KJEMPER OM MAKTEN: Ivan Duque (t.v) og Gustavo Petro (t.h) er presidentkandidater når Colombia avholder valg på søndag.
KJEMPER OM MAKTEN: Ivan Duque (t.v) og Gustavo Petro (t.h) er presidentkandidater når Colombia avholder valg på søndag. Foto: HENRY ROMERO / X90174

Hva skjer med freden i Colombia etter valget?

MENINGER

Fredsavtalen står i fare for å falle sammen knappe to år etter at den ble signert. Valget colombianerne må ta på søndag, kan bli skjebnesvangert. Vinner Ivan Duque kan innbyggerne stå overfor nok et blodbad.

kommentar
Publisert:

Det tok nærmere et halvt århundre før myndighetene kom frem til en fredsavtale med geriljabevegelsen FARC. Borgerkrigen mellom regjeringshæren og geriljaen startet i 1964 og har kostet over 220 000 menneskeliv. Krigen førte også til at syv millioner colombianere ble fordrevet fra sine hjem.

Lettelsen var derfor stor, både internasjonalt og blant store deler av den colombianske befolkningen, da fredsavtalen ble signert i november 2016. Avtalen var av såpass sensasjonell karakter at den resulterte i at sittende president Manuel Santos fikk Nobels fredspris, noe som dog i etterkant har blitt kritisert av mange.

27. mai gikk colombianerne til urnene for å stemme over hvem som skal styre landet de neste fire årene. Storfavoritt Ivan Duque vant med 39 prosent av stemmene i det som var det første valget som har funnet sted uten at FARC-geriljaen har ligget som en trussel i bakgrunn. Han ble derimot ikke valgt til president i første runde ettersom man må ha hele 50 % av stemmene for å vinne.

Valgrunde nummer to, som går av stabelen førstkommende søndag 17. Juni, vil nå stå mellom de to mest populære kandidatene. Høyreorienterte Duque på den ene siden og den venstreorienterte kandidaten Gustavo Petro, som av mange beskrives som den første sterke, venstreorienterte kandidaten Colombia noensinne har hatt, på den andre. Politisk er det, ikke overraskende nok, svært lite de to er enige om.

For utenforstående kan det se ut som om den colombianske befolkningen står overfor valget mellom pest og kolera. Den ene kandidaten risikerer å rikke ved den fortsatt ferske freden som colombianerne måtte vente 50 lange år på å få. Den andre er en tidligere M19-medlem, som i sin tid var den største gerjilagruppen i landet etter FARC. Situasjonen i Venezuela legger også sterkt press på landet, og mange er redde for at Colombia vil lide samme skjebne som sitt nabolandet dersom Petros økonomiske reformer blir innført. Et land som nå står overfor den største humanitære krisen i moderne tid.

I realiteten betyr en stemme på Petro, en stemme på at fredsavtalen vil bestå. En stemme på Duque betyr modifikasjoner som kan føre til at hele avtalen faller sammen. Skjer dette, er det stor risiko for at de oppløste FARC-gruppene vil kunne komme til å alliere seg med de mindre gerilja-gruppene som ennå finnes i landet.

En stemme på Petro sikrer derimot ikke stabilitet i landet. Det er naivt å tenke at signaturene i 2016 vil endre de politiske og sosio-økonomiske forholdene med det første. Et land som har vært i krig så lenge, kan lette falle tilbake i gamle spor.

Selv om usikkerhet, drap og flukt fremdeles er en del av hverdagen for mange colombianere, vil en modifisering eller i verste fall en oppløsning av fredsavtalen som partene brukte fire år på å bli enige om, være et stort tilbakesteg, både nasjonalt og internasjonalt. Innbyggerne burde derfor tenke seg nøye om før de bestemmer seg for hvem de ønsker skal føre landet videre.

For hva er vel verre enn en ny borgerkrig?

Her kan du lese mer om