SAMMEN ELLER IKKE?: Venstre-leder Trine Skei Grande sammen med statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og Krf-leder Knut Arild Hareide under regjeringssonderingene denne høsten. Kronikkforfatteren mener Venstre er best utenfor regjering.
SAMMEN ELLER IKKE?: Venstre-leder Trine Skei Grande sammen med statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og Krf-leder Knut Arild Hareide under regjeringssonderingene denne høsten. Kronikkforfatteren mener Venstre er best utenfor regjering. Foto: HELGE MIKALSEN VG

Venstre er best utenfor regjeringen

MENINGER

Venstres verdimessige profil vil forvitre med Frp som regjeringspartner.

debatt
Publisert:

ERLING MOE, kommunalråd (V), Trondheim

Ikke siden Borten-regjeringen (1965-71) har Venstre hatt like stor innflytelse som de siste fire åra. Partiet har avgjort flertallet i Stortinget. Denne perioden er det ingen samarbeidsavtale med regjeringen, men forhandlingene om statsbudsjettet som nettopp er avsluttet viser at Venstre og KrF fortsatt har stor meget stor innflytelse. De sitter til sammen på nøkkelen til regjeringens flertall på Stortinget. Venstre er historisk et sosialliberalt, ikke-sosialistisk parti. Denne perioden bør Venstre ha et konstruktivt samarbeid med Solberg-regjeringen, og sammen med KrF bidra til at bedre utgaver av regjeringens forslag vedtas av Stortinget. Dette gir større innflytelse og bedre markering av Venstres primærstandpunkter enn å gå inn i regjeringen.

Det ligger mye makt å være i regjering. Hver dag fattes det beslutninger i departementene. Men det meste av dette er usynlig for velgerne. Forhandlinger i Stortinget skjer derimot for åpen scene. I regjering må Venstres standpunkter files mot Høyres og Frps standpunkter. Deretter må de forhandles fram i Stortinget, der regjeringen kommer til å være kringsatt av fiender. Og Venstre vil måtte forsvare regjeringens standpunkter. Jeg tror neppe Solberg kommer til å akseptere at begge regjeringspartnerne skal drive dobbeltkommunikasjon, da leder hun et forretningsministerium og ikke en regjering. En regjering av H, Frp og Venstre vil ikke ha flertall på Stortinget, og vil da ikke være garantert å få i gjennom en eneste sak uten forhandlinger med andre partier. KrF vil da sitte med nøkkelen i norsk politikk.

Det største ankepunktet mot at Venstre skal gå inn i regjeringen er at vi blir ansvarlig for Frps gjøren og laden. Bare den siste uka er det fire saker der Venstre hadde vært nødt til å holde kjeft hvis vi hadde vært i regjeringen:

• Vi kunne ikke gått mot Frp når det gjelder Afghanistan-flyktningene. Listhaugs politikk er Frps livslinje. Venstre gjorde en god jobb på Stortinget i denne saken. Det ville vært et verdimessig havari for Venstre å være nødt til å forsvare Listhaug i denne saken.

• Vi ville vært nødt til å forsvare justisministerens iver etter å bevæpne politiet, som innføres skritt for skritt. Frp har ingen verdimessige reflekser mot overvåkning, kontroll og svekket rettssikkerhet. Det er blitt ekstra tydelig under nåværende justisminister.

• Venstre har vært en tydelig stemme mot Carl I. Hagens kandidatur til Nobelkomiteen. Dette ville vært vanskelig om vi hadde vært i regjering med partiet som nominerte ham.

• Siv Jensens håndtering av SSB beveger seg kanskje mot en parlamentarisk situasjon. Det ville vært problematisk om Venstre skulle vært nødt til å være i samme båt som Frp når denne saken eventuelt blir vanskelig for regjeringen.

Les videre: Skjebneuke: «Avgjørende fase» for blågrønne regjeringssamtaler

Dette er fire saker fra den siste uka. Hver uke vil Frp være ansvarlig for saker som går på Venstres verdier løs. Mange av disse sakene er så viktige for Frp at vi vil være nødt til å forsvare dem som regjeringspartner. Venstres verdimessige profil vil forvitre under dette.

Venstres far, Johan Sverdrup, mente at politikere uten makt er en uting. Nasjonalt mistet Venstre folkevalgt makt ved splittelsen i 1972, og fikk den ikke igjen før etter 25 år, med Bondevik-regjeringen. Vi vet hvordan det er å være i ørkenen. Men det er ikke slik at det gir automatisk mer makt å være i regjering enn utenfor. Slik er det ikke når regjeringen er i mindretall på Stortinget. Etter at vi har kranglet ferdig med Frp og Høyre må vi knegå Stortinget. Det ligger mer makt i å være partiet som blir knegått. KrFs og Venstres innsats med statsbudsjettet nå viser dette. Og det er mulig å være i en vippeposisjon på Stortinget uten å framstå som kranglevoren. Det har også denne høsten vist. Og jeg tror velgerne vil belønne en slik holdning.

Venstre er Norges eldste parti, og det bygger på en idé. Ideen om Venstre er ikke funnet opp av oss. Det er sosialliberal ideologi utformet blant annet i Storbritannia på 1700- og 1800-tallet. Det er den samme ide som LibDems i Storbritannia, Radikale Venstre i Danmark, Folkpartiet Liberalerna i Sverige og Fridemokratene i Tyskland bygger på.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Alle disse sosialliberale partiene har vært i regjering, og de har samarbeidet både til høyre og til venstre. De er ikke borgerlige partier eller sosialistiske partier, men sentrumspartier som kan samarbeide til begge sider. De er liberale, men også sosiale. Og de er uavhengige av særinteresser, noe som er kjernen i et sosialliberalt parti. Dette er vanskelig å selge til velgerne, derfor er disse partiene ofte en svingdør der velgerne går ut og inn. Velgere stemmer slike partier for å moderere fløyene. Noen lyseblå velgere stemte nok Venstre i høst for å bremse den blåblå innflytelsen, og noen for å sikre oss over sperregrensen. Noen stemte også på oss fordi vi var det grønne alternativet på den ikke-sosialistiske siden. Men vi mistet velgere fordi vi ikke stengte regjeringskontorene for Frp. Venstre må igjen bli attraktivt for de som gikk ut døra til venstre. Venstres grunnfjell ligger i vår tradisjonelle styrke blant akademikere, lærere, kulturarbeidere, de som driver små virksomheter og de i frie yrker. Disse må vi vinne tilbake, og det er mulig å gjøre det uten å miste de nye lyseblå velgerne. Og vi må igjen erobre sakseierskapet til våre kjernesaker, som miljøpolitikken. Norge trenger et uavhengig sosialliberalt parti, ikke flere borgerlige partier som beiter på de samme marker.

Ordet «borgerlig» har, så vidt jeg husker, aldri vært brukt i noe prinsipprogram i Venstre. Men vi har grunnleggende vært et ikke-sosialistisk parti. I Norge har Venstre på riksplan alltid samarbeidet i sentrum, eller med høyresiden. Den eneste gangen vi forsøkte å samarbeide med Ap i regjering var i 1985. Vi fikk vi en kald skulder fra Ap, og en hard dom fra velgerne. Det er mulig å være uavhengig av blokkene, men samtidig forutsigbar overfor velgerne. Denne stortingsperioden må utgangspunktet være at vi er en konstruktiv samarbeidspartner på ikke-sosialistisk side. Det er i samsvar med det velgerne har stemt på. Men det gjør vi best utenfor regjering. Da er vi et uavhengig, sosialliberalt parti som ikke defineres inn i en av blokkene. Venstre er best som Venstre.

Her kan du lese mer om