VALGET VOKTES:Velgere i kø utenfor et valglokale i det sentrale Kairo.
VALGET VOKTES:Velgere i kø utenfor et valglokale i det sentrale Kairo. Foto: FETHI BELAID / AFP

Våren som ikke kom

MENINGER

En farse av et presidentvalg, et blodig anarki og en borgerkrig som raser på det åttende året. Det er en dyster statusrapport fra den arabiske våren.

leder
Publisert:

I Egypt, der president Abdel Fattah al-Sisi i dag blir gjenvalg uten reell opposisjon, er undertrykkelsen hardere enn før revolusjonen i 2011. I et splittet og ødelagt Syria fortsetter krigen i ruinene. Diktaturet i Libya ble erstattet av et blodig kaos. Jemen ødelegges i en krig som involverer Saudi-Arabia og Iran.

Etter at president Hosni Mubarak ble styrtet i den arabiske våren i 2011 var det et håp om en bedre fremtid i den mest folkerike arabiske nasjon. Egypts første demokratiske presidentvalg sted i 2012 med 13 kandidater fra hele det politiske spektrum. Islamisten Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskap vant og ble landets første president uten militær bakgrunn. Brorskapet misbrukte muligheten, uroen fortsatte og etter bare ett år grep de militære makten i et kupp. Siden har tidligere feltmarskalk al-Sisi vært Egypts sterke mann.

al-Sisi vant presidentvalget i 2014 på å love folk frihet og stabilitet. De fikk ingen av delene og i år er det ingen reell motkandidat, bare en sent påmeldt politiker som støtter presidenten.  Ingen taler opposisjonens sak. Deres ledere er fengslet eller har fått munnkurv. Spørsmålet er bare hvor mange av Egypts 60 millioner stemmeberettigede som avlegger stemme. Dette er et regime med nulltoleranse for dissens. Egypt er tilbake der de var før 2011, bortsett fra at undertrykkelsen av opposisjonelle er blitt hardere og terrortrusselen større.

I begynnelsen på den arabiske våren krevde folk både brød og demokrati.Unge arabere krevde både økonomiske muligheter og personlig frihet. I stedet fikk de maktmisbruk, vold og kaos. Såkalte sterke menn, støttet av mektige militære styrker, gjør comeback. Det løser ingen av de utfordringer som skapte grobunn for den arabiske våren. I den arabiske verden er 60 prosent av befolkningen under 30 år. I fjor var arbeidsledigheten for unge 28 prosent. Mange har verken arbeid, frihet eller fremtidshåp.

Hadde det ikke vært for Tunisia, landet der det første vårtegnet viste seg, ville det bare vært mørke utsikter. Tunisia ble hardt rammet av terror i 2015 og har store økonomiske utfordringer, men håpet om en bedre fremtid består. Tunisia er et demokratisk forbilde for arabiske land med frie valg og politiske partier som klarer å samarbeide. De fortjener politisk og økonomisk støtte fra vennligsinnede land.

Her kan du lese mer om