Kommentar

Historisk mangfoldig storting

Av Shazia Majid

MANGFOLDIG: Seher Aydar (f.v.), Marian Hussein, Kamzy Gunaratnam, Lan Marie Berg, Abid Raja, Mudassar Hussein Kapur og Himanshu Gulati

Aldri før har så mange nordmenn med innvandrerbakgrunn kommet inn på Stortinget. Det er en seier for det norske demokratiet.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Jeg husker da Høyres Afshan Rafiq kom inn på Stortinget i 2001. Nøyaktig 30 år etter at de første pakistanerne kom til Norge.

Hun var Norges første stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn (se rettelse nederst i teksten). Å se henne på Stortinget endret noe i meg, og mange som meg.

Det er mulig. Du kan nå til topps i det norske samfunnshierarkiet, selv om du har innvandrerforeldre fra Pakistan, er muslim og kvinne.

Det viste, ikke bare at «vi» har det i oss – men at Norge har det i seg å ta oss imot.

REKORDMANGE: Antall stortingsrepresentanter som har innvandrerbakgrunn doblet seg med årets valgresultat. Her Marian Hussein (SV).

En norsk politiker

I dag er det å være nordmann blitt et videre begrep. Det rommer flere identiteter og kulturelle bakgrunn.

«Minoritetspolitikere» er først og fremst norske politikere. De er først og fremst nordmenn. Nattens valg er et bevis på dette.

I dag tar vi det for gitt at Abid Raja kan bli kulturminister, slik Hadia Tajik ble Norges første (kultur) minister med etnisk minoritetsbakgrunn.

De som er yngre enn min generasjon innvandrerbarn ser på det som sin medfødte rett at de skal ha tilgang til maktens innerste korridorer på linje med alle andre.

Historisk storting

Kanskje lar de seg ikke engang bevege av følgende:

Norge har nettopp valgt inn elleve stortingsrepresentanter med innvandrerbakgrunn.

Det er historisk. Aldri før har vi hatt så mange med innvandrerbakgrunn på Stortinget.

Og aldri før har vi hatt så mange kvinner med slik bakgrunn på Stortinget.

Vi har fått inn Seher Aydar (Rødt), Lan Marie Berg (MDG) og Marian Hussein (SV). Og vi har fått inn Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik fra Ap.

Dette er ikke bare det mest flerkulturelle storting vi noensinne har hatt – det er også en kvinnerevolusjon (se faktaboks).

FEIRER MED LAGET: Sri-lankisk fødte Kamzy Gunaratnam er inne på Stortinget. Her feirer hun med partikolleger på valgvaken i natt.

En kvinnerevolusjon

Norge har fått sine første kvinnelige stortingsrepresentanter født i Somalia, Kurdistan og Sri Lanka. Alle inn på direktemandat ved et stortingsvalg. De slår følge med ringreven Tajik, med foreldre fra Pakistan, og som har sittet på Tinget i 11 år.

Viktigheten av denne lille, men store gruppen kan ikke underspilles. Stengslene er mange, særlig for etniske minoritetskvinner. Og særlig de som tilhører patriarkalske miljøer.

Det regner glasskår fra alle lag med glasstak som ble brutt i natt.

Det beveger kanskje ikke de yngste. Men det rører slike som meg. Som tidlig ble fortalt at kvinner ikke skal tale i forsamlinger. Og at Norge egentlig ikke har plass til oss.

Representasjon betyr noe

Disse kvinne, og de seks mennene inntar Stortinget for å representere sine partier. Partienes politikk. Det er det som blir jobben deres, og det er det de vil bli målt på. Slik sett er hudfarge og bakgrunn uvesentlig.

Men de representerer noe mer. Om de vil eller ikke.

De representerer sin klassetilhørighet, de representerer sin bydel og bygd – og de representerer sin flerkulturelle bakgrunn.

De har med seg erfaringer, kunnskap og perspektiver ingen andre har. De har fått det fra sine foreldre, fra det landet foreldrene deres kom fra, fra det miljøet de tilhører, fra den religionen de bekjenner seg til, fra den oppveksten de har hatt som brune barn i Norge, fra den klassereisen de har tatt.

Det er derfor de betyr så mye. Det er derfor representasjon betyr så mye.

Det er derfor det er så viktig med flere kvinner, flere minoriteter, flere samer, flere funksjonsnedsatte, flere med ulike religioner og ulik legning. På alle arenaer hvor beslutninger tas.

Kompetanse er ikke bare skolepapirer og partipolitisk arbeid. Det er alt det sammensatte mennesket bringer til bords.

FOR RØDT: Seher Aydar, her sammen med partileder Bjørnar Moxnes, blir første norske kvinne født i Kurdistan på Stortinget. Her går hun trappene opp til vandrehallen på valgnatten.

Nesten i mål

Det nye Stortinget er derfor et bevis på et Norge som beveger seg med tiden.

Vi er ikke i mål. Men vi er heller ikke langt unna. Skulle Stortinget vært et fullstendig speilbilde av Norge, skulle det vært 13 og ikke 11 representanter med bakgrunn fra Asia og Afrika. Og hele 25 med innvandrerbakgrunn totalt.

Men vi er på vei. Og vi tok et voldsomt byks i natt. Mer enn dobling, fra fem til elleve representanter med etnisk minoritetsbakgrunn.

Veien hit har vært lang og den har vært hard. Og det har tatt 50 år å komme hit.

De som gikk først

Afshan Rafiq er kanskje den første som kom inn på Stortinget, men hun i likhet med alle etter henne, står på skuldrene til de som gikk først. Sliterne fra foreldregenerasjonen.

De som ble stemmesankere og lokalpolitikere, men aldri klarte å bryte glasstaket inn til nasjonalpolitikken.

Disse som stanget hodet mot etablerte strukturer i egne partier. Som aldri kom høyt nok opp på stemmeseddelen. De som kanskje snakket norsk med aksent, men som hadde vist en stayervilje av de sjeldne.

De kan takke «fremmedarbeiderne» og pakistanerne Naushad Ali Qureshi (SV), Khalid Mahmood (H) og inderen Mohan Singh Varma (H). Som alle ble de første med ikke-vestlig bakgrunn som i 1983 ble valgt inn i et norsk by/kommunestyre.

1983 var for øvrig første gang «fremmedarbeidere» kunne avgi stemme. Så det var et kunststykke å komme inn på første forsøk. Så fulgte navn som Athar Ali, Aslam Ahsan, Akhtar Chaudhry, Bashe Musse og mange flere.

GIKK OPP STIEN: Khalid Mahmood var en av de første politikerne med innvandrerbakgrunn som slo gjennom. Her fra Høyres landsmøte i 1996.

Ny generasjon, nye rollemodeller

De forble lokalpolitikere. Mange av dem tilsidesatt.

Den nye generasjon finner seg ikke det. De søker makt og innflytelse. Partiene løfter dem opp og frem og velgerne har vist dem tillit. En norsk politiker er en norsk politiker. Uansett bakgrunn.

Det skal vi feire. For det viser et inkluderende samfunn.

Samtidig som det viser at innvandrerbefolkningen har vokst så pass at selv om få stemmer, så har de makt til reell påvirkning.

Ny generasjon har fått nye rollemodeller. Om fire år settes kanskje ny rekord.

Rettelse: VG skrev først at Afshan Rafiq var Norges første stortingsrepresentant med minoritetsbakgrunn. Det rette er at hun var den første med innvandrerbakgrunn (fra ikke-vestlig land). Den første stortingsrepresentanten med etnisk minoritetsbakgrunn var samiske Isak Saba som ble valgt inn på Stortinget i 1906. Rettelsen ble lagt inn 15. september kl 12.02

Publisert:

Les også

  1. Valgresultatet – kort oppsummert

    Ap-leder Jonas Gahr Støre blir Norges nye statsminister og kan få sin drømmeregjering med Ap, Sp og SV, mens både KrF og…
  2. Støre etter valgseieren: Har snakket med Vedum og Lysbakken

    Snart kan Støre pakke kofferten, sette kursen mot statsministerboligen og kaste Erna på dør.
  3. Solberg etter valgnederlaget: Dette skjer nå

    Avtroppende statsminister Erna Solberg har orientert kongen om at hun vil levere sin avskjedssøknad etter valgnederlaget.

Mer om

Shazia Majid

Stortingsvalg

Kamzy Gunaratnam

Abid Raja

Hadia Tajik

Politikk

Innvandring

Flere artikler

  1. Dobbelt så mange med innvandrerbakgrunn valgt inn: – Ikke lenger et hinder

  2. Innvandrer søker parti

  3. Minoritetsungdom forlater Ap

  4. Nyhetsquiz uke 37

  5. Hadde leilighet i Oslo – fikk pendlerbolig fra Stortinget

Fra andre aviser

  1. VG skrev om politikeres «etnisitet». Nå beklager de. Hva skal vi kalle politikere med røtter i utlandet?

    Aftenposten
  2. Ap-topper mener Oslo-politiet bør dele ut kvittering til dem de stopper – søker om prøveordning

    Aftenposten
  3. Oslopolitikere må kjempe hardere for Oslo

    Aftenposten
  4. Hadde leilighet i Oslo – fikk pendlerbolig fra Stortinget

    Aftenposten
  5. Støtter forslag om å endre «rasismeparagrafen»: – Hetsen mot oss viser behovet

    Aftenposten
  6. Markerte terrorangrepet for to år siden: – Det har påvirket hverdagen til moskeen og muslimer generelt

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no