VARM STØTTE: – Jonas har leda Arbeiderpartiet i en retning som mer enn på svært lenge er i tråd med partiets sjel og røtter: på lag med vanlige folk i by og bygd over hele land, skriver Yngve Hågensen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Debatt

Yngve Hågensen: − Jonas er arbeidsfolkets mann

Kan Jonas Gahr Støre, med sin bakgrunn, være leder for arbeidsfolkets parti? Visst faen kan han det!

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

YNGVE HÅGENSEN, tidligere LO-leder

Foto: Janne Møller-Hansen

Jeg har vært med ei stund, for å si det sånn. Jeg har levd et liv i arbeiderbevegelsen. Det er det rette ordet. Fra jeg som ung begynte på papirfabrikken Saugbrugs i Halden og kom inn i fagforeninga der, til jeg seinere ble LO-sekretær og til slutt LO-leder, følte jeg meg alltid som del av noe større enn fagbevegelsen. Jeg var del av arbeiderbevegelsen.

Arbeiderbevegelsen bestod av oss som gikk på jobb hver dag og gjorde vår plikt, men som også krevde vår rett. Hver for oss stod vi svakt, men sammen ble vi sterkere. Fagforeninga var nærmeste redskap. Styrken ble større ved at vi hadde et riksdekkende forbund. Enda større ved at forbundene stod sammen i LO, ved at fabrikkarbeideren og hjelpepleieren gjorde felles sak. Men det stoppa ikke der.

les også

LO slår ring om Støre: – Ballen er lagt død

Hele veien visste vi at vi også hadde vårt eget parti – Arbeiderpartiet. Arbeidsfolkets parti. Et parti som stod på vår side, med styrke til å vinne regjeringsmakt, med styrke til å lede landet. Det var sammen med dette partiet at fagbevegelsen ble arbeiderbevegelsen. Og det var denne bevegelsen som i fellesskap løfta landet til det det har blitt: et land der vanlige folk har trygghet, verdighet og frihet til å leve gode liv.

Påstanden om at dette var før, ikke nå, har jeg hørt så lenge jeg kan huske. Og med jevne mellomrom dukker det opp andre partier som hevder at de er det nye Arbeiderpartiet. På 1970-tallet var det AKP (m-l), forløperen til Rødt, som hevda at Arbeiderpartiet og LO hadde svikta, og at de var arbeidsfolks sanne representanter. Seinere kom Carl I. Hagen og hevda at Frp var det nye Arbeiderpartiet. Høyre prøvde seg med noe lignende for noen år siden. Og nå er det Senterpartiet, det gamle grunneierpartiet, sin tur til å påstå dette.

Slike forsøk kommer og går, men Arbeiderpartiet består. Som vanlige arbeidsfolks konsekvente forsvarer. Det har vi sett bare det siste året. Mens andre har vært mer eller mindre fraværende, har Arbeiderpartiet fra første stund gått i front for dem som har blitt hardest ramma av pandemien: ansatte i hotell, reiseliv, uteliv og andre bransjer. Ledigheten er skyhøy. Partiet, med Jonas i spissen, har kjempa fram økte dagpengesatser, forlenga permitteringsordninger og pressa på for kompensasjonsordninger som kan redde arbeidsplasser.

les også

Ny katastrofemåling for Ap: Sp fem prosent foran

Likevel spør noen: Kan Jonas, med sin bakgrunn, være leder for arbeidsfolkets parti? Visst faen kan han det. Jeg husker 1970- og -80-tallet. Da var Olof Palme leder for Arbeiderpartiets søsterparti i Sverige. Han kom fra adelen! Likevel ble han en av de beste statsministrene svenske arbeidsfolk har hatt. Fordi han var en statsmann som kunne styre et land i en urolig verden, samtidig som han brydde seg om andre enn seg sjøl.

Der har du også Jonas: en statsmann som kan styre et land i en urolig verden. Og som står for en politikk han sjøl vil tape på økonomisk, fordi han mener det er rettferdig. Fordi han vil sette vanlige folk først. Fordi han bryr seg om andre enn seg sjøl. Det er akkurat det Norge trenger nå. Og slik adelsmannen Palme var arbeidsfolkets mann i Sverige, fordi han leda arbeidsfolkets parti, er Jonas arbeidsfolkets mann i Norge, fordi han leder arbeidsfolkets parti her.

Til slutt: Jeg har kjefta mye på Arbeiderpartiet opp gjennom åra, som man gjør med gode venner. Det har også vært perioder der jeg har vært urolig for partiets kurs. Jeg er ikke der nå. Tvert imot ser jeg at Jonas har leda Arbeiderpartiet i en retning som mer enn på svært lenge er i tråd med partiets sjel og røtter: på lag med vanlige folk i by og bygd over hele landet. Og godt er det, for nå trenger arbeidsfolk partiet sitt mer enn på lenge.

Husk at arbeiderbevegelsens seire aldri var noen selvfølge. De kom gjennom strid, de kom gjennom klok styring og bygging stein på stein. Det har gitt oss et land der vanlige arbeidsfolk kan leve gode liv. Men seirene er aldri vunnet en gang for alle. Høyrekreftene kverner videre, og presser på for økte forskjeller, privatisering og svekkelse av organisert arbeidsliv.

Da kan vi ikke sove på post. Da kan vi ikke la oss rive med av sjarm og lettvint prat. Da må vi slå ring om redskapet fagbevegelsen og norske arbeidsfolk har hatt gjennom mer enn 130 år: sitt eget parti. Arbeiderpartiet. Det kan ingen erstatte.

Publisert:

Les også

  1. Jeg tok feil om Trump i 2016

    Jeg trodde Trump ville dempe seg som president. Nå må vi gå i oss selv om hvordan vi kunne bidratt til å stanse dette…

Mer om

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartiet (Ap)

Arbeidsliv

Landsorganisasjonen (LO)

Olof Palme

Flere artikler

  1. Ap er ikke et parti

  2. «Prosjekt Jonas»

  3. Trygve og folket i Oslo-bygdene

  4. Enda en krisemåling for Ap - Sp fosser frem i Oslo

  5. Jeg tok feil om Trump i 2016

Fra andre aviser

  1. Oskar Hedins liv ble ødelagt av kampen mot Arbeiderpartiets maktapparat

    Aftenposten
  2. Støre om fremtiden som Ap-leder: – Det er klart at jeg gjør meg mine tanker

    Aftenposten
  3. Debatt: – Fagforeningene har vært med å skape deltidsjobbene i helsevesenet

    Bergens Tidende
  4. Oslo før: Slik kom det første juletreet til Oslo

    Aftenposten
  5. På innsiden av Google-opprøret

    Bergens Tidende
  6. Biden får den vanskeligste oppgaven en amerikansk president har hatt siden Vietnamkrigens tid

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no