På tide å snakke sammen

MENINGER

I den demilitariserte sone ved verdens farligste grense møtes i morgen representanter for Nord- og Sør-Korea. Det kan bli et gjennombrudd, men kan også vise seg å bli et blindspor.

kommentar
Publisert:

Faren for en ny krig på den koreanske halvøy har økt de siste årene. Nå som Nord-Korea er blitt en atomvåpenmakt vil konsekvensene av krig bli ubeskrivelig katastrofale. I en tid hvor det slynges ut gjensidige trusler om utslettelse finnes det en million gode grunner til å forsøke en dialog.

I stedet for gjensidige trusler med masseødeleggelsesvåpen må det finnes et rom for diplomati. Forhandlingsrommet er ved landsbyen Panmunjom, på grensen mellom nord og sør.

Med tanke på hvordan Nord-Koreas diktator Kim Jong-un opptrer er det liten grunn til overdreven optimisme. Han sa i sin nyttårstale at han har en “atomknapp” på sitt skrivebord. Men han la til at han var åpen for dialog med Sør-Korea, for første gang på mer enn to år. Nå vil han også sende nordkoreanske idrettsutøvere til de olympiske vinterlekene i Sør-Korea i februar

Sør-Koreas nye president Moon Jae-in har ventet på en slik åpning. Han har for lengst invitert nord-koreanere til OL. Og kanskje kan idretten fungere som en døråpner for politiske samtaler. Moon foreslo raskt et mellom høytstående representanter for de to koreanske statene. Kim var enig og gjenåpnet den direkte telefonlinjen mellom partene. USA og Sør-Korea utsetter en planlagt militærøvelse. Samtidig har Canadas og USAs utenriksministre invitert til et toppmøte om Korea i Vancouver, der også Norge er blitt invitert. Plutselig er det bevegelse på den diplomatiske front.

Det som behøves er tålmodig og utholdende diplomati. Spørsmålet er om dette passer personlighetene til de som for tiden har hovedrollene i det koreanske drama. De viktigste aktørene er Kinas president Xi Jinping, USAs president Donald Trump, Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-Koreas diktator Kim Jong-un.

Xi har gradvis samlet all makt i egne hender og er den sterkeste kinesiske leder på flere tiår. Han tenker langsiktig og strategisk for at Kina skal blir den ledende supermakt, først i Asia og dernest i verden.

Ingenting tyder på at han har til hensikt å innfri Trumps ønske om at kineserne skal avvæpne Nord-Korea. Kina trenger Nord-Korea som en buffer mot amerikansk innflytelse i regionen.

Trump er uerfaren på den internasjonale scene og ble så smigret over all den pomp og prakt han møtte i Beijing at han et øyeblikk lot til å glemme alt han hadde sagt til sine velgere om Kinas økonomiske “voldtekt” av USA. Hans utenrikspolitikk er flyktig og uforutsigbar. Det mest skremmende med Trumps Twitter-meldinger om Korea er at de er både barnslige og truende på samme tid: - Min atomknapp er større enn din.

Kim er en hensynsløs diktator som henretter medlemmer av sin egen familie, undertrykker sitt folk og trosser hele verdenssamfunnet ved å utvikle atomvåpen og langdistanseraketter. Nå som Nord-Korea er blitt en atomvåpenmakt kan Kim forsøke å bruke forhandlinger for å slå en kile mellom Sør-Korea og deres viktigste allierte, USA.

Moon Jae-in ble Sør-Koreas president i mai. Han har konsekvent tatt til orde for forhandlinger med regimet i Nord-Korea, både før og etter at han ble president i mai. Moon understreker at selv om han søker fred må det skje på grunnlag av en sterk forsvarsevne. Han vet at han må ivareta alliansen med USA og at de internasjonale sanksjonene mot Nord-Korea begrenser hans handlingsrom. Han kan ikke alene gi store innrømmelser.

Torsdag la Trump ut enda et Twitter-melding om Korea hvor han tar æren for at samtaler kommer i gang. Det kommer fra en president som i fjor irettesatte sin egen utenriksminister, Rex Tillerson, for at han “kastet bort tiden” med å forsøke å få til forhandlinger.

-Er det virkelig noen som tror at forhandlinger og dialog ville kommet igang mellom Nord- og Sør-Korea hvis det ikke var for at jeg var bestemt, sterk og villig til å forplikte vår totale “makt” mot Nord?

Det oppmuntrende er at Trump avslutter sin melding med å skrive at “samtaler er en god ting”. Når han tar æren bør det bety at han vil gi forhandlingene en sjanse. Trump kan bidra til avspenningen ved å dempe krigsretorikken. Kims viktigste bidrag er å legge alle planer om rakettutskytninger eller prøvesprengninger på is.

Siden nyttår er det tatt små skritt i riktig retning. Faren er ikke over, men et håp er tent. Forhandlinger er eneste farbare vei når den alternative ruten leder mot en avgrunn.

Her kan du lese mer om