• Dagen da tryggheten ble borte

    En enkelt hendelse kan endre historiens gang.

    Terrorangrepene på USA 11.9.2001 var en slik hendelse.

    Publisert 11. september, kl. 11:21

  • 20 år etter den mørkeste dagen lider USA av langtidsvirkninger.

    Nederlaget i Afghanistan forsterker nasjonens traumer.

    Terroren utløste en krig som fortsatt pågår.

    Den etterlot sår som ennå ikke er leget.

  • Og et sted på veien mistet amerikanerne det mest verdifulle –

    det som holdt dem oppe i de vonde septemberdagene for 20 år siden:

    Samholdet og idealene.

  • 11/9 har brent seg fast i minnet til alle som opplevde dagen, uansett hvor en befant seg.

  • Selv var jeg i New York, på jobb for VG. På vei over Manhattan møtte jeg en eldre mann.

    Han var helt dekket av grått støv.

    Han tok meg hardt i armen og sa: Dette er Pearl Harbor på nytt.

    Dette betyr krig.

    Han var gammel nok til å huske det japanske angrepet som brakte USA inn i andre verdenskrig.

    Han forsto umiddelbart at vi var vitne til starten på en ny krig.

  • Snart snakket alle om at krig var uunngåelig.

    Alle som befant seg i nærheten av Ground Zero da tårnene falt ble dekket av det samme støvet.

    Mange av dem ble merket for livet.

    Noen satt skjelvende i gaten, hvite i ansiktet. Den eneste farge var i blodet fra de sårede.

  • Jeg vasset i dyp aske inn mot stedet der World Trade Center hadde stått.

    Det var som å gå i tett tåke.

  • Alle kjente holdepunkter, alle farger og nyanser var borte.

    Det var lett å gå seg vill.

    I krigens tåke skulle USA senere gå seg vill, både i Afghanistan og Irak.


Ti år senere besøkte jeg de tre åstedene for terroren på ny. Noen ord ble stadig gjentatt av dem jeg møtte. 11. september forandret alt. Ingenting ble som før. Tryggheten var borte.

20 år siden terrorangrepet i USA: Dagen som endret alt

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel

I 1990-årene var USA verdens eneste supermakt. Det var gode økonomiske tider og den amerikanske statsgjelden var i ferd med å bli nedbetalt.

Jeg skrev den gang at det var en ganske sorgløs og selvtilfreds nasjon som feiret tusenårsskiftet.

Vel 20 år senere sier et flertall av amerikanerne i en undersøkelse fra ABC News at de ser med pessimisme på landets fremtid. Nasjonen er mer forgjeldet enn noensinne.

Enda større er den politiske krisen.

6. januar ble landets nasjonalforsamling stormet av tilhengerne til den forrige presidenten.

De ville stanse godkjenningen av et demokratisk valg.

STORMET KONGRESSEN: Trump-tilhengere angrep kongressbygningen i Washington D.C. den 6 januar i år.

Ingen land har mistet flere mennesker i pandemien enn USA. Men tilliten til myndighetene er så lav at et stort mindretall nekter å la seg vaksinere.

I dagene etter 11/9 sto amerikanerne sammen, i sorg, sinne og patriotisme. De allierte viste solidaritet og tok i bruk NATOs artikkel 5. Angrepet mot USA var å anse som et angrep mot oss alle.

I USA svarte 86 prosent at president George W. Bush gjorde en god jobb. I oktober 2001 sa 60 prosent av amerikanerne at de hadde tillit til landets myndigheter.

I år sier bare 24 prosent det samme, ifølge forskningsinstituttet Pew.

På ettermiddagen 11. september så jeg bygningsarbeidere som hadde forlatt sine arbeidsplasser marsjere i samlet flokk på West Street til Ground Zero for å hjelpe til i redningsarbeidet.

Slitne brannmenn i New York 13. september 2001.

Utallige frivillige stilte opp for å hjelpe. I alt det vonde var det en trøst.

Det ga et håp om at USA ville reise seg fra asken, ta vare på fellesskapet og leve opp til høye idealer.

SØRGET SAMMEN: Tusenvis av mennesker samlet seg ved Union Square for å sørge etter tragedien. Dette bildet ble tatt 18. september 2001.

Men i dag fremstår USA splittet og politisk svekket.

Det mest skremmende er at et stort mindretall ikke anerkjenner resultatet av et demokratisk valg.

Et bilde på dagens dystre virkelighet er at sikkerhetsmyndighetene varsler om økt fare for vold og terror 11. og 18. september. Ekstremister kan velge å slå til på symbolsk viktige dager som 11/9.

Syv dager senere planlegger meningsfeller av de som stormet Kongressen 6. januar å protestere samme sted.

Sikkerhetsdepartementet oppgir at den ekstreme retorikken på internett er svært lik den som ble brukt før 6. januar i år. Det oppfordres til vold mot et system som er ødelagt. Ta med galgene, heter det.

George W. Bush opplevde at oppslutning falt fra det høyeste til det laveste nivå som er målt, fra nesten 90 prosent høsten 2001 til under 25 prosent mot slutten av hans presidenttid.

George W. Bush talte til massene sammen med brannmenn i ruinene etter World Trade Center den 14. september 2001.

Et flertall i befolkningen støttet innledningsvis de to krigene han startet. Men tålmodigheten tok slutt. Ifølge Pew mener 69 prosent av de spurte at USA mislyktes i Afghanistan.

Et flertall vendte seg også mot krigføringen i Irak. Og selv om de fleste amerikanere mener det var riktig av president Joe Biden å hente styrkene hjem fra Afghanistan er et flertall kritisk til måten det skjedde på.

Osama bin Laden tapte alt, også til slutt sitt eget liv. Men han påførte likevel USA uopprettelig skade. Han fikk USA involvert i kostbare og langvarige kriger i Midtøsten og Afghanistan.

Forløperen til den såkalte islamske stat (IS), al-Qaida i Irak, ble til etter at USA invaderte Irak. IS har siden mistet kontrollen over land, men deres terrorceller utgjør fortsatt en stor trussel.

De siste amerikanske styrkene har kommet hjem fra Afghanistan. Langt på vei med uforrettet sak. Taliban har gjenerobret landet. al -Qaida er fortsatt i Afghanistan og IS viser seg i stand til å utfører store terrorangrep.

USA er ute av landet, men krigen mot terror fortsetter, i mange former og på alle kontinenter.

Frihetsgudinnen, foran NYC skyline, 11. september 2001.

11/9 er en sorgens dag.

For alt som skjedde på den forferdelige dagen. For nesten 3000 uskyldige mennesker som ble terrorens ofre. Og for de langt flere som ble drept i krigene som fulgte.

I bokhyllen har jeg den tverrpolitiske granskningsrapporten om 11. september. I forordet vises det til at amerikanerne fant sammen den dagen.

Det uttrykkes et håp om at de fryktelige tapene som beskrives i rapporten vil føre til noe positivt: Et Amerika som er tryggere, sterkere og klokere.

Det ser dessverre ikke slik ut i dag.

Publisert: