VIL HA VARIGE ENDRINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
VIL HA VARIGE ENDRINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Lech, Klaudia

Behold 24-årsregelen

MENINGER

Leder fredag 8. desember

leder
Publisert: Oppdatert: 17.08.18 13:45

Da Norge i løpet av noen hektiske høst- og vintermåneder for to år siden fikk svært mange asylsøkere, vedtok Stortinget raskt en rekke innstramminger i utlendingsloven. Stortinget besluttet samtidig at lovendringene skulle evalueres i løpet av to år. Og nå er vi kommet hit.

Justisdepartementet har lagt frem en proposisjon for Stortinget hvor de ber om at midlertidige ordninger gjøres faste. Men her går regjeringen på tap. Stortingets flertall fratar departementet instruksjonsretten over Utlendingsnemda (UNE). Fra nyttår må nemnda styres med lov og forskrifter, som er mer tidkrevende.

Det er til å leve med når det kommer så få asylsøkere som det gjør i dag. Men om vi skulle stå overfor en ny bølge i fremtiden, spørs det om Arbeiderpartiet og storparten av opposisjonen er like påholdne. Alle partiene unntatt SV, KrF og MDG stemte for innstrammingene i 2016, herunder også regjeringens rett til å styre UNE via instrukser.

Et annet, mer tvilsomt forslag, som Stortinget ba regjeringen om å utrede som et alternativ til 24-årsregelen, ble i går fremmet av Arbeiderpartiet. Ap ønsker å bytte ut 24-årsregelen med krav om seks års arbeid eller utdannelse etter fylte 18 år.

Dagens regel ble innført ved nyttår og innebærer altså at ektefelle eller samboer kan hentes til Norge først når begge parter er fylt 24 år. Formålet er å hindre tvangsekteskap og sikre ungdom større mulighet til å ta egne valg.

Når Arbeiderpartiet ønsker et seksårskrav, kan det ses på som en innstramming, fordi det vil omfatte flere som er eldre enn 24 år. Men Arbeiderpartiet ønsker ikke at forslaget skal gjelde norske statsborgere. Om forslaget er ment å forhindre tvangsekteskap, er det altså ikke treffsikkert overfor alle som kan tenkes å inngå slike ekteskap. Norske statsborgere med røtter i andre land er også i risikosonen.

Når Justisdepartementet ikke ønsker et seksårskrav, er det først og fremst fordi det ikke ses på som et egnet tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. I tillegg vil forslaget føre til mer arbeid for utlendingsmyndighetene, som må inn og foreta vurderinger i hver enkelt sak. Nå som 24-årsregelen endelig er innført, etter årelang strid, ser vi ikke noe behov for å fjerne den til fordel for en kompliserende, fordyrende og lite treffsikker regelendring.

Her kan du lese mer om