SISTE OBSERVASJON: Et medlem av TIPH i Hebron ser palestinere demonstrere mot Israels beslutning om å avslutte de internasjonale observatørenes oppdrag. Foto: MUSSA ISSA QAWASMA / X02896

Kommentar

Siste dag på jobb i Hebron

Det blir et trist farvel i dag med en av de siste restene av Oslo-prosessen. De internasjonale observatørene i Hebron må reise hjem, 25 år etter at de første ankom.

Historien om fredsprosessen, «Oslo», er blitt en prisbelønnet teaterforestilling i New York, London og Oslo. I Midtøsten setter ingen lenger pris på Oslo-avtalen. TIPH (Midlertidig internasjonalt nærvær i Hebron) var et barn av avtalen som Jerusalem ikke lenger vil kjennes ved.

– Vi vil ikke tillate tilstedeværelsen av en internasjonal styrke som opererer mot oss, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu mandag.

Observatørene ble sendt til Hebron på anmodning fra både israelske og palestinske myndigheter. Deres mandat er blitt rutinemessig fornyet hvert halvår. Inntil i dag.

Det er ikke oppdraget som har forandret seg, bare omstendighetene. Netanyahu leder den mest høyreorienterte israelske regjering noensinne. Det er snart valg i Israel. Å kaste ut observatørene er populært blant hans alliansepartnere på ytterfløyen.

Men den aller største forandringer at det ikke lenger finnes noen fredsprosess mellom israelere og palestinere. Det er ikke engang utsikter til forhandlinger. Mer enn nostalgi over den tapte Oslo-prosessen er det dagens fastlåste situasjon som gir grunn til bekymring.

les også

Eriksen Søreide på Midtøsten-reise: Mener Trump skaper uro

Oslo var uttrykk for en prosess, mer enn en avtale. Vanskelige spørsmål ble utsatt. Tillitsskapende tiltak skulle legge grunnen for fremtidige avtaler om Jerusalem, grenser og flyktninger. Men fredshåpet sommeren 1993 ble etterfulgt av blodbad året etter. I stedet for tillit, ble det splittelse og mistro.

Tidlig på morgen 25. februar 1994 gikk en en religiøs ekstremist, den amerikansk-israelske legen Baruch Goldstein, inn i Patriarkenes grav i Hebron og startet å skyte mot muslimer i bønn. 29 palestinere ble drept og 125 såret før Goldstein selv ble drept.

Samtidig mobiliserte Hamas og andre militante palestinske grupper til kamp mot Oslo-avtalen. Det skjedde i form av en serie terroraksjoner mot sivile israelske mål, blant annet bombingen av buss i Tel Aviv i oktober som krevde 22 liv.

Forhandlingene sto i overhengende fare for å bryte sammen. Konkrete tiltak måtte iverksettes og derfor ble det sendt observatører til Hebron etter massakren i februar. 8. mai 1994 ankom de Hebron under norsk ledelse. Observatører i kritthvite uniformer med skyggeluer kom kjørende i en konvoi av hvite Fiat Uno. I Israel ble de snart kalt “iskrembrigaden”.

les også

Denne mannen kan bli Palestinas neste president

Jeg var på jobb for VG den dagen i Hebron, og har vært tilbake i den ulykkelige byen mange ganger siden.

- Nu kommer norrmãnnen, nu kommer det bli fred, sa en svensk kollega ironisk.

På første dag fikk observatørene en rask innføring i dagliglivet i Hebron. Palestinere demonstrerte utenfor kontoret der byens ordfører satt i møte med TIPH-ledelsen. Israelske soldater ankom. Steinkasting ble besvart med tåregass og sjokkgranater.

Hebron er en den største byen på den israelsk-okkuperte Vestbredden med 220 000 palestinere og vel 500 israelske bosettere med en sterk ideologisk og religiøs motivasjon. Bosetterne beskyttes av israelske soldater. Patriarkenes grav er et hellig sted for både jøder og muslimer ettersom det knyttes til Abraham, deres felles stamfar.

Det første oppdraget varte bare i tre måneder, men i 1996 ble partene enige om en ny observatørgruppe. Hebron-protokollen fra 1997 delte byen i to sektorer, en kontrollert av palestinske myndigheter og den andre av den israelske. Korpset ble utvidet til å omfatte observatører fra fem land. Norge har alltid deltatt og dessuten ledet gruppen.

les også

Skandaler biter ikke på Bibi

Observatørene skulle være en midlertidig løsning på et akutt problem, i ånden fra Oslo-avtalen. En vanlig kritikk på palestinsk side er at den internasjonale gruppen ikke har hatt tilstrekkelig handlekraft. Men det er palestinerne som har mest å tape på at vitnene reiser.

Mandatet var tydelig: Observatørene skulle med sitt nærvær gi palestinerne en opplevelse av trygghet. Hebrons borgermester Tayser Abu Sneineh mener at tilbaketrekningen vil føre til flere angrep fra israelske bosettere og mer omfattende menneskerettighetsbrudd.

På israelsk side misliker man kritiske rapporter om bosettere og militæres adferd i Hebron. Dråpen som kan ha fått det til å flyte over er at den israelske avisen Haaretz før nyttår omtalte en konfidensiell rapport fra TIPH hvor Israel angivelig anklages for “alvorlige og systematiske brudd” på internasjonal lov i Hebron. Det advares om at byen er mer splittet enn noensinne.

Observatørene har i 25 år arbeidet forebyggende og konfliktdempende i den kruttønne som Hebron er. Det er grunn til å frykte at faren for eksplosjoner øker når observatørene reiser hjem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder