Kommentar

Det store barneranet

Regjeringen er alt for ettergivende overfor pensjonistene. Regningen går til dagens barn og unge.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Neste uke starter årets pensjonsoppgjør. Pensjonistforbundet krever å få samme økning som lønnstagerne. Et slikt krav bryter med selve pensjonsreformen, en av viktigste og mest fremtidsrettede reformene vedtatt i Norge i vår tid. Forbundsleder Jan Davidsen bruker ord som «skandale» om oppgjørene pensjonistene har fått de siste årene. Det er drøyt. Er det noe som er skandaløst, så er det tvert om Davidsens ordbruk.

Tøffere for dagens unge

Jeg tror ikke det finnes noe annet land der pensjonister som gruppe har så god økonomi som i Norge. Særlig mange pensjonistektepar, der to voksne deler utgiftene seg imellom, har det ofte romslig. Spør du dem, er det ikke uvanlig at de sier at de aldri har hatt bedre råd. De har ikke lenger barn å forsørge. Ofte har de godt med sparepenger i banken. De kan reise på ferier de tidligere i livet bare kunne drømme om. Og de kan gi barnebarna julegaver de aldri hadde mulighet til å gi sine egne barn. Så lenge de er ved god helse, har de det godt, de aller fleste.

Dagens unge kan ikke ta en slik pensjonisttilværelse for gitt. De må jobbe mye lenger, og ta et langt større ansvar for sin egen pensjon. Mange bedrifter har allerede endret pensjonsordningene for sine ansatte. Nyansatte får ofte helt andre vilkår enn de som har jobbet i mange år. Pensjonsreformens innstramminger vil slå sterkere inn for hvert årskull som blir pensjonister i fremtiden.

Leder for Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, evner ikke å se helheten. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Eldre og formuesskatten

Jan Davidsen og hans folk viser til at pensjonister har mistet kjøpekraft de siste årene. Han nevner ikke at også lønnstagere har hatt noen dårlige år, og at hele landet har gått gjennom tøffe tider. Og ikke minst – han ser helt bort fra at det må være en rimelig balanse mellom generasjonene. Dersom de unge, som bærer samfunnet med sin arbeidsinnsats, opplever at de eldre tar en uforholdsmessig stor del av godene, kan de miste tilliten til samfunnet de selv er en del av. Og etter hvert kanskje også viljen til å bidra.

Vi ser ofte oppslag om at eldre rammes sterkest dersom formuesskatten økes. Det har en logisk forklaring – eldre er blant dem som har mest formue. Da er det også naturlig at de betaler mest skatt. Småbarnsfamilier har som regel stor gjeld og høye utgifter. Gjelden blir lavere jo eldre man blir – og formuen naturlig nok større.

Enslige minstepensjonister

Den gruppen pensjonister som har det vanskelig, er særlig enslige minstepensjonister. Ofte er de blant de eldste. Og ofte er de kvinner. De er ikke kravstore. Tvert om. Denne gruppen hører vi ikke mye fra. De ber om lite – og får lite. Skatteletten til pensjonister hjalp ikke dem med dårligst råd. Minstepensjonister betaler ikke skatt i utgangspunktet. Økningen til gifte ektepar kom heller ikke disse eldre til gode. Enslige minstepensjonister lever alene. Og må dekke alle sine utgifter på egen hånd.

les også

Les også: Sender regningen til barna

Også enslige minstepensjonister har fått økt pensjon de siste par årene. Men selve summen er liten sammenlignet med det mange andre pensjonister har fått. Særlig regelendringen som førte til at gifte pensjonister får mer utbetalt, er urettferdig overfor enslige pensjonister. Da politikerne i sin tid vedtok at gifte skulle få kutt i sin pensjon, var det for å hjelpe dem som lever alene, ikke å straffe ektepar. Hadde de i stedet innført et tillegg for enslige, hadde ikke dette vært en sak. Da hadde alle forstått at ordningen faktisk var både rettferdig og rimelig.

Eldrebølgen og meg

Regelendringen som gir gifte pensjonister mer, er også uansvarlig overfor fellesskapet. Den koster flere milliarder kroner hvert år, i uoverskuelig fremtid. Dette er penger som kunne vært brukt for eksempel på eldreomsorg, etter hvert som antall eldre øker. Vi har mangel på sykehjemsplasser. Eller på utdanning, slik at dagens barn og unge blir enda bedre i stand til å bære fremtidens samfunn. Eller på omstilling av næringslivet. Eller på klimatiltak. Listen er uuttømmelig. At gifte pensjonister skulle havne øverst på listen over hva disse milliardene skulle bindes opp til i årene fremover, er uforståelig.

les også

Les også: Ikke særlig synd på pensjonistene

Politikerne løper allerede etter pensjonistene. Det kommer til å bli verre for hvert år som går. Det er ennå en stund til eldrebølgen skyller inn over oss. Det er jeg og min generasjon som er eldrebølgen – ikke dagens pensjonister.

Barna og barnebarna

Jeg er dessverre usikker på i hvilken grad vi vil være i stand til å se helheten. Om vi klarer å se at det må være balanse mellom generasjonene, at de unge og arbeidsføre som bærer oss, må føle at de får sin del av verdiene de skaper.

Det er fortsatt noen år til. Men dagens politikere legger føringer på hvordan det blir. Derfor er også årets pensjonsoppgjør viktig. Hvis regjeringen firer enda mer på prinsippene i pensjonsreformen, eller foretar nye kostbare endringer i regelverket, så er det barna og barnebarna våre som får regningen.

Jan Davidsen og hans folk har selvsagt rett til å stille krav. Politikerne, på sin side, er forpliktet til å ta ansvar. Også for fremtidige generasjoner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder