Sats på helsesøstrene

Nesten én av tre helsesøstre sier at de ofte eller hele tiden må avvise barn og unge i døren på grunn av tidspress eller arbeidspress, viser en helt ny undersøkelse fra Røde Kors.

Dette til tross for at kommunene også i 2018 får øremerkede tilskudd – 307 millioner kroner – til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Helsedirektoratets norm for helsesøstre er maks 550 elever på ungdomsskolen og 800 på videregående per helsesøster. Røde Kors' undersøkelse indikerer at fire prosent av helsesøstrene på ungdomsskolene har ansvar for flere elever enn anbefalt, mens tilsvarende tall for videregående skoler er uholdbare 22 prosent.

Helsesøsteren (eller helsesykepleieren som styret i Landsgruppen av helsesøstre nå betimelig ønsker å kalle yrket) er en spydspiss i kampen mot psykiske problemer hos barn og unge.

Det skal være et lavterskeltilbud, en «drop-in», for elever som trenger en tillitsfull voksenperson å snakke med. 60 prosent av helsesøstrene i Røde Kors' undersøkelse svarer at «noen ganger» eller «sjeldent» på spørsmålet om de har tid til å arbeide forebyggende.

De fleste beskriver det som «mer uvanlig enn vanlig». Det er urovekkende. Langtidsvirkningene av manglende forebygging er alvorlige, både på det personlige og det samfunnsøkonomiske plan.

Undersøkelsen inneholder også svar fra 523 ungdommer over hele landet i aldersgruppen 16 til 18 år.

En av fire ungdommer svarer at de ikke snakker med andre om store problemer. Svært få oppgir at de snakker med helsesøster. Det kan selvsagt settes i sammenheng med at fortvilte barn og unge kan risikere å bli avvist når de endelig bestemmer seg for å be om hjelp.

Men på svar på spørsmålet om hva helsetjenesten kan gjøre for at de får det bedre, svarer nesten tre av fire elever at helsesøster eller annet helsepersonell bør være mer tilgjengelig i klasserommet eller for en-til-en samtaler. Flere foreslår å gjøre et besøk til helsesøster obligatorisk i løpet av skoleåret.

Ungdoms psykiske helse er en av de store temaene i vår tid. Det anses som såpass alvorlig at faget «Livsmestring» skal inn i skolen fra 2020.

Vi mener at det er åpenbart at helsesøsterdekningen er for dårlig i norske kommuner. Når både elever og helsesøstre ønsker mer tid til å prate sammen, må budskapet lyttes til.