Kraftutveksling – ikke krafteksport
Norsk strømforsyning er basert på rein og rikelig, billig vannkraft, og har i årtier vært det norske samfunnets fremste konkurransefortrinn og hele samfunnet er bygd på dette faktum. Sp i regjering må videreføre dette økonomiske fortrinnet.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.PER OLAF LUNDTEIGEN, stortingsrepresentant (Sp)
Dette forutsetter at vi fører en helhetlig politikk som sikrer at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge.
Norge er koplet sammen med vekselstrømnettet i Norden og tilknyttet vekselstrømnettene i Kontinental-Europa og De britiske øyer (UK) gjennom likestrømkabler.
Vårt nordiske vekselstrømnett gjennom kraftledninger til Sverige og Finland må brukes som i dag for å bistå hverandre med effekt og energi innenfor dagens fysiske kapasiteter.
Våre likestrømkabler til Danmark/Tyskland/Nederland og England har fått konsesjon for kraftutveksling og ikke krafteksport. Kraftflyten på likestrømkablene er styrbar i mengde og retning. Netto eksport fra Norge har samlet utgjort nær 30 TWh i 2021 og 2022. Dette var to år med moderat tilsig. En så stor netto eksport bidrar til tørrlegging (tømming) av norske vannmagasiner og driver opp strømprisene våre. Dette kan ikke fortsette!
Innenfor de tekniske begrensningene på kablene og tilførselsnettet på land praktiseres det i dag et markedsbasert prissystem i henhold til EUs grensehandelsforordning og tilhørende regler, som bestemmer hvilken vei strømmen går.
Dette systemet må endres, noe som for øvrig understøtter det EU–kommisjonens president Ursula von der Leyen har uttalt: Krisetiltak er ikke nok, hele Europas strømmarked må reformeres.
Dette løftet blir vanskelig å holde
Kraftutveksling gjennom likestrømkablene kan skje ved at Norge bistår med «effektstøtte» til Europa i perioder hvor Europa har høge priser som følge av eksempelvis lav vindkraftproduksjon. Det kan ikke tillates netto energieksport (effekt x tid) i en gitt tidsperiode når våre vannkraftmagasiner er under median nivå (NVE sin statistikk).
Dette gjelder spesielt det viktige NO2-prisområdet (Sørlandet) som alle likestrømkablene går ut fra. Statnett må fastsette kapasitetsgrenser for kraftutvekslingen gjennom likestrømkablene som ivaretar dette prinsippet.
Dette prinsippet kan avvikes i perioder med stort tilsig hvor produksjon for eksport er eneste mulighet for å utnytte tilsiget. På samme måte må importkapasiteten kunne tilpasses ekstreme vindforhold som presser prisene ned i våre naboland. Da er det naturlig med høy import.
Som i dag skal Statnett administrere kjøp og salg av strøm gjennom kablene. Denne form for kraftutveksling bør få Senterpartiet sin fulle støtte.
Et forsvar for et markedsbasert kraftsystem
Regjeringa må altså straks gi Statnett SF – som er et statsforetak eid av Olje- og energidepartementet – instruks for å iverksette denne prinsipielle bruken av likestrømkablene og få på plass et operasjonelt regelverk i samarbeid med sine internasjonale partnere. Dette må meddeles EU-kommisjonen og den britiske regjeringa.
Balansert utnyttelse av norske vannmagasiner, slik at Norge kan levere effekt når det trengs, er i alle lands interesse. Konsekvensen av denne systemendringen er at vi får en mer balansert utnyttelse av det norske produksjonssystemet, og at norske sluttbrukere av strøm derfor får mer stabile og forutsigbare, samt konkurransedyktige strømpriser.
Strømprisnivået framover vil derfor i hovedsak bestemmes i det norske/nordiske kraftmarkedet.
Dersom dette prisnivået ikke ivaretar Senterpartiets mål om stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser, må regjeringa gjennomføre nedskrivning av strømprisene for husholdninger og næringslivet.
