GLEMMER DE UNGE? – Realiteten i dagens mediebilde er at partiene ikke bare konkurrerer med hverandre i sosiale medier. De konkurrerer med rumpa til Sophie Elise (bildet), poseringene til Erling Haaland og middagsoppskrifter fra TikTokere, skriver Frida Marie Grande.

Debatt

Introvert politikk vinner ikke over rumpa til Sophie Elise

Er det de unge som er for dårlige til å holde seg oppdatert på politikk, eller er det partiene som bommer i forsøket på å engasjere?

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

FRIDA MARIE GRANDE, sosiale medier-rådgiver i Sannum & Bergestuen

Ved forrige Stortingsvalg var det i underkant av 65 prosent i aldersgruppen 20 til 24 år som gikk til valglokalene og stemte, mens de mellom 45 til 66 år lå hele 19 prosent høyere. Den laveste valgdeltakelsen i Norge finner vi altså blant unge voksne.

Tallene kan gi inntrykk av at mange unge ikke er interessert i politikk. Men det stemmer ikke. En fersk rapport fra Medietilsynet viser at en stor andel av unge under 26 år faktisk er mer positive til å motta politisk reklame enn resten av befolkningen, spesielt i sosiale medier.

Det er med andre ord en interesse der, de er bare ikke fornøyd med det innholdet de blir servert. Ifølge rapporten mente de blant annet at innleggene de fikk opp ikke møtte behovene deres, og hadde for lite informasjon om hva partiene faktisk sto for.

Denne opplevelsen har også jeg som er noen år eldre.

les også

Arbeiderpartiet størst i årets skolevalg - Frp har mest fremgang

Jeg har lenge lurt på hvorfor partiene ikke jobber hardere for å lage pedagogisk, engasjerende og nyttig innhold i sosiale medier. Min oppfatning er at de i altfor stor grad snakker til sine egne – den såkalte «menigheten». Verken språket, historiefortellingen eller grafikken engasjerer meg nevneverdig.

Dersom det ikke treffer en samfunnsengasjert 29-åring som meg, hvordan skal det da nå frem til førstegangsvelgerne?

Realiteten i dagens mediebilde er at partiene ikke bare konkurrerer med hverandre i sosiale medier. De konkurrerer med rumpa til Sophie Elise, poseringene til Erling Haaland og middagsoppskrifter fra TikTokere. Å vinne publikums oppmerksomhet er en knallhard kamp som krever dedikasjon og til en hver tid oppdatert innsikt om målgruppen du snakker til.

Inntil nylig jobbet jeg som sosiale medier-ansvarlig i Amnesty Norge, hvor jeg forsøkte å ta pulsen på nettopp denne målgruppen. Min erfaring er at mange norske ungdommer er veldig engasjerte, og at de ønsker å bli opplyst gjennom troverdige kilder i sosiale medier.

Utfordringen er at store kontoer som det er vanskelig å spore kilden til, ofte er raskere på ballen og flinkere til å engasjere, enn de politiske partiene.

les også

Trusler mot politikere truer demokratiet

Da jeg begynte i Amnesty i 2018, var også Instagram-kontoen vår preget av poster som henvendte seg til menigheten. Vi tok for gitt at folk allerede hadde god kunnskap om sakene vi pratet om, og jobbet ikke godt nok med å gjøre budskapene våre forståelige, og relaterbare, for «folk flest». 

Da vi tok grep og vendte blikket ut mot bredden av menneskene vi ønsket å engasjere, fremfor å snakke til noen få innvidde, kom resultatene raskt. Engasjementet mangedoblet seg, og titusenvis av nye følgere strømmet til. Suksessformelen var så enkel, men samtidig så vanskelig, som å kommunisere på målgruppens premisser. Vi bestemte oss for å forklare sakene våre på en pedagogisk og «tidsriktig» måte, både gjennom språk og grafikk, og fokuserte på at timing var avgjørende. Igjen; relevant innhold målgruppen kan relatere seg til, på et tidspunkt hvor de er mottakelig for budskapet.

I en kronikk på NRK Ytring fredag 4. september skriver student Helene Asphaug at mange unge bare «pynter seg» med politikk, og har et syltynt grunnlag for egne meninger. Asphaug mener rett og slett at sosiale medier har gjort ungdom politisk dumme – at de med Instagram, Snapchat og TikTok som nyhetskilder ikke får god nok innsikt i politikk og aktuelle nyheter.

Jeg er ikke enig i hvor ansvaret ligger. Politiske partier kan stikke hodet i sanden og vente på at de unge etter hvert skal bli voksne nok til å forholde seg til deres politiske kommunikasjon. Eller de kan gjøre som andre virksomheter som tar kommunikasjon med unge på alvor; bruke tid og ressurser på å lage innhold de faktisk trenger og ønsker.

Tar partiene dette på alvor, og gjør politikk til noe som faktisk angår de yngre, er jeg sikker på at de ville sett langt bedre resultater. Det er på tide at partiene gjør seg fortjent til oppmerksomhet fra de unge velgerne.

Publisert:

Mer om

Stortingsvalget 2021

Sosiale medier

Kommunikasjon

Sophie Elise

Tiktok

Flere artikler

  1. Det røde landet

  2. Minister reklamerte for eks-kollegers PR-byråer

  3. Vill kamp om velgerne på venstresiden

  4. Støre om rødgrønt kaos: Det er ikke rødgrønt kaos

  5. California-guvernør på vei mot knusende seier

Fra andre aviser

  1. Slik er den nye digitale offentligheten

    Aftenposten
  2. Valg er vår viktigste demokratiske prosess. Det kan trues utenfra.

    Aftenposten
  3. Sjokkmåling! Kollaps! Valgforskeren stoler på meningsmålinger, men ikke alltid på tolkningen av dem.

    Aftenposten
  4. Amedia er ingen trussel mot mediemangfoldet

    Aftenposten
  5. Innvandrervelgerne har vært viktig for Ap. Men forblir de like lojale?

    Aftenposten
  6. Før var de kritiske journalister. Så ble de spinndoktorer. Hva skjedde på veien?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no