Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

Alene mot verden

I Iran velger president Donald Trump å gå alene, mot alle råd fra USAs nære allierte. En av de viktigste internasjonale avtalene på flere tiår er i spill.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det er den viktigste sikkerhetspolitiske beslutning Trump har tatt. Og den farligste.

Presidenten bryter med atomavtalen som Barack Obama forhandlet frem sammen med Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Tidligere har Trump tatt USA ut av klimaavtalen fra Paris. Trump ser bare ut til å anerkjenne avtaler som han selv inngår. Han kaller Iran-avtalen defekt.

Verden blir farlige når USA forlater det internasjonale samfunn og vraker inngåtte traktater. Det er et stort paradoks at Trump, bare uker før han etter planen skal forhandle om atomnedrustning med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un, forkaster en historisk atomavtale med Iran.

Presidenten svekker USAs internasjonale anseelse og andre lands tillit til at supermakten lever opp til sine forpliktelser.

les også

Trump avgjør atomavtalens skjebne: Dette er scenarioene

Den politiske avstanden til USAs nærmeste allierte øker. Storbritannia, Frankrike og Tyskland har forgjeves forsøkt å overbevise Trump om verdien av Iran-avtalen. I stedet for å vise globalt lederskap, sammen med andre demokratiske land, velger Trump å gå alene.

Amerika først betyr enda en gang Amerika alene. Det er urovekkende i en tid der vestlige demokratier er under indre og ytre press. I et forsøk på å redde Iran-avtalen driver Trumps sine europeiske allierte inn i et nærmere samarbeid med Russland og Kina. Hvis USA i tillegg straffer europeiske selskaper som handler med Iran blir forholdet enda mer anstrengt.

les også

Iran-avtalen har ikke bidratt til å stabilisere Midtøsten

Iranavtaler har svakheter, noe avtalens motstandere både i Iran og USA lenge har påpekt. Den mest antivestlige fløy i det iranske regime er like kritisk til avtalen som høyrefløyen i det republikanske parti. Hardlinere i Iran har alltid sagt at det ikke er mulig å inngå avtale med landet de kaller “den store satan”.

Det er riktig at Iran-avtalen ikke adresserer alt som er problematisk og truende. Iran utvikler langdistanseraketter, driver en farlig ekspansiv politikk i Midtøsten og undertrykker sin egen befolkning.

Avtalen hadde et snevrere, men likevel særdeles viktig formål. Den skulle hindre at Iran ble en atomvåpenmakt. Fra Irans side var motivet like tydelig. De ønsket en avtale som kunne fri dem for økonomiske straffetiltak. Regimet trengte særlig inntektene fra olje- og gasseksport.

les også

Iran advarer USA: De kommer til å føle anger

Trump kaller atomavtalen en katastrofe og mener at den gir Iran mulighet til å utvikle kjernefysiske våpen. Det var nettopp for å avverge en katastrofe president Barack Obama og andre ledere startet atomforhandlingene med Iran. Frykten for at Iran ville utvikle atomvåpen var høyst reell. Regimet har alltid nektet for at de ønsker atomvåpen, men uten å overbevise det internasjonale samfunn. I 2003 konkluderte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) med at Iran i 18 år hadde hatt et skjult program for anriking av uran. Derfor ble det innført strenge internasjonale sanksjoner.

Straffetiltak stanset ikke Iran. I 2012 hadde regimet skaffet seg 11 500 sentrifuger og nesten syv tonn lavt anriket uran. Det ble antatt at Iran, hvis de hadde bestemt seg for det, i løpet av få måneder kunne ha produsert nok høyt anriket uran til en første bombe.

les også

Avis: Trump trekker USA ut av atomavtalen med Iran

I stedet fikk vi en atomavtale tre år senere etter langvarige og krevende forhandlinger. Den har virket etter hensikten. Iran har gått med på store begrensninger i atomprogrammet og tillatt omfattende internasjonale inspeksjoner. IAEA bekrefter at Iran etterlever sin del av avtalen. De fleste sanksjonene mot Iran er også blitt opphevet. At avtalen bare gjelder i ti år er en svakhet, men det gir samtidig god tid til å forhandle om en forlengelse.

Iran er en kilde til uro og konflikt i Midtøsten, blant annet gjennom støtte til stedfortredere som Hizbollah og direkte deltagelse i Syria-krigen. På flere fronter er Iran i konflikt med Saudi-Arabia om regionalt hegemoni. Iran militære nærvær i Syria øker faren for krig med Israel og for første gang har det vært episoder med kamphandlinger mellom de to erkefiendene. Statsminister Benjamin Netanyahu er en av de få som støtter Trump i synet på Iran-avtalen, men den største risiko på kort sikt er at konflikten i Syria eskalerer.

Atomavtalen fra 2015 var et av de mest vellykkede eksempler på internasjonalt samarbeid for å hindre spredning av atomvåpen. Det største problemet med å forlate atomavtalen med Iran er at det ikke finnes noen plan B. Hverken Trump eller andre kritikere har noe overbevisende svar på hvordan verden blir tryggere uten en avtale.

Trump skaper en farlig usikkerhet. Ingen kan med sikkerhet si hva konsekvensene blir. Kan avtalen overleve uten USA? Vil Iran fortsatt respektere avtalen? Kan den reforhandles slik Trump antyder?

Uten en avtale kan Iran, om de ønsker, starte produksjon av atomvåpen. Presteskapet vil i så fall sikkert skylde på Trump ved å vise til at det var USA, ikke Iran, som først brøt avtalen.

Da øker faren for en storkrig. Og det siste regionen trenger er et kjernefysisk våpenkappløp mellom sjia- og sunnimuslimske nasjoner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder