BEKYMRET: – Det bør ikke være mulig å bli overrasket over det vi nå ser på Oslo øst, skriver Frp-politiker Himanshu Gulati.
BEKYMRET: – Det bør ikke være mulig å bli overrasket over det vi nå ser på Oslo øst, skriver Frp-politiker Himanshu Gulati. Foto: Trond Solberg

Oslos «svenske» tilstander

MENINGER

Det er mulig vi ikke har svenske tilstander i Oslo. Det er imidlertid ikke så mye som mangler før vi er der.

debatt
Publisert:

HIMANSHU GULATI, stortingsrepresentant (Frp)

I enkelte bydeler har vi allerede parallellsamfunn og til tider lovløse tilstander.

Hva annet kaller man det når lærere og andre kommunale ansatte regelmessig blir utsatt for vold eller trusler om vold? Hva kaller man det når ungdommer i enkelte bydeler peprer politi- og brannbiler med steiner? Hva kaller man det når offentlige tilsyn er redde for å gjøre jobben sin og trenger politi med seg som støtte?

Hva kaller man det når gjengmiljøer over en lav sko rekrutterer ungdommer ned i 12-13 årene til hasjsalg, gir de befatning med våpen og får de til å dekke over andres kriminalitet?

Dette er sannheten om det som skjer på Oslo øst. Sannheten om krisetilstanden i flere bydeler i Oslo øst har ikke nådd frem til offentligheten med det alvor som den fortjener, selv om dette endret seg noe etter at en 21 år gammel mann ble forsøkt skutt og drept på Holmlia noen uker siden.  

På Holmlia har vi det siste året flere ganger sett folk bli knivstukket. Både denne måneden og forrige måneden har noen til og med blitt skutt.

De av oss som ofte møter folk fra Oslo kommune, politiet og andre etater i hovedstaden, merker at det nå snakkes om enkelte bydeler på en annen måte enn før. Det snakkes om unntakstilstand, en utvikling man er usikker på om kan snus, og at folk ikke vet hva som egentlig foregår i vår egen hovedstad.

Dette er noe innvandrerbefolkningen kjenner like mye på kroppen som alle andre. Som en mor til en tenåringsdatter sa til meg denne uken: «Det føles ikke som Norge». I tillegg fortalte hun om hijab-press og faste-press under Ramadan, dette til tross for at hennes datter ikke har muslimsk bakgrunn. Moren valgte en stund tilbake å flytte familien bort fra Oslo øst.

Politiet gjør en heroisk innsats i Oslo øst. Det er også bevilget særskilte midler til å følge opp situasjonen i Oslo sør-øst. Det er imidlertid krevende å fikse fortapthet som skyldes en samfunnsutvikling som har vart i flere tiår. Høy konsentrasjon av innvandrerbefolkningen i enkelte bydeler og for dårlig integrering er en av hovedårsakene til situasjonen vi ser i dag. Tidligere års innvandrings- og asylpolitikk sin betydning for dagens situasjon, samt manglende i integreringen av enkelte innvandrergrupper, verken kan eller bør underslås.

Det bør derfor ikke være mulig å bli overrasket over det vi nå ser på Oslo øst. Det vi ser er ikke nytt. Dette er det samme vi med åpne øyne har sett utfolde seg over mange år i Frankrike, Sverige og en rekke europeiske land.

Nå må det ryddes opp. Jeg forventer at regjeringen og Stortinget gir politiet de nødvendige ressurser som trengs. Jeg er også glad for at vi har en justisminister og politienhetsleder i Oslo øst som erkjenner problemene og tør å sette fokus på gjengmiljøene og ungdomskriminaliteten. Skal vi løse et problem, må vi tørre å snakke om at det finnes.

Foreldrene må også ta sitt ansvar. Om du bor på Oslo Øst der disse gjengmiljøene herjer som verst, har du et ansvar som mor, far og samfunnsborger å sørge for at dine tenåringsbarn ikke havner under innflytelse av gjengmiljøene som herjer og bedriver kriminalitet og potensielt ødelegger barnas fremtid.

Det er viktig å huske på at ting kan bli verre om vi ikke åpner øynene og tar tak i det som skjer. Det største beviset på dette ser vi i andre land. Utviklingen på Oslo Øst kan fortsatt snus. Jeg er dessverre mer i tvil, faktisk helt pessimistisk, om hvorvidt Sverige og Frankrike noensinne kan løse sine enorme utfordringer hva gjelder innvandringsproblemer, lovløse områder og parallellsamfunn.

Det som vil være enda farligere for Norge er om vi lar situasjonen utvikle seg til et stadium der folk blir redde for å gjøre jobben sin: om politi og brannvesen blir redde for å kjøre inn i belastede områder, om trafikkbetjenter ikke kan stoppe noen uten å frykte trusler eller vold, om lærere ikke tør å holde disiplinen i frykt for represalier eller offentlige tilsyn blir redde for å gjøre sin jobb på enkelte steder av frykt for egen liv og helse.

Det er vår plikt å sørge for at utviklingen snus, og at vi ikke får bydeler i Oslo som opererer som soner på siden av storsamfunnet, lov og orden.

Her kan du lese mer om