Foto: Roar Hagen / VG

Leder

Forsvarsevnen må styrkes

To saker står sentralt på det pågående forsvarsministermøte i NATO: Trusselen fra nye russiske mellomdistanseraketter i Europa og behovet for å styrke de alliertes forsvarsbudsjetter.

At Russland i en årrekke har brutt atomnedrustningsavtalen INF, som forbyr utplassering av landsbaserte mellomdistansraketter som kan bære atomstridshoder, er en av flere årsaker til at europeiske NATO-medlemmer snarest mulig bør innfri løftet om å øke forsvarsbudsjettene til to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

les også

Putin ruster opp: Denne atomraketten truer Europa

NATO-landene var enige om dette målet etter Russlands aggresjon i Ukraina og før Donald Trump ble valgt til president. Trump tok fullstendig feil da han tidligere omtalte NATO som foreldet, alliansen er viktigere og mer relevant enn på mange år. Men både Trump og hans forgjengere har rett i at det er behov for en bedre byrdefordeling mellom USA og de europeiske allierte. Europeerne må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Det innebærer at de prioriterer å øke forsvarsbudsjettene.

les også

Fem år igjen: Norge mangler fortsatt to-prosentplan i NATO

Norge er fortsatt langt fra å innfri målet om å bruke to prosent av BNP på forsvaret. I januar advarte forsvarsminister Haakon Bruun-Hanssen om at vår forsvarsevne er for dårlig og nylig presenterte Forsvarets forskningsinstitutt en rapport som viser kritiske mangler i vår beredskap. Forsvarsbudsjettene bør snarest mulig økes slik at vi dekker aktuelle behov og samtidig innfrir NATOs felles mål. Vi kan ikke skylde på manglende vilje hos allierte.

les også

Stoltenberg: Unngå forverring med Russland er jobb nummer en

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier Canada og europeiske allierte har økt forsvarsutgiftene med 350 milliarder kroner siden 2016 og at han forventer at dette vil stige til 860 milliarder i løpet av neste år. Det er positivt og demonstrerer at våre allierte responderer når det sikkerhetspolitiske klima endrer seg.

les også

E-tjenesten: Slik svarte Putin på NATOs storøvelse i Norge

INF-avtalen, som USA og Russland nylig har varslet at de trekker seg fra, står høyt på dagsorden ved forsvarsministermøtet i Brussel. NATO må i fellesskap finne den rette reaksjon på at Russland har utplassert et nytt rakettsystem som kan nå europeiske byer på få minutter. Både Stoltenberg og USAs NATO-ambassadør Kai Bailey Hutchinson sier det ikke er planer om å utplassere nye landbaserte atomraketter som svar på de russiske våpnene. Det er nødvendig å styrke NATOs samlede forsvarskapasitet. Samtidig må alliansen fortsette de diplomatiske bestrebelsen på å hindre en farlig opptrapping i Europa, med stadige flere atomvåpen og enda kortere varslingstid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder