KJEMPER FOR FRIFINNELSE: I tingretten ble eks-politimannen Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling. Foto: Tore Kristiansen

Kommentar

Skyldig - eller Norges verste politimann

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Om Eirik Jensen er uskyldig må han være en elendig politimann. Og det er fullt mulig det.

Publisert:

Juristenes ultramaraton er det som gjenstår i ankesaken til eks-politimannen Eirik Jensen. Vi er kommet til prosedyrene.

På tirsdag trekker juryen seg tilbake. Hvor lang tid de vil bruke vet ingen. Jensen trenger bare fire av de ti i juryen på sin side. Mener de at bevisene ikke holder, skal han frikjennes.

Og til tross for mye snik-prosedering i hovedforhandlingen, står tvekampen denne uken. Partene kan endelig begynne å argumentere direkte for sitt syn.

les også

Prosedyrer i Jensen-saken: Dette er spørsmålene Norges siste jury må svare på

Aktoratet var først ut. Og selv om påtalemyndigheten i stil er neddempet, med monoton opplesing fra lange manus og lite fakter, må innholdet kunne karakteriseres som et rent karakterdrap.

Spesialenhetens prosedyre tegner et bilde av en høyt betrodd politimann som har endret forklaringer etter hvert som bevisene har dukket opp. Og en tjenestemann som har innrømmet å ha mottatt gaver som telefon, klokker og bistand til baderomsoppussing av Norges verste hasjsmugler Gjermund Cappelen.

På prosedyrens første dag var aktoratet også innom at det er ubestridt at Jensen har betalt oppdrag svart, at han har innrømmet å ha blåst i politiets eget regelverk, at han ikke varslet sine kolleger i politiet da han fikk vite om et kriminelt toppmøte på norsk jord eller da han fikk vite at 100 kg hasj var stjålet i Oslo.

VIKTIG DAG PÅ JOBBEN: Aktor Guro Kleppe og Jan Egil Presthus er først ut med sin prosedyre i lagmannsretten. Foto: TORE KRISTIANSEN

les også

Riksadvokaten om det hemmelige prosjektet i Jensen-saken: Har ingen betydning

Og en god politimann med sunn dømmekraft ville selvsagt aldri ha sagt ja til en luksusklokke i gave fra en mafios og informant. En våken politimann ville også skjønt at Cappelen var kriminell.

Men det har Jensen benektet fra første stund. Han har kalt Cappelen etterkrigstidens beste kilde, og vedgått at de to hadde svært tett kontakt. Samtidig visste han ikke det mest sentrale.

Dette boret aktor Guro Kleppe i vondt og lenge i.

Å få dette til å henge sammen har Jensen strevet med gjennom hele saken. For selvsagt burde han, som hadde som arbeid å fakke narkosmuglere og organiserte kriminelle, skjønt hvem han snakket med.

FORSVARERTEAMET: Eirik Jensens forsvarere får avslutte rettssaken med sin prosedyre som er ventet å ta halvannen dag. Foto: Tore Kristiansen

les også

Slik reagerte riksadvokaten på Jensen-anklagene

De dyre bilene, klærne og vanene til Gjermund Cappelen har Jensen forklart han mente var resultat av lovlig forretningsvirksomhet. Jensen hevder at han trodde «etterkrigstidens beste informant» sluttet å være kriminell i 1995.

Aktor Kleppe avviste det hele og viste til dokumenter som er funnet på Jensens datamaskin som viser at politimannen omtalte Cappelen som kriminell ved flere anledninger i 2000.

les også

– Jensens forklaring er skremmende

Det er en kjensgjerning at informanter svært ofte er kriminelle. Og vi vet fra tidligere at politifolk kan se gjennom fingrene med deres lovbrudd.

Å ikke få med seg hva Gjermund Cappelen drev med, en fyr som har vært kriminell i hele sitt liv, og som ikke bare drev småkriminalitet, det er mildt sagt sløvt om det stemmer.

Dette var jo jobben til Jensen.

Men det er selvsagt mulig. Sløvhet beviser ikke i seg selv utstrakt korrupsjon og delaktighet i narkotikasmugling.

Om Eirik Jensen virkelig ikke skjønte at Cappelen var kriminell, så var han svært uegnet i jobben.

Ikke minst Jensen må være enig i det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder