Foto: ROAR HAGEN

La den rette komme inn

MENINGER

Det kunne vært en svenskevits: At likheten mellom IKEA og Riksdagen er antallet løse skruer. Men å skrive det vil være krenkende. For IKEA.

kommentar
Publisert:

Det var i høst Sverige gikk til urnene. Nå kan man undres om urnenedsettelse har funnet sted. Fortsatt har svenskene samme statsminister som før valget. Enda sosialdemokraten Stefan Löfvens blokk tapte flertallet. Sossarna havnet i dødens posisjon, på siden av lederhesten. Der er det umulig å vinne. Ikke uten drahjelp.

Kong Carl XVI Gustav sa i sin årlige juletale til broderfolket at «Prosessen med å danne ny regjering har pågått i hele høst. Kanskje kan vi bli litt utålmodige. Men slik fungerer vårt demokrati: Viktige spørsmål må få ta sin tid».

Og så viktig er denne frågan at den har tatt fire måneder. Carl Gustav er også Löfvenenes konge.

I ett hundre og tjuefire dager har syv av åtte partiledere løpt rundt og gjort haneben til hverandre. Den åttende, Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson, har kunnet sitte helt stille og se at forhandlingene har gått den veien høna sparker.

Med en politisk fortid like brunspraglet som nevnte fjærkre, vil ikke Sveriges øvrige politiske etablissement ta i Åkesson & co med ildtang. Det betyr å sette til side 17, 5 prosent av svenske velgere. Hvor demokratisk er det?

At Sverigedemokraterna er «et sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn» er knapt noen hemmelighet. Det står ordrett i prinsipprogrammet fra 2011.

Det kan heller ikke underslås at SD kommer fra det tidligere Sverigepartiet, som igjen hadde sin opprinnelse i blant annet BSS («Bevara Sverige Svenskt»). Begge var høyreekstreme nasjonalistbevegelser. Helt frem til det siste har Jimmie Åkesson måttet stå til rette for SD-kandidater som i gitte situasjoner har avslørt at de ikke helt har kvittet seg med gammelt nazigrums.

Om dette har Åkesson sagt: «I grunnen synes jeg det på en måte handler om hvor man står i dag. Hva man mener i dag, hvor lenge siden det var og om man på troverdig vis kan vise at man har forandret seg og utviklet sine holdninger. Kan man ikke det, skal man ikke være med i vårt parti.»

Hvis man tror at partilederen mener det han her sier, og hvis man ikke tror at de 1,1 millioner svensker som stemte på Sverigedemokratarna (SD) ved valget sist høst er nazister, burde det ikke – sett fra en ringe norrbagges ståsted – være så himla vanskelig å slå av en prat med Jimmie Åkesson for å høre om han har noe konstruktiv å melde.

Det er ingen menneskerett å sitte i regjering, og det kan godt være at SD har et program som ikke lar seg forene med f. eks. ansvarlig økonomisk politikk. Eller at Åkesson ikke forstår forhandlingens anatomi, der man av og til må gi avkall på hjertesaker for å få en hånd på rattet. Spør Siv Jensen og Trine Skei Grande om det. Eller Jens Stoltenberg, for den del, som måtte stallsette kjepphester om både EU og olje for å regjere med Sp og SV.

Hvis det blir nyvalg i Sverige nå, er Jimmie Åkesson den eneste som vil tjene på det. Å sette seg selv på sidelinjen på grunn av politisk uenighet, er én ting. Å bli satt ut i skogen som politisk spedalsk er noe helt annet.

Et nyvalg kan avholdes 7. april, opplyste svenske myndigheter i går. Det forutsetter imidlertid at en fjerde statsministeravstemning 23. januar ikke gir noe flertallsresultat. Signaler torsdag ettermiddag tyder imidlertid på at både venstre- og høyresiden tror en løsning er i sikte allerede til uken.

Mandag vil Riksdagens leder, talmannen, legge frem et forslag om hvem som skal danne regjering. To dager senere, 16. januar, får de folkevalgte si ja eller nei til dette. Innstillingen kan bli kjent allerede i helgen. Da skal senterpartiet Centern og Venstres liberale søskenbarn, Folkpartiet, bestemme om de skal støtte Stefan Löfvens blokkoverskridende sentrumsinitiativ, eller vende tilbake til den borgerlige folden, og slutte rekkene med Moderaternas Ulf Kristersson.

Han er imidlertid avhengig av støtte fra SD for å få innsettelsesflertall i Riksdagen, og Åkesson har allerede varslet at det vil implisere motytelser. For Centerns Annie Lööf og Folkpartiets Jan Björklund er det imidlertid uaktuelt å regjere på Sverigedemokraternas nåde. Stalltipset er at de velger Löfven.

Det betinger i så fall at han har kommet dem i møte med oppmykninger av arbeidslivspolitikken, noe den dogmatiske venstresiden frykter. Samtidig viste valget i høst at stadig flere LO-medlemmer støtter SD, og at det for første gang var færre enn halvparten av medlemsmassen som stemte på Socialdemokraterna.

Dette er en delikat balansegang mellom Löfvens drøm om å splitte den borgerlige Alliansen og dermed opprettholde sosialdemokratisk kontinuitet i regjeringskontorene på den ene siden, og å utfordre fagbevegelsen på den andre. Går han for langt, for fort, kan det utløse krig mellom partiet og «facket».

I går hadde begge blokklederne møter med talmannen. Det har lekket ut så lite, både fra disse samtalene og fra regjeringssonderingene som skal ha pågått gjennom hele jul- og nyttårshelgen, at politiske kommentatorer i Sverige nærmest tar det for gitt at det allerede finnes et ferdig forhandlinsgresultat. SVTs Mats Knutson tror de kommende møtene i Centern og Folkpartiet kun handler om å forankre dette.

Alle partiene synes innforstått med at det må komme en løsning til uken, fordi en uavklart fjerde avstemningsrunde vil kunne føre til at det utløses nyvalg. Det vil ingen av dem ha.

Her kan du lese mer om