ØKTE FORSKJELLER: «Alt er arvet. All «kred» går til faren min og de hardtarbeidende menneskene i Ferd», uttalte Ferd-arving Alexandra Andresen til Dagens Næringsliv. – Det samme gjelder de fleste med store formuer i Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: JANNE MØLLER-HANSEN, VG

Debatt

Partiene bør samles om en ny arveavgift

De rikeste i Norge får det stadig bedre. Det er det grunn til å være bekymret for.

Publisert:

HANNAH GITMARK, fagrådgiver i Tankesmien Agenda

«Jeg har ikke gjort en dritt», uttalte Ferd-arving Alexandra Andresen (22) denne uka. Hun er en av verdens yngste milliardærer.

Det samme gjelder de fleste av dem med store formuer i Norge: 67 av Norges 100 rikeste har arvet formuen sin. I dag eier den rikeste promillen 14 prosent av all formue. Den rikeste prosenten eier en fjerdedel. Det betyr at resten – 99 prosent av oss – deler på de resterende tre fjerdedelene. Det viser nye tall lagt frem av SSB forrige. De viser også at familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen i samfunnet de siste årene.

Noen mener fokuset på de rikeste handler om misunnelse, og at det er bunnen av inntektsfordelingen vi må være opptatt av. La en ting være klart: Det er selvsagt viktigere at de som har det verst får det bedre, enn at de som har det svært godt må bidra mer til fellesskapet.

Hannah Gitmark Foto: Agenda

les også

SV vil gjeninnføre arveavgift

Men det er flere grunner til at vi skal fokusere også på toppen. Jeg skal nå peke på tre av dem:

  1. Vi kan få dårligere samfunn – for alle: Denne uka arrangerer Tankesmien Agenda i samarbeid med forlaget Res Publica en møterekke i flere norske byer med den amerikanske psykologiprofessoren Keith Payne. Payne har skrevet boka «Følelsen av forskjell», der han tydelig viser at ulikhet handler om noe mer enn fattigdom. Paynes studier viser f.eks at høyere tilbøyelighet til risikofylt atferd korrelerer sterkt med ulikhet. Vi blir mer kortsiktige og tilbøyelige til risikabel oppførsel, og mer villige til å ofre en sikker framtid for umiddelbar tilfredsstillelse. Funnene blir sterkere i samfunn der ulikheten skyldes at de rike er veldig rike, enn i samfunn der de skyldes stor fattigdom. I sum gir dette det Payne kaller en folkehelsekrise.
  2. Limet i samfunnet løses opp: Samtidig som de rikestes andeler av totalinntekten i samfunnet og deres formue har økt, har flere grupper fått mindre. På sikt kan slike ulikheter ødelegge tilliten vår til hverandre og undergrave et sunt og velfungerende samfunn.
  3. Konsentrasjon av rikdom fører også til konsentrasjon av makt. Som Atkinson og Piketty (2007) påpeker, fører økningen i inntekts- og formuesandelene til en mindre gruppe i samfunnet til økt global innflytelse og mer konsentrasjon av makt over ressurser og personer.  Det viser også empirien.
les også

Rikingene drar fra

Derfor er derfor urovekkende at de rikere blir rikere. Det norske samfunnet er et tydelig bevis på at målet om å sikre alle like muligheter og utjevning ikke har stått i veien for verken vekst eller produktivitet. Men selv om vi gjør mye rett, øker ulikhetene likevel – både i inntekt og i formue.

SVs forslag om en ny arveavgift er derfor viktig. Den har også bred støtte i fagmiljøene. 18 av Norges 20 ledende økonomer var kritiske til regjeringens avskaffelse av arveavgiften i 2013. De pekte på hensynet til maktkonsentrasjon, fordeling, men også på at arveavgiften er en effektiv skatt med få vridningseffekter. OECD er bekymret for at makt og privilegier blir videreført til yngre generasjoner og mener skatt på eiendom og arv må økes, og gjeninnføres der de er fjernet.

Det vil hindre at forskjeller forsterkes mellom generasjoner og at formuer samles på få hender. At tidligere regjeringskamerater Sp og Ap – og sentrumspartiet KrF kontant avviser arveavgift, er derfor meget beklagelig. Et annet regjeringsalternativ til venstre for dagens må kunne føre enn mer omfordelende politikk.

les også

Pengeposen er tom

Pluss content

Det er dessuten grunnleggende urettferdig å arve seg til en bedre posisjon i livet. Det er et liberalt perspektiv som også høyresiden bør være opptatt av. Det kan svekke den sosiale mobiliteten i samfunnet, og er mot prinsippet om reelt like muligheter. At man ikke skal betale skatt om man arver ti millioner fra familien, mens man betaler skatt når man jobber hardt er dessuten stikk i strid med prinsippet om at «det skal lønne seg å arbeide».

De fleste land vi sammenligner oss med skatter både arv, eiendom og formue langt mer enn oss. Siden slutten av 1800-tallet har det vært et avgjørende prinsipp ved det norske skattesystemet at vi bidrar etter evne. Det bør det fortsatt være.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder