FRIVILLIGHETEN: Norske frivillige har brettet opp ermene, for å bistå myndighetene med å hjelpe flyktninger som nå ankommer Norge i stort antall. Dette bildet er tatt utenfor Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo sist uke.
FRIVILLIGHETEN: Norske frivillige har brettet opp ermene, for å bistå myndighetene med å hjelpe flyktninger som nå ankommer Norge i stort antall. Dette bildet er tatt utenfor Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo sist uke. Foto:Eskil Wie Furunes,VG

«Flyktninger, velkommen!»

kommentar
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Hundrevis av nordmenn har massemobilisert for å hjelpe flyktninger som nå ankommer Norge. Det varmer, i en ellers iskald flyktningedebatt.

Norge som nasjon har tatt i mot flyktninger fra ulike krigsherjede land i flere tiår. Men det er første gangen nordmenn, som enkeltmennesker, stiller opp i så stor skala med konkret hjelp til nyankomne flyktninger.

Det er «unntakstilstand». I Europa, i verden og nå også i Norge. Ikke siden andre verdenskrig har vi hatt flere mennesker på flukt. Ekstraordinære omstendigheter krever mer av oss. Og nå viser vanlige nordmenn at de tar ansvar. Fordi lidelsene til flyktninger ikke lenger er til å bære. Vi ser det også i Tyskland. Det finnes ikke bare ildpåsettelser av flyktningeleire. Ikke bare hat og mismot. Vanlige folk hjelper, trøster, lindrer og deler.

Les mer:Kjendiskokk har startet flyktningdugnad.

Dugnaden i Oslo

Frankrikes president, François Hollande, sa sist mandag: Det finnes eksepsjonelle øyeblikk i Europas historie. Dette er et slikt øyeblikk.

Også i norsk kontekst: Flere titalls flyktninger blir daglig mottatt av Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Her skal de registreres og sendes videre til asylmottak. Men trykket er nå å stort at asylsøkere blir boende opptil flere dager i et venterom.

De sover rett på gulvet, og får brød og porsjonspakket syltetøy, ost og sjokoladepålegg. Til frokost, middag og kvelds. Kvinner, barn, unge, gamle, syke, friske. Det har Oslo-væringene nektet å være passive vitner til. Så de har brettet opp ermene. Og det de nå får til kan ikke annet enn applauderes. En enestående innsats!

Les mer:Slik reiser flyktningene til Europa

Brer om seg

Mobiliseringen skjer gjennom Facebook-gruppen «Refugees welcome to Norway». For en uke siden var de rundt 300. Nå er de 14 000, og før uken er omme tipper jeg de nærmer seg 25 000. Engasjementet har spredd seg til hele landet. Ja, til og med til utlandet.

Meldingene lyder omtrent det samme: – Jeg vil hjelpe!

Det er som om vanlige mennesker har lengtet etter å kunne bidra. Gjøre noe. Hva som helst. Særlig for Syria-flyktninger. En klem, en prat, et måltid, en genser, en bæresele til babyen, bleier, tannkrem, tegnestifter, underholdning, husly, jordmortjenester, tannleger. Ja, hva enn det er de kan, har, eller kan skaffe.

Vi må ikke slippe taket

For en formidabel kontrast til politisk retorikk rundt asylsøkere. For et motstykke til kommuner som nekter å bosette flyktninger. Og litt av en vekker til de som har avskrevet nordmenn som kynikere. Seg selv nærmest.

Jeg vet at hver hånd som nå strekkes ut, vil aldri bli glemt. De som hjelpes, vil huske ansiktet, vil huske varmen, ja, til og med navnet. Spør gjerne en pakistaner som kom hit på 70-tallet. Selv førti år etter vil de huske nordmannen som hjalp dem. De vil huske navnet.

Vi kan ikke hjelpe alle. Men vi har vist at vi, svært mange av oss, slår armene rundt de som har klart å nå vår dørstokk. Jeg håper bare at vi ikke slipper taket rundt dem – når de blir våre naboer, når de sender jobbsøknader og når de leter etter bolig. Det er kanskje da de trenger oss mest. Og det er da den virkelige norske dugnaden begynner.

På Twitter:@ShaziaSarwar

Denne artikkelen handler om