, som satte en stopper og ga meg et pusterom det året hun var læreren min. Noe jeg savnet, som jeg ser i ettertid, både på barne- og ungdomsskolen var en rådgiver å snakke med på skolen, med kunnskap om det sosiale og som ikke var involvert i undervisning, faglig evaluering og sanksjoner slik lærer, inspektør og rektor var. Jeg savnet noen som kunne gi håp for fremtiden og fortelle at de fleste som blir mobbet klarer seg bra.

En rådgiver, som en skolesosionom som de har på Li skole i Nittedal, vil ikke nødvendigvis gjøre at mobbing ikke oppstår eller foregår, men jeg er sikker på at barn, foreldrene og lærere ville fått en viktig sparringspartner i prosessen med å stanse og redusere mobbing. Å få sosialfaglig kompetanse inn som rådgiverfunksjon i skolen bør være et av tiltakene i å forbygge, redusere og stanse mobbing.

Jeg skriver for å få de som nå sitter og bevilger penger og stillinger til å tenke gjennom hva dette egentlig dreier seg om, barna som strever i dag. Vi må ha voksne der ute som tør å spørre om vanskelige tanker, og våger å stå i det, det fortjener barna.

Les også

  1. Den eldste datteren i retten om sin drapstiltalte mor: - Hun var ikke en mor for meg

    DRAMMEN (VG) Avdøde Per Gunnar Asheims eldste datter forklarer seg i retten om hvordan hun har opplevd å vokse opp…
  2. Regjeringen vil utgjøre en forskjell: Arrangerer toppmøte mot mobbing

    All oppmerksomheten om mobbing i norske skoler, gjør at regjeringen kjører frem kampen mot mobbing som en av årets…
  3. Mobbeoffer Villemo ble hyllet av Kongen: – Vi er så takknemlige

    Villemo Hatland (14) arrangerte demonstrasjon…
  4. Omsorgssvikt skader hjernens utvikling

    Fosterhjem er bedre enn barnehjem, også for hjernens utvikling, fant forskere som fulgte barn i Romania over flere år.
  5. Erna Solberg: - Du kan gjøre en forskjell neste år

    Det gjelder å bry seg, oppfordrer statsminister Erna Solberg (H).
  6. Nye oppsiktsvekkende tall fra Bufdir: Dette er norske ungdommers største bekymringer

    Seksuelle overgrep, problemer hjemme og mobbing er på topp over temaene Bufdir får spørsmål om av unge.
  7. Odins mamma: - Vi jobber beinhardt for å få julen til

    AURSKOG (VG) Lenge følte hun at hun måtte vente…
  8. Morten Harket om fortiden som mobbeoffer: – Det var vonde år

    Morten Harket (55) fortalte at han i perioder i barndommen ble banket opp daglig, da regjeringen åpnet årets kampanje…
  9. Odins mor hyller Kongens nyttårstale: – Stort og surrealistisk

    Mamma Katrine hadde aldri trodd at Kongen skulle gå så grundig inn på mobbing i sin nyttårstale.
  10. Stor studie: Klasseromsundervisning forebygger selvmord

    Et skoleprogram for bevisstgjøring av egen psykisk helse, forebygger selvmord blant unge, ifølge en ny studie.
  11. Doktorgrad om mobbing: Unge mobbeofre sliter også i voksen alder

    Barn som blir mobbet på skolen sliter ofte med helseskader og sosiale plager i voksen alder viser ny forskning.
  12. Kronikk: Norsk skole trenger også
    malalaer

    Zola-prisen hedrer hvert år enkeltpersoner som åpent og uredd har bidratt til å avdekke eller motarbeide forhold som…
  13. Holdt toppmøte om mobbing: – Det største problemet er at de som melder fra ikke blir hørt

    Mobbing blir en av de store sakene i 2015, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
  14. Lærer viste fingeren til klassens
    eneste innvandrerelev

    AURSKOG (VG) Foreldrene mente at læreren hadde trakassert, mobbet og vært fysisk hardhendt med elevene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder