Nelson Mandela på kjøkkenbesøk hos daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg i Oslo i 1992, to år etter at den sørafrikanske statsmannen slapp fri fra sitt 28 år lange fengselsopphold.
Nelson Mandela på kjøkkenbesøk hos daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg i Oslo i 1992, to år etter at den sørafrikanske statsmannen slapp fri fra sitt 28 år lange fengselsopphold. Foto: Brun, Agnete

Mandela i hundre

MENINGER

Nelson Mandela var på mange måter det forrige århundrets redningsmann.

leder
Publisert:

I morgen ville statsmannen og den tidligere president i Sør-Afrika, Nelson Mandela, ha fylt hundre år. Mandela døde i 2013 og mangle bare fem år på å nå milepælen. I et århundre som var preget av noen av historiens verste tyranner som Adolf Hitler, Josef Stalin og Mao Zedong og av ruvende statsmenn som Winston Churchill og Franklin Delano Roosevelt, kom Mandela inn på decenniets oppløpsside som det kanskje mest bemerkelsesverdige og beundrede enkeltmennesket i sin tid. Hans lange vei fra opprørsk advokat mot hjemlandets rasistiske apartheidstyre, via den lange fengselsstraffen som aldri klarte å knekke ha, til landsfader og forbilde for en ny generasjon av frihetsøkende mennesker over hele verden vil fortsette å inspirere mennesker i generasjoner etter hans død.

Nelson Mandela var på mange måter det forrige århundrets redningsmann. Århundret hvor teknologien ideelt sett skulle frigjøre menneskene og forvise de autoritære eneveldene til historiens skraphaug, ble i stedet massemordernes århundre. Ekstremismens tidsalder, det frykteligste århundre i historien, ifølge den engelske historikeren Eric Hobsbawm, som mer en noen annen ga epoken et navn. Mandela var selv bare en mindre aktør, en av millioner av ofre for de mange undertrykkende regimene da han ble arrestert og dømt til livstidsstraff i Pretoria i 1962. Da han slapp ut fra Robben Island-fengselet en mannsalder senere var han større enn noen av sine fangevoktere og inntok rollen som statsoverhode med naturlig, myk autoritet.

Frigivelsen av Mandela falt sammen med kollapsen av alle de autoritære statene i den gamle østblokken i Europa. I løpet av noen måneder ramlet en rekke regimer som hadde vært autoritære lenger enn Mandela hadde sittet inne, sammen som korthus. Slik endte det mørke århundret med et håp, sterkere enn menneskeheten kanskje noen gang har opplevd. To ti år senere ser verdenssituasjonen mørkere ut igjen. Totalitære og autoritære bevegelser og retninger setter demokratiene under press nok en gang. I en slik situasjon kan det være følelsesfullt å tenke på hva arven fra Nelson Mandela først og fremst innebar: Håp – og troen på at gode krefter alltid vil kunne beseire de menneskefiendtlige regimene og ideene på sikt.

Her kan du lese mer om