Kommentar

Over streken

Av Anders Giæver

Tegneren har den frieste pennen i en avisredaksjon. Men har Dagbladets Finn Graff likevel gått over streken?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 14 år gammel

For omtrent et år siden hadde vi en diskusjon i VGs kommentaravdeling om hva vi burde mene på lederplass om offentlige sprøyterom.

Oppfatningen var klar fra politisk redaktør til teateranmelder: Alle var for, bortsett fra én. Tegneren Roar Hagen argumenterte imot en stund, men møtte massiv motstand. Til slutt tuslet han inn på kontoret sitt.

Neste dag kom VG ut med sterk støtte til offentlige sprøyterom på lederplass. Ledsaget av Hagens tegning: To narkomane som setter sprøyter på statens sprøyterom, under et stort «Røyking forbudt»-skilt.

Ironien var ikke til å ta feil av. Hagen imøtegikk budskapet på lederplass, og det er nok en fare for at flere lesere fikk med seg poenget i tegningen enn i lederen.

Opphøyet eleganse

Enhver som har fulgt Finn Graffs tegninger gjennom mange år i Arbeiderbladet og senere i Dagbladet med skrekkblandet fryd, vet at mannens forfinede strek spenner fra de mest perfide subtiliteter til de groveste karikaturer. Ingen kan som Graff tegne de mest groteske metaforer som sakrale kirkemalerier. Han har en opphøyet eleganse i streken, som hever ham over de mest plumpe poenger. Det er denne kombinasjonen som gir satiren så mye kraft.

Tidligere i vår ble han tildelt prisen for «Årets avistegning» for andre gang på fem år (og for ordens skyld: med undertegnede som juryleder).

Søndag kommenterte Graff på sin særegne måte Lars Sponheims utspill om et mulig borgerlig regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet.

Graff hadde tegnet Erna Solheim som en naken purke på alle fire, som blir bedekket av en diger Carl I. Hagen-galte, med håndfast hjelp fra Lars Sponheim.

Det er unektelig ganske sterkt å se en kvinnelig toppolitiker fremstilt slik - ikke minst i kvinneavisen Dagbladet. Reaksjonene har da heller ikke uteblitt. Samferdselsminister Toril Skogsholm og Venstre-kvinnene klaget onsdag Graff inn for Pressens Faglige Utvalg, (PFU).

Ingen karikaturtegner er noen gang dømt i PFU, rett og slett fordi de som har vært innklagd, ikke har fått støtte fra den påstått fornærmede. Politikerne som er blitt karikert, har rett og slett ikke ønsket belastningen en slik oppmerksomhet medfører. Kanskje er de redd for å bli oppfattet som selvopptatte og hårsåre.

Slik sett kan Graffs tegning skape presedens, forutsatt at klagen godkjennes av Erna Solberg, Carl I. Hagen eller Lars Sponheim.

Ingen opplagt sak

Men Skogsholm og Venstre-kvinnene har uansett ikke noen opplagt sak.

Det vil ikke være vanskelig for Dagbladets redaktører å trekke frem en rekke grove og dypt personlig fornærmende tegninger av offentlige personer fra karikaturhistorien.

Ikke alt er like ærerikt. De antisemittiske karikaturene fra 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var vanlige langt utenfor nazipressen.

Men mange av dem henger i store museer og gallerier i dag. Pressens Faglige Utvalg har mandat til å bruke skjønn når det gjelder å tolke regelverket. Men regelverket er skrevet for bruk av konkrete ord og fotografier - ikke satiriske metaforer.

Sin egen redaktør

Egentlig er det bare redaktøren som kan sette grenser for tegneren. Men ingen redaktør ønsker å gå til det skrittet; tegnerens tradisjon og posisjon står så sterkt i pressehistorien at de fleste vil kvie seg i det lengste for å gripe inn.

De fleste tegnere liker ikke engang å motta forslag til hva de skal tegne. Da føler de seg som «illustratører», og leverer konsekvent noe helt annet enn det redaktøren eller journalisten ba om.

Derfor er en avistegner i de fleste tilfeller sin egen redaktør, med et selvstendig ansvar for hva han eller hun bringer til torgs.

Og med hvilke virkemidler.

Mer om

  1. Medier

Flere artikler

  1. Karikaturer til debatt

  2. Pluss content

    Svartsynte avistegninger fra Siri Dokken

  3. Tegninger i minefelt

  4. Pluss content

    Gatekunstneren som ble Trump-tegner

  5. Morgenbladets misforståtte omsorg

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder