Skal nordmenns ære gjøres opp i penger?

MENINGER

Sigmunn Lode, pensjonert redaktør i VG, skriver i sin replikk at advokat Per Danielsen ikke har holdbar juridisk argumentasjon i debatten om Simonsens oppreisningsskrav.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

VG-Replikk
Av Sigmunn Lode, pensjonert VG-redaktør

I sitt svar til meg (VG 15.6.) geberder injurieadvokaten Per Danielsen seg som han pleier når han kjemper for sitt levebrød i en tungt forsvarbar sak. Han tar frem poenger som passer bedre til hans forsvar, og later som om de har noe med saken å gjøre.

Den 2.6. skrev jeg i en kommentar her i avisen at jeg oppfatter Danielsens bebudede søksmål mot Arbeiderpartiet og dets sekretær Hans Marius Johnsen, på vegne av stortingsrepresentant Jan Simonsen, som en unødig trette, som det heter i rettsspråket.

Intet grunnlag

Mitt poeng var at Ap-sekretærens famøse uttalelser om Simonsens privatliv i en 1. mai-tale faktisk er bedre beklaget og dementert enn eksponert som beskyldning, altså at det må være fullstendig klart at opplysningene er usanne, og urettmessige.

Derfor bør det ikke foreligge noe grunnlag for å tildele Simonsen en skattefri oppreisning på 500 000 kroner, slik han krever, for tapt ære eller brudd på privatlivets fred, eller hva det er som er advokatens rettslige begrunnelse.

Dette får da Danielsen til å bli et forsvar for at aviser ansvarsfritt kan henge ut hvem som helst og slippe unna med enhver form for ansvar, dersom man senere trykket et frimerke-oppslag med en form for presisering eller beklagelse. Slik kan det i kjølvannet av uthengningen av min klient argumenteres for «syke mødre».

Ikke så glad

Men Danielsen, da. Dette er ikke holdbar juridisk argumentasjon, neppe ganske redelig heller, og i alle fall ikke særlig klokt. Den observante leser har nok oppfattet at denne saken ikke har det aller minste med avisers mulige urettmessige oppførsel å bestille. Snarere tvert imot, siden avisene bare har vært budbringere for noe som skulle være en politisk ytring, men som takket være de samme avisene ble avslørt som et sjofelt slag under beltestedet. Disse avsløringene ble oppfattet som bedre stoff enn selve beskyldningen, at Ap-toppenes kødannelse som angrende syndere ble bedre eksponert enn de opprinnelige uriktige opplysningene.

På dette grunnlaget mente jeg altså at det varslede søksmål var unødig, men Per Danielsen er ikke så glad for å få en rettsordning der dementiet får bedre plass i vurderingen av oppreisningsbeløpets størrelse, eller endog gi grunnlag for avvisning, siden det ville frata ham betydelige deler av hans levebrød.

Hvorfor være fornærmet hvis det ikke er penger å tjene på det?

Ikke håp

Men jeg forstår av hans svar at det ikke er håp om at han følger mitt forslag om å gi sin klient råd om heller å angripe det uhyrlige i å trekke irrelevante personlige forhold - som i tillegg er uriktige - inn i den politiske debatt, ved å ta til motmæle.

Jeg, som etter Per Danielsens mening har vært for lenge i presseyrket og på den måten har samlet et betydelig antall lesere som ønsker å gi meg en på trynet, er av den mening at det er prinsipielt uheldig at nordmenns ære skal gjøres opp i penger. Bedre - og billigere - enn å belaste rettsapparatet, må det være å reagere på ytringer med ytringer.