HAR FÅTT KRITIKK: Per Sandberg, her omringet av journalister i Mandal tidligere denne uken, har måttet svare på en rekke spørsmål om den omstridte Iran-turen i sommer. Foto: Hallgeir Vagenes

Kommentar

Kan Per Sandberg koste Erna Solberg jobben?

Statsminister Erna Solberg har vært overbærende med sine statsråders mange feilskjær - og sluppet unna med det. Med Per Sandberg kan det ha gått for langt.

Sandberg lot være å varsle statsministerens kontor om sin feriereise til Iran, terrorregimet Norge har et anstrengt forhold til. Statsråder skal alltid melde fra hvor de drar. Sandberg tok med seg sin egen telefon, og kan dermed ha gitt iransk etterretning tilgang til sensitiv informasjon.

Ved sin oppførsel har Sandberg brutt sikkerhetsregler som påligger statsråder. Etter at han kom hjem, har han måttet forklare seg overfor Politiets sikkerhetstjeneste.

Det tok tid før Erna Solberg ble skarp i tonen overfor Per Sandberg. For lang tid. Hun skapte et inntrykk av at hun ikke tok det særlig alvorlig, det som hadde skjedd. Dette minner om da hun første gang kommenterte #metoo-avsløringene av den tidligere Unge Høyre-lederen Kristian Tonning Riise. Og om de første dagene etter at Sylvi Listhaug hadde beskyldt Ap for å sette terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet.

les også

Kjæresten søkte om å bli Per Sandbergs assistent

Erna Solberg forsto alvoret etter hvert. Høyre landet til slutt godt i håndteringen av #metoo-sakene. I Listhaug-saken ba statsministeren etter noen dager om unnskyldning på vegne av regjeringen. Og Listhaug måtte gå av som statsråd.

Per Sandberg-saken er mye mer alvorlig enn noen av disse. Nå handler det om landets trygghet. Det handler om en statsråd som har overprøvd sikkerhetstjenestenes råd og pålegg, som har opptrådt på en måte som kan sette Norges interesser i fare. På toppen av det hele sier han selv at han har gjort det bevisst. Kanskje ligger noe av forklaringen på dette i Sandbergs egne private forhold. Men skulle det være tilfelle, kan uansett aldri en statsråds privatliv rettferdiggjøre at hun eller han setter sine egne interesser foran nasjonens sikkerhet.

les også

Kommentar: Nå brenner det på dass her

Det burde Solberg ha forstått umiddelbart. Dette var ikke tiden for hennes vanlige manus. Tidligere har denne taktikken fungert etter hensikten. Solberg har alltid stilt opp for sine statsråder, og støttet dem i det lengste. Hennes styrke har vært at hun er en raus og romslig leder. Det er slik hun har klart å holde regjeringen samlet, på tross av store politiske forskjeller partiene i mellom. Særlig har det vært nødvendig når sentrale Frp’ere har kommet med sine egne utspill, ofte i et toneleie som skjærer i ørene til mange i Solbergs Høyre.

Erna Solberg har fremstått som suveren og samlende, både som statsminister og som Høyre-leder. Hun leder en regjering med Frp, som ligger lengst til høyre av de etablerte partiene i norsk politikk, samtidig som hun selv legger seg og Høyre inn mot sentrum. For eksempel når hun snakker om velferdssamfunnet, arbeidsliv og integrering.  

Slikt politisk arbeid krever romslighet og selvtillit. Folk liker en stødig og raus leder. Men dersom det bikker over til bagatellisering av alvorlige forhold, handler det ikke lenger om romslighet. En statsminister kan ikke ta lett på sikkerhet.

For Sandberg-saken kommer på toppen av annen uakseptabel svikt i beredskapen. Riksrevisjonen har to ganger gitt regjeringen massiv kritikk for å ikke ha fulgt opp sikringen av sårbare objekter godt nok. I slutten av denne måneden blir det ny høring i Stortingets kontrollkomite. Svarene regjeringen ga i forrige runde, var ufullstendige. De andre partiene følte seg lurt. Det er et dårlig utgangspunkt for regjeringen i høstens høringer.

Fra KrF har det kommet svært kritiske kommentarer, både til beredskapssaken og Per Sandbergs opptreden. I løpet av høsten skal KrF konkludere i spørsmålet om hvor det hører hjemme. Skal KrF gå inn i  Solbergs regjering? Eller velge Ap og de rødgrønne? Eller skal partiet fortsatt la være å velge side? Mange KrFere føler at dagens situasjon er dødens posisjon, og at enhver endring kan være av det gode.

Arbeiderpartiets krise har ikke gjort partiet til en fristende samarbeidspartner for noen. Høyre har lenge vært størst på meningsmålingene. Dette er nytt i norsk politikk. Erna Solberg og hennes folk har fått god hjelp av problemene i Ap gjennom det siste året. Etter et elendig valgresultat måtte Ap håndtere Trond Giske og #metoo. Partiets toppledelse fremstår som splittet.

les også

Sandberg benekter at han takket nei til samtaler med PST

Men denne uken fikk Ap et par overraskende gode meningsmålinger. Støre har varslet at han er forberedt på å ta over som statsminister denne høsten. Hittil har de fleste antatt at Solberg og hennes regjering sitter helt trygt. Fortsatt er dette det mest sannsynlige utfallet. Men i politikken kan saker få sin egen dynamikk. Dersom både velgerne og stortingsflertallet opplever at statsministeren bagatelliserer saker som angår rikets sikkerhet, kan det ramme henne.

Det er uansett vanskelig å se for seg hvordan Per Sandberg kan bli sittende som statsråd. Han er svekket, både i regjeringen og i sitt eget parti. Mange i Frp kritiserer ham, mens svært få uttrykker støtte. Spørsmålet er i hvilken grad denne saken slår tilbake på Erna Solberg. Om hun denne gangen har strukket overbærenheten sin for langt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder