bilde

Foto: ,

Kommentar

En farlig, men bedre verden

Skolebarn blir skutt, og gisler halshugget. Verdensøkonomien er skjør. Likevel blir verden et stadig bedre sted.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

At verden er bedre enn mange tror, er den gode nyheten. Den dårlige nyheten er at muslimske ekstremister er farligere enn vi klarer å fatte.

Det er ikke mulig å ta inn over seg all verdens ondskap. Vi lever tettere på hverandre enn noen gang i historien. Men det at folk før i tiden visste mindre om hvordan andre mennesker hadde det, betyr ikke at det var mindre nød og ondskap. Tvert om. Det var verre.

Tenk på de blodige religionskrigene i Europa frem til midten av 1600-tallet. Tenk London slik Charles Dickens beskrev det på 1800-tallet. Det var dyp fattigdom, sykdom, uopplysthet, mye vold og lite håp. Tenk Russland med livegenskap og hungersnød. Tenk Kina med slaveri og snørte jenteføtter. Og senere, Mao Zedongs Kina, der flere titalls millioner sultet i hjel, eller ble forfulgt og drept under kulturrevolusjonen.

Eller de to verdenskrigene i forrige århundre. Med Adolf Hitler og Josef Stalin, begge ansvarlige for folkemord på mange titalls millioner mennesker. Etter den andre verdenskrig har det ikke vært slike verdensomspennende, omfattende kriger. Krig er alltid ille. Men det dør færre i krig nå.

Bakstreversk verdenssyn

Etter andre verdenskrig fikk vi den kalde krigen, og et jernteppe gjennom Europa. Så falt Berlinmuren, i 1989. I årene rett etterpå var vi fylt med optimisme og fremtidstro. Vi som hadde vokst opp under trusselen om atomkrig, pustet lettet ut: Faren var over. Våre foreldre, som hadde vokst opp med andre verdenskrig, kunne glede seg over at vi omsider var kvitt begge de totalitære ideologiene som hadde skapt så mye lidelse i Europa: Kommunismen og nazismen. Demokratiet hadde tilsynelatende seiret. Omsider.

Men så enkelt var det selvsagt ikke. Etter noen år i håp om at verden kunne samles bak demokratiske verdier, møtte vi en ny utgave av fascismen: Den radikale islamismen. Islamistisk terror. Passasjerfly som ble styrtet inn i skyskrapere. Selvmordsbombere som gikk inn i store folkemengder.

De radikale islamistenes verdenssyn er grunnleggende bakstreversk. De ønsker seg tilbake til 600-tallet. Til profeten Muhammeds tid, da tyveri ble straffet med amputasjon, utroskap med steining, og menn hadde all makt over kvinnene. Hyklersk nok bruker de i dag teknologiske nyvinninger i sin kamp mot fremskrittet.

Truer alt vi står for

I vår verden ser vi ikke bakover, men fremover. Vi tror på fremskrittet, på modernisering, på oppfinnsomhet og innovasjon. Det ligger dypt i vår kultur at vi tror at morgendagen blir bedre enn dagen i dag. At barna våre vil bringe verden videre fremover. Vi tror på bedre teknologi, bedre medisiner, vitenskapelige nyvinninger og ny kunnskap.

Tilbakeskuende islamister ser alt dette som en trussel. Derfor truer de oss. Den islamske stat i Syria og Irak er farligere enn noe sivilisert menneske er i stand til å ta inn over seg. Deres uttalte mål er å erobre stadig nye områder. Deres verdenssyn truer alt vi står for og verdsetter: Ytringsfrihet, religionsfrihet, demokrati, retten til å elske den vi vil, retten til å vise verden vår kjærlighet. Likestilling og likeverd. Hvert menneskes ukrenkelighet.

Vi er ved et nytt, dramatisk vendepunkt. For nå kontrollerer IS større landområder enn noen islamistiske terrorister før dem. De har tunge våpen, og mer penger enn noen terrorbevegelse noen gang har hatt. De har den gale fanatikerens tro på at de, og bare de har rett. Hvordan er det mulig, i møte med slik ondskap, å hevde at verden blir stadig bedre?

Kritiske spørsmål

I Kina og i India har kapitalismen og gryende liberale ideer løftet millioner av mennesker ut av fattigdom og sult. Hele det asiatiske kontinent er en fortelling om ny velstand for stadig flere.

Under fredsprisutdelingen nylig ble vi minnet om at verden går fremover.I dag er det om lag 168 millioner barnearbeidere i verden. Det er skremmende mange. Det er likevel 78 millioner færre enn det var i år 2000. I den samme perioden er antall barn som ikke går på skole, nær halvert. Den positive utviklingen har bremset noe opp de siste årene. Men over tid peker pilene i riktig retning.

Jo flere som lærer seg å lese og skrive, jo flere vil evne å stille kritiske spørsmål til samfunnet de lever i. Informasjon flyter fritt over landegrensene. Kunnskapen om alternative tankesett finnes, lett tilgjengelig. Mye av verdikampen handler om hvem som vinner hjerter og sinn.

Verdt å kjempe for

Jeg mener at våre ideer er overlegne islamistenes fascistiske ideologi. Likestilling er bedre enn kvinneundertrykking. Rettsstat er bedre enn summariske henrettelser. Ytringsfrihet er bedre enn sensur. Det er bedre å flire av noen vitsetegninger enn å brenne ambassader og lynsje kunstnere. Homofile må få leve ut sin kjærlighet, ikke straffes med døden.

Gale islamister skryter ofte av at de elsker døden høyere enn vi elsker livet. De tar feil, også her. Det er vi som har lyset, gleden og håpet på vår side. I tillegg har vi historien. Vår sivilisasjon har knust fascismen flere ganger tidligere. Også under tidligere oppgjør undervurderte fanatikerne det liberale samfunnet. De betraktet det vi står for, som dekadent og svakt.

Mye fordi vi i det lengste tror det beste om mennesker og dermed nøler med å dytte mørkets krefter tilbake. For selv om verden nå blir bedre, så blir den ikke bedre av seg selv. Vi har alltid måttet kjempe for det som vi har kjært. Slik blir det også i 2015.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder