Foto: Roar Hagen

Iraks minoriteter i stor fare

MENINGER

Irak er revet i stykker av bitre motsetninger mellom etniske og religiøse grupper. Håpet er at en ny generasjon vil bryte ned de gamle skillelinjene.

kommentar
Publisert:

Årets to vinnere av Stefanusprisen er budbringere av dette håp. Forfatter og akademiker Saad Salloum og den katolske presten Ameer Jaje arbeider med forsoning og religionsdialog i et dypt splittet stammesamfunn.

For dem og deres meningsfeller handler det om å redde Irak som en flerkulturelt land med et stort antall religiøse minoriteter. Det er en særdeles krevende oppgave. Før 2003 var det 1,4 millioner kristne i Irak, i dag er det 200 000 til 300 000. Den såkalte islamske staten (IS) drepte flere tusen jezidier og jaget hundretusener på flukt. Andre trosretninger med mer enn 2000 år lang historie i landet mellom Eufrat og Tigris er også blitt forfulgt av ekstremister som driver etnisk og religiøs rensing.

-Jeg mottar ikke denne prisen for meg selv, men i navnet til alle kvinner og menn i Irak som har viet sine liv, ofte med stor personlig fare, for å fremme fred, religionsfrihet og gjensidig forståelse, sa Ameer Jaje da han mottok prisen i Oslo.

Noen timer tidligere har de to prisvinnerne fortalt meg om sitt arbeid for å gi alle religiøse minoriteter juridisk anerkjennelse og beskyttelse. En rekke frivillige organisasjoner forsøker å fremme forsoning og gjenopprette tillit mellom befolkningsgrupper. De utarbeider også lærebøker for skoler og forsøker å utvikle en kultur av diskusjon og konstruktiv kritikk for å møte den hatefulle retorikk som spres i sosiale medier. Jaje og Ameer har sammen startet rådet for dialog mellom trosretninger, hvor ledende representanter for alle religioner deltar.

Irak er et ekstremt polarisert samfunn, splittet av etniske, religiøse og politiske skillelinjer. Minoritetene er blitt ofret i en blodig maktkamp mellom sunni- og sjiamuslimer siden diktator Saddam Husseins fall i 2003. Da IS erobret store deler av landet for fire år siden resulterte det i folkemord. Ekstremistene drepte tusener av jezidier og flere hundre tusen måtte flykte fra sine hjemsteder. IS ødela kirker og forsøkte å fjerne alle spor fra noen av verdens eldste menigheter.  

Kristne, jezidier og andre har ikke egne militsstyrker til å forsvare seg. De ble ikke beskyttet av myndighetene. De ble ofre for terrorister og kriminelle bander, Minoritetene ble syndebukker når de to store retningene innen islam kjempet om makten.

I dag står eldgamle kristne landsbyer igjen som spøkelsebyer. Jezidiene som overlevde IS´ folkemord har ikke våget å vende hjem. Det som fantes av tillit mellom folkegruppene er borte. Om få år kan Irak være tapt som en flerkulturell nasjon. Det er dette mennesker som Salloum og Jaje forsøker å hindre.

Om lag 95 prosent av befolkningen i Irak er muslimer og et klart flertall av disse er sjiamuslimer. Samtidig er Irak er flerkulturelt land og med mange trosretninger. Noen av verdens første kristne menigheter ble opprettet her.

-Dagens situasjon har både en mørk og en lys side, sier Salloum. Den mørke er fordrivingen av religiøse minoriteter. Lyspunktet er at mange irakere har fått øynene opp for verdien av mangfold. Det er den rike mosaikken med innslag av ulike kulturer og religioner som holder Irak sammen og gjør landet sterkt. Alle har den del av denne mosaikken. Irak vil miste sin største rikdom hvis det etniske og religiøse mangfold forsvinner.

Jaje sier Iraks unge er lei av en vedvarende krig og konflikt. Det er gode nyheter for de som ønsker å bygge bro over motsetningene. De unge ønsker fred og forandring. De protesterer mot urett. Den gamle generasjon klarer ikke å bryte ut av et destruktivt mønster.

Tidligere var Irak et brutalt diktatur. Deretter ble det et blodig kaos. Det må finnes et bedre alternativ, slik den arabiske våren bar bud om. Tragedien er at håpet ble knust i land som Syria og Egypt. Iraks problemer forsterkes av regionale stormakters innblanding. Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran har kryssende interesser. Særlig Iran utøver stor innflytelse i Irak.

Stefanusprisen deles ut årlig til personer som har gjort seg særlig bemerket i kampen for trosfrihet og menneskerettigheter. I Irak er dette en kamp som krever mot og utholdenhet. Motkreftene er sterke. Men som Jaje sier: Å håpe er ikke et valg vi tar. Det er en måte å leve på.

Her kan du lese mer om