Den manipulerte viljen

I vår tid utfordres den menneskelige viljen på helt nye måter. For hva skjer med viljen og friheten vår når bioteknologi og informasjonsteknologi møtes i et forsøk på å endre og manipulere oss?

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen

Tanken om den menneskelige friheten har alltid stått sterkt i den kristne tradisjonen. Friheten gjør oss ansvarlige for våre handlinger. Dette finner vi utallige spor av i Bibelen. Gud holdt Adam ansvarlig etter synden i Edens hage, og Kains drap på sin bror Abel fikk konsekvenser. En handling som er villet, tilregnes derfor den som har utført gjerningen.

Selv om mennesket er ansvarlig, skjelner kirken mellom handlinger som er intendert, og handlinger som er et resultat av forsømmelser. Handlingens konsekvenser kan være alvorlige nok i begge tilfeller, men kan bedre tåles dersom de i utgangspunktet ikke var villet av den som handler.

Kirken er selvsagt klar over at friheten har sine begrensninger og er feilbarlig. Utallige erfaringer fra historien og fra kirken selv, vitner om det. Mennesket har ikke bare brukt sin frihet til det gode, men også til ulykke og undertrykkelse.

Likevel holder kristen tradisjon frem at det å foreta et valg, å velge ut fra grunner som er ens egne, er et adelsmerke hos mennesket, og berører selve kjernen i vår likhet med Gud.  

Men i vår tid ser vi tendenser til utviklingstrekk som endrer selve premisset for denne likheten med Gud. For hva skjer når menneskets frihet settes i spill, og når valg vi foretar er bestemt av andre aktører enn oss selv? Ja, hva skjer når vår vilje, våre ønsker og lengsler kan manipuleres og endres?

Det er slike spørsmål historikeren Yuval Noah Harari prøver å gi svar på i boken 21 tanker for det 21. århundre, og han tegner et dystert fremtidsbilde. Harari ser tendenser til en utvikling som har kraft i seg til å rasere hele det liberale demokratiet, og sette menneskets frihet ut av spill. Intet mindre. Hans agenda er derfor å fremheve truslene og farene ved sammensmeltingen av bioteknologi og informasjonsteknologi, og han mener altfor få politikere og andre tenkende mennesker har tatt inn over seg de omveltningene vi står overfor i nær fremtid.

Ikke bare vil det ramme arbeidslivet og hvordan vi tenker om rettferdighet og likhet. Sammensmeltingen av disse to teknologiene vil også få store konsekvenser for menneskets frihet, menneskets evne til å foreta valg, og menneskets autonomi.

Det moderne mennesket er utsatt, hevder Harari. Det er nærmest umulig å ikke levere betydelig informasjon om seg selv til aktører som kanskje ikke har vårt beste i tankene. At Storebror ser deg, er alvorlig nok. Men dersom våre valg og ikke minst våre følelser blir påvirket og bestemt ut fra stordata-algoritmer som har fanget opp hva vi interesserer oss for, hva vi lytter til og hva vi ser på, vil det kanskje på sikt være mulig å hacke seg inn på vårt indre liv. Ifølge Harari er vi i hvert fall på god vei mot et slikt samfunn.

Vi ser en slik utvikling innenfor medisinen. Mange av de viktigste helseavgjørelsene tas i dag på grunnlag av beregninger datamaskiner har gjort. Vi scannes og testes, måles og overvåkes. Dette bidrar til at leger og forskere kan anbefale bedre behandling, bedre kosthold tilpasset den enkelte pasient, og kanskje også et bedre treningsprogram som tar hensyn til vårt DNA og vår personlighet.

Med en liten biometrisk sensor, for eksempel inne i kroppen din, kan helsen din hele tiden overvåkes, og det gir uante muligheter. Denne «indre» overvåkingen har selvsagt sine skyggesider. For hva gjør vi med dem som fremdeles vil være friske til de faktisk er syke? Altså de som ikke vil delta i denne overvåkningen av kroppens funksjoner.

For hvorfor skal forsikringsselskap og samfunnet for øvrig ta vare på dem som ikke vil følge systemets spilleregler? Under dekke av at man kan oppdage helseproblemer på et tidlig stadium er det bare et tidsspørsmål før den faktiske friheten knyttet til disse spørsmålene står i fare, hevder Harari. Og kobler man disse biometriske dataene med informasjonsteknologiens uante muligheter til å samle inn informasjon om alle dine bevegelser, aktiviteter, ønsker og drømmer, ja, da er det kanskje ikke vanskelig å se for seg at grunnleggende menneskerettigheter som rett til liv, frihet og personlig sikkerhet står i fare.

Selv om få av kirkens menn og kvinner har beskjeftiget seg med slike store moderne samfunnsmessige utfordringer, tar den kristne tradisjonen til orde for at i møte med teknologiske og bioteknologiske utfordringer, er det avgjørende at fremskrittet alltid må tjene mennesket og personens frihet. Hvis ikke, kan det ikke anerkjennes som fremskritt.

Tidligere pave Benedikt XVI påpeker at det finnes en nær sammenheng mellom overdreven fremtidstro og et funksjonalistisk menneskesyn. Derfor er det sentralt for kirken å løfte frem den mystiske dimensjonen ved menneskets eksistens. Mennesket er alltid mer enn det som kan fanges opp av stor-data og bioteknologiske nyvinninger. Dersom mennesket blir redusert til objekter for kontroll og utnyttelse, er det på tide at kirken og alle mennesker av god vilje tar til motmæle.

Fra et kirkelig perspektiv kan mennesket aldri reduseres til noe som kan måles, veies og overvåkes. Det er for sammensatt til det. Menneskets adelsmerke er dets frihet, og dersom noen forsøker å manipulere og endre betingelsene for den, rammer det ikke bare mennesket selv, men også dets forhold til det guddommelige: Menneskets likhet med Gud.