Foto: Roar Hagen

Kommentar

Egypt som før revolusjonen, bare verre

For åtte år siden ropte demonstrantene i Kairo om brød, frihet og rettferdighet. De fikk ingen av delene. I dag er det som før revolusjonen, bare verre.

les også

Egyptiske myndigheter: 40 mistenkte terrorister drept i Egypt

Feltmarskalk og president Abdel Fattah al-Sisi har gjeninnført det autoritære regimet som folkemassene på Tahrir-plassen demonstrerte mot i noen dramatiske uker vinteren 2011, i det som ble kalt den arabiske våren.

al-Sisis kontrarevolusjon er blitt gjennomført uten at omverdenen ser ut til å bry seg i særlig grad når grunnleggende menneskerettigheter trampes på. Egypt er igjen blitt “stabilt”, sies det, slik det var i tiårene med generaler i presidentpalasset. De utenlandske investorene er tilbake. Turismen har tatt seg opp. Statsledere kommer på besøk.

I 2017 tok President Donald Trump i mot al-Sisi i Det hvite hus i 2017 og forsikret ham om sin fulle støtte:

-Han (al-Sisi) har gjort en fantastisk jobb i en svært vanskelig situasjon, sa Trump.

les også

Fire drept i angrep på turistbuss i Egypt

Amnesty International melder i sin siste rapport fra Egypt om  at mennesker som fredelig gir uttrykk for sine meninger blir behandlet som kriminelle. Reportere uten grenser (RSF) kaller Egypt et av verdens største fengsler for journalister. Landet er i bunnsjiktet når det gjelder pressefrihet, som nummer 161 av 180 land på RFS´ indeks. Kritisk journalistikk blir betraktet som en trussel mot statens sikkerhet, skriver RSF.

EuroMed Rights, en organisasjon som arbeider for menneskerettigheter i Middelhavsregionen, skriver i en rapport på åtte års dagen for revolusjonen at egyptiske myndigheter drastisk innskrenker alle måter å uttrykke fredelig dissens:

-Ledende menneskerettighetsforsvare, journalister, bloggere og aktivister fengsles eller trakasseres for å utøve sine grunnleggende rettigheter.

I Egypt sto unge liberale og venstreorienterte i første rekke i den arabiske våren for åtte år siden. De nektet å godta at de måtte velge mellom militær makt eller politisk islam som styreform. Jeg møtte mange av dem, i demonstrasjoner på Tahrir-plassen om dagen eller i lange politiske diskusjoner på kafeer sent på kveld. Senere sluttet Det muslimske brorskap seg til protestene. Situasjonen brakte svært ulike opposisjonsgrupper sammen, for et stakket stund.

Etter Hosni Mubaraks fall vant brorskapets kandidat, Mohammed Morsi, presidentvalget i 2012. Etter et kaotisk år grep de militære på nytt makten og al-Sisi ble senere valgt til president.

les også

Må kjempe for rettigheter

Egypt har store sikkerhetsutfordringer. Militante islamistiske grupper angriper militære og sivile mål. Det har vært målrettede terrorangrep mot den kristne minoritet, turister og andre. Faren er særlig høy på Sinai-halvøya. Denne uken meldte hæren at de hadde drept 59 ekstremister i flere aksjoner på ulike steder i landet.

Kamp mot terrorisme kan ikke legitimere undertrykkelsen av individer og organisasjoner myndighetene oppfatter som brysomme. I en rettsstat kan heller ikke de ansvarlige få immunitet når det utøves overdreven maktbruk med katastrofale konsekvenser.

Det største massedrapet i Egypts nyere historie fant sted 14. august 2013. Sikkerhetsstyrkene fikk ordre om å bryte opp en stor demonstrasjon arrangert av Det muslimske brorskap som protesterte mot at president Morsi var blitt styrtet i et militærkupp. I følge Human Rights Watch ble 817 demonstranter og syv politifolk drept i løpet av noen blodige timer. 612 demonstranter fikk senere lange fengselsstraffer og 75 ble dømt til døden. Det muslimske brorskap er forlengst blitt forbudt. Ingen i uniform er blitt stilt for retten etter blodbadet på Rabaa-plassen.

les også

Minst syv drept i bussangrep i Egypt: IS tar på seg skylda

al-Sisi åpnet denne måned Midtøstens største katedral, Kristi fødsel-kirken, i Kairo. Den muslimske presidenten ønsker å fremstå tolerant og inkluderende i forhold til den kristne minoriteten. De koptiske kristne har en to tusen år lang historie i Egypt de utgjør i dag om lag ti prosent av befolkningen. Presidenten sier at han vil forsvare de kristne mot terroristene. Problemet er at kristne utsettes for systematisk forskjellsbehandling i samfunnet og heller ikke blir godt nok beskyttet mot voldelige ekstremister, slik en rekke grufulle terrorangrep har vist.

Nylig talte den amerikanske utenriksminister Mike Pompeo på det amerikanske universitetet i Kairo. Han brukte anledningen til å fordømme menneskerettighetsbrudd i Iran. Det er det god grunn til å gjøre. Men det er bemerkelsesverdig at land som Saudi-Arabia og Egypt går fri for USAs kritikk, åpenbart fordi de er allierte.

Pompeo nøyde seg med en mild formaning til vertskapet: -Egypt bør fremme en fri og åpen meningsutveksling.

Det var en av rettighetene de unge på Tahrir-plassen kjempet for i den arabiske våren. Et regime som ikke tåler ytringsfrihet gir verken uttrykk for styrke eller stabilitet, men snarere det motsatte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder