SOSIAL KONTROLL: – Noen ganger mister minoritetsungdom familien sin. Det er en lang prosess for å få forsonet dem igjen. De av oss som har vært igjennom dette og lykkes med å komme ut på den andre siden med mer frihet og familien i behold, må bidra for å gi håp og veiledning, skriver Kornmo. Foto: Kypros / Moment RF

Debatt

Sosial kontroll: – Ved oppgjør får man friheten, og frihet har ingen pris.

I Norge hersker det en enighet om at alle skal kunne leve frie og selvstendige liv, men virkeligheten er ikke slik for alle.

TINA SHAGUFTA MUNIR KORNMO, Vara-stortingsrepresentant (V)

Når noen fra barnsben av får innlært at det er andre regler for gutter enn for jenter i minoritetene, og jenter skal ikke leke med eller snakke med gutter, så skaper det subtile grenser om hvordan disse jenter skal gå kledd, hvem de skal ha som venner og hvilke ambisjoner de kan tillate seg i valg av fremtidig ektemann. Kjæreste er i deres foreldre øyne ikke noe alternativ for minoritetsjenter, mens guttene er de mindre strenge med.

Tina Shagufta Munir Kornmo. Foto: Jo Straube

For disse unge kan det være vanskelig å utfordre sine foreldre. Ofte har de lite mot og styrke til å ta oppgjøret før de blir voksne, selv om frustrasjonen er der under hele oppveksten. Derfor skjer det, at noen jenter giftes bort tidlig hvis det er mulig, før hun kan finne på å protestere eller bli for fri.

Konformitetspresset skapes gradvis og det blir vanskeligere å bryte ut, å utfordre de som står bak presset. Og ofte har man andre unge rundt seg, egne fettere og kusiner som heller ikke protesterer. Og hva vil folk si? Slik forsterkes det sosiale presset.

les også

«De skamløse» reagerer: - Vi er ikke enige med deg

Problemet er at noen foreldre gjerne vil ha de beste resultatene, men legger ikke nødvendigvis til rette for at barna deres skal nå målene. Disse barna får på sin side skyldfølelse når de stadig blir minnet på at foreldrene forsørger dem, de får alt av dem. De barna kan føle at de skylder sin mor og far å være flink, hvis ikke så får foreldre og/ eller besteforeldre vondt i brystet, hjertet, hode, blir svimle, mister matlysten, slutter å spise. Og på magisk vis løser alt det vanskelige seg hvis bare den unge gutten eller jenta gjør som foreldrene sier, det vil si endrer sin adferd, eller gjør de valgene som foreldrene deres ønsker. Da blir hele familien friskere.

Også gutter forventes å være flinke og å passe på sine søstre; at de oppfører seg, ikke leker med gutter, fordi de er bærere av familiens ære.

les også

Bor du i Norge, så skal du akseptere frihet, demokrati og likestilling

Vi har en utbredt sladrekultur i minoritetsmiljøene, som i mange andre samfunn, og nabokjerringa (mors venninne, tanter, onkler) er ikke alltid velmenende. Noen foreldre tillater andre foreldre å korrigere deres barn, fordi barna er for frisinnede, for lite tradisjonelle eller har glemt sine røtter. Når andre i tillegg til foreldre har denne korreksjonsmuligheten kan barn og unge bli usikre når de møter folk ute. Stevnemøter avtales på steder langt unna hjemstedet, man sitter bakerst i kinosalen for å ha oversikt over hvem som kommer inn i salen. Man gjemmer seg for å snike til seg litt av friheten som andre norske unge har. Og kjærlighet er et ikke-tema fordi vi i noen familier ikke snakker om slike følelser, kanskje ikke om ungdoms følelser i det hele tatt.

Først som voksen er det at noen av oss stiller oss spørsmål om denne måten å leve på er riktig, hvorfor følger jeg disse restriksjonene? Man blir kjent med andre som har brutt normer og man ser at det faktisk går bra med dem tross demonisering i eget miljø. Disse forbildene kan være øyeåpnere for unge. Gode venner, studiekamerater og forelskelser bidrar også til å bevege unge mennesker mot mer selvstendighet og kritisk tenking.

Konformitetspresset er likevel noe som blir liggende under huden på enkelte av oss. Det forfølger oss og er vanskelig å venne seg av. Som voksen kvinne tar jeg meg fortsatt i å alltid se meg over skulderen og skanne omgivelsene for hvem som potensielt kan finne på å gi et korrigerende blikk på mine bare skuldre, eller om jeg blir skulle la meg avbilde med fremmede menn.

Det er en vanskelig og vond tid for barn når de lurer på om de skal ta frihets kampen med foreldrene sine. De som står mot dem på foreldrenes side er flere enn den unge, som kan bli stående alene. Og de fleste unge mennesker som blir utsatt for sosial kontroll er glad i familien sin tross begrensningene, og mange har ikke lyst til å slippe helt tak i familien sin og den kulturen de bærer med seg.

les også

Kampen mot sosial kontroll og dobbeltliv

Arbeidet med sosial kontroll og tvang er fremhevet i regjeringsplattformen, og dette arbeidet skal følges opp og forsterkes med en handlingsplan. Det er allerede et forbud mot ekteskap inngått under press. Det bør videre utredes om det bør innføres meldeplikt for de som har kjennskap til at tvang forekommer ved ekteskapsinngåelse. Meldeplikt vil ansvarliggjøre og bevisstgjøre flere i miljøet rundt minoritetsungdom. Det er ikke en som har skyld i denne problemstillingen, vi er mange som bidrar til å opprettholde sosial-kontroll strukturene. Derfor må vi alle også bidra til en endring, ved å begynne å melde ifra om tvang.

Ved oppgjør får man friheten, og frihet har ingen pris. Men noen ganger mister minoritetsungdom familien sin. Det er en lang prosess for å få forsonet dem igjen. De av oss som har vært igjennom dette og lykkes med å komme ut på den andre siden med mer frihet og familien i behold, må bidra for å gi håp og veiledning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder