VIKTIG LAVTERSKELTILBUD: Helsesøsterdekningen er for dårlig. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Sats på helsesøstrene
Nesten én av tre helsesøstre sier at de ofte eller hele tiden må avvise barn og unge i døren på grunn av tidspress eller arbeidspress, viser en helt ny undersøkelse fra Røde Kors.
Dette til tross for at kommunene også i 2018 får øremerkede tilskudd – 307 millioner kroner – til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
Helsesøstre om økte bevilgninger:
– 7 av 10 kroner når ikke frem
Helsedirektoratets norm for helsesøstre er maks 550 elever på ungdomsskolen og 800 på videregående per helsesøster. Røde Kors' undersøkelse indikerer at fire prosent av helsesøstrene på ungdomsskolene har ansvar for flere elever enn anbefalt, mens tilsvarende tall for videregående skoler er uholdbare 22 prosent.
Helsesøsteren (eller helsesykepleieren som styret i Landsgruppen av helsesøstre nå betimelig ønsker å kalle yrket) er en spydspiss i kampen mot psykiske problemer hos barn og unge.
På tide å skifte ut «helsesøster»
Det skal være et lavterskeltilbud, en «drop-in», for elever som trenger en tillitsfull voksenperson å snakke med. 60 prosent av helsesøstrene i Røde Kors' undersøkelse svarer at «noen ganger» eller «sjeldent» på spørsmålet om de har tid til å arbeide forebyggende.
De fleste beskriver det som «mer uvanlig enn vanlig». Det er urovekkende. Langtidsvirkningene av manglende forebygging er alvorlige, både på det personlige og det samfunnsøkonomiske plan.
70.000 barn trenger behandling for psykiske vansker i landet vårt
Undersøkelsen inneholder også svar fra 523 ungdommer over hele landet i aldersgruppen 16 til 18 år.
En av fire ungdommer svarer at de ikke snakker med andre om store problemer. Svært få oppgir at de snakker med helsesøster. Det kan selvsagt settes i sammenheng med at fortvilte barn og unge kan risikere å bli avvist når de endelig bestemmer seg for å be om hjelp.
Barneprofessorer bekymret for skolestress: – Stadig flere søker hjelp
Men på svar på spørsmålet om hva helsetjenesten kan gjøre for at de får det bedre, svarer nesten tre av fire elever at helsesøster eller annet helsepersonell bør være mer tilgjengelig i klasserommet eller for en-til-en samtaler. Flere foreslår å gjøre et besøk til helsesøster obligatorisk i løpet av skoleåret.
Ungdoms psykiske helse er en av de store temaene i vår tid. Det anses som såpass alvorlig at faget «Livsmestring» skal inn i skolen fra 2020.
Vi mener at det er åpenbart at helsesøsterdekningen er for dårlig i norske kommuner. Når både elever og helsesøstre ønsker mer tid til å prate sammen, må budskapet lyttes til.
Les også
2965 elever på én helsesøster
DRAMMEN (VG) De mener skolehelsetjenesten er en hemmelig tjeneste. 1200 elever på Åssiden videregående deler en halv…«Vi har blitt flinkere til å avdekke vold og overgrep mot barn, men gir ikke god nok hjelp til dem som har blitt utsatt.»
Barn utsatt for vold og seksuelle overgrep får ikke hjelp. Ingen har ansvaret for å følge opp barn som har opplevd vold…Helsesistas formel: Slik når hun frem til unge
På et drøyt halvår har Tale Maria «Helsesista» Krohn Engvik (38) fått over 30 000 følgere på Snapchat.Slik blir elevene stresset på skolen
Negativt skolestress griper om seg – spesielt blant jenter. Skolene må bli flinkere til å unngå stor arbeidsbelastning…
Her kan du lese mer om
Flere artikler
Fra andre aviser
Ny lov plikter skolene å samarbeide med helsesøster
Bergens Tidende
Debatt: Innfør en obligatorisk time hos helsesøster
Bergens Tidende
Er @Helsesista egentlig en helsetjeneste?
Aftenposten
– Vi møter 99 prosent av alle barn i Norge. Vi er i en unik posisjon til å kunne være der for dem.
Fædrelandsvennen
Svarer på @Helsesista-kritikken
Aftenposten
Flere positive til nasjonalt forbud mot mobilbruk i norsk skole
Aftenposten