SPLITTER LANDET: Søndag kveld erklærte Erdogan seier i valget basert på uoffisielle tall.
SPLITTER LANDET: Søndag kveld erklærte Erdogan seier i valget basert på uoffisielle tall. Foto: Kayhan Ozer/Presidential Palace/Handout via REUTERS

Erdogan gamblet og vant

MENINGER

ISTANBUL (VG) President Recep Tayyip Erdogan er blitt enda mektigere. Tyrkia er mer splittet enn noensinne.

  • Nilas Johnsen
Publisert: Oppdatert: 25.06.18 09:56

Erdogan (64) ble presset til døren, men innkasserte nok en omstridt seier. Natt til mandag kjører hans konservative velgere rundt i gatene og spiller islamsk musikk på øredøvende nivå.

Den sekulære opposisjonen raser, og mener det ble begått massivt valgfusk. Med 97,8 prosent av stemmene telt opp, har Erdogan fått 52,5 prosent. Dette ifølge de offisielle, men fortsatt omstridte tallene.

Like etter halv to natt til mandag melder valgkommisjonen at Erdogan har vunnet med et absolutt flertall. Resultatet er høyere enn i 2014, da han fikk 51,8 prosent.

Underveis i valget fortalte den danske valgobservatøren Nikolaj Villumsen VG om «ville tilstander», der observatørene ble hindret av politiet i jobben de var invitert til Tyrkia for å gjøre.

Klager fra valgobservatørene spiller neppe noen rolle for Erdogan. Allerede før valget hadde Erdogans AKP gått ut og sagt at det ikke stoler på de europeiske observatørene.

Under fjorårets omstridte folkeavstemning ble valget erklært som «ikke demokratisk» av observatørene, og opposisjonen klaget inn resultatet til landets valgkommisjon.

Den gang ble en rekke uregelmessigheter påpekt, deriblant at tre millioner stemmer ikke var stemplet på riktig vis. Men både stemmene og resultatet ble stående. De kommende dagene vil det utvilsomt hagle med beskyldninger, men det vil ikke få noen betydning.

Ny konkurrent

Til tross for seieren, er det ikke til å komme unna at valgkampen ble tyngre enn Erdogan hadde sett for seg. På tampen tydet meningsmålingene på at han ikke hadde det flertallet han ønsket seg.

Da Muharrem Ince, opposisjonens sterkeste kandidat, samlet millioner av tilhengere til massemønstringer i Izmir og Istanbul den siste uken før valget, så det ut til at han kunne tvinge gjennom en ny valgrunde.

Erdogan visste at hele opposisjonen ville samle seg om Ince dersom det gikk til andre valgrunde.

Les også: Opposisjonen klaget på urettferdig valgkamp

I forkant hadde Erdogan trolig sett for seg at opposisjonspartiet CHP ville stille med sin lite karismatiske leder Kemal Kilicdaroglu som presidentkandidat. Ince ga Erdogan tøffere kamp enn forventet – men endte på litt over 30 prosent.

Splittet folk, splittet opposisjon

På begynnelsen av valgkampen så det ut til at den «tyrkiske jernkvinnen» Meral Aksener og hennes nystartede Iyi-parti kunne utfordre Erdogan.

Men Akseners politiske bakgrunn fra nasjonalistpartiet gjorde henne utelukket for landets kurdiske minoritet, og hun klarte heller ikke å sanke stemmer på venstresiden blant etniske tyrkere. Hun endte på skuffende 7,4 prosent.

Kandidaten til det kurdervennlige partiet HDP, Selahattin Demirtas, måtte drive sin valgkampanje fra en fengselscelle, men klarte like fullt å få 8,2 prosent.

I ettertid er det lett å se at opposisjonen hadde hatt en bedre sjanse om de samlet seg om én kandidat. Rundt halvparten av den tyrkiske befolkningen ønsker ikke å ha Erdogan som sin leder. Men dessverre for opposisjonen, er motstanden mot Erdogan omtrent det eneste den klarer å enes om.

Nye fullmakter

Erdogan er nå sikret de vide fullmaktene som fjorårets folkeavstemning ga ham: Presidenten har nå utøvende makt, omtrent full kontroll på lovgivende makt, og stor påvirkning på dømmende makt.

I fjor fastslo Europarådets Veneziakommisjon at endringene ikke er i tråd med maktfordelingsprinsippet, og ble møtt med et skuldertrekk fra tyrkiske myndigheter.

Omtrent den eneste demokratiske kontrollmekanismen som gjenstår er at lovendringene Erdogan legger frem må godkjennes i parlamentet. Der klarte ikke Erdogans AKP å få flertall alene, men har grei margin sammen med alliansepartneren, det nasjonalistiske partiet MHP.

MHPs leder Devlet Bahceli har vært en uforutsigbar figur i tyrkisk politikk. I 2002 utlyste han nyvalget som felte den sekulære koalisjonsregjeringen han selv satt i, og som brakte Erdogans AKP til makten.

Også denne gangen var det Bahceli som tok til orde for å fremskynde valget. Nå er Bahceli den eneste som kan begrense Erdogans makt. Men de siste årene har 70-åringen vist noe nær blind lojalitet til presidenten.

Kan vinne igjen i 2023

Så hva står opposisjonen i Tyrkia igjen med? Fint lite. Anklagene om juks vil ytterligere forbitre Erdogans motstandere, men ettersom klagene ikke når frem vil det bare øke følelsen av maktesløshet.

Erdogan tok en sjanse ved å fremskynde valget, men gamblingen lønte seg. Nå kan han styre uforstyrret de neste fem årene, og så stille på nytt i 2023.

Det året markerer Tyrkia at det har gått hundre år siden Atatürk skapte den sekulære, tyrkiske republikken i 1923. Det spørs om landsfaderen ville ha kjent seg igjen i det stadig mer islamske Tyrkia som Erdogan er i ferd med å skape.

Her kan du lese mer om