Foto: ,

Kommentar

Den blåblå luksusfellen

Det er lett å være raus med andres penger. Men det er barna våre som får regningen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Aldri har staten brukt mer penger enn nå. Aldri har offentlig sektor vært større. Og aldri før har vi tatt ut så mye oljepenger.

Med budsjettforslaget for neste år vil dagens blåblå regjering bruke omtrent like mye oljepenger i løpet av tre år som de rødgrønne brukte i løpet av åtte år. I de rødgrønnes regjeringstid måtte Jens Stoltenberg og hans mannskap også håndtere en tung finanskrise. Det kostet mye.

Umettelig behov

De rødgrønne var heller ikke nøkterne i sin pengebruk. Med rekordhøye oljepriser og lange perioder med medgang badet de i penger. Det dukket opp kulturhus på hvert nes. Det var alltid nye gode formål som angivelig bare måtte få penger. I tillegg ble det bevilget mer til politiet og andre grupper som forsvant i lønnsøkninger. Det ble knapt kuttet i noen budsjettposter. Det var en utglidning under de rødgrønne som ga inntrykk av at det var mer enn nok til alle.

Men behovet for penger er umettelig. Jeg har aldri hørt en politiker klage over at det er for mye penger. Jeg har aldri hørt en interesseorganisasjon si at det er nok, at de ikke trenger mer til sitt formål.

Vi så det da finansminister Siv Jensen la frem regjeringens forslag til statsbudsjett: Stortingets vandrehall var full av representanter for ulike interesseorganisasjoner. Alle var opptatt av å fortelle hvor ille dette budsjettet vil være for nettopp deres folk.

Flyktninger og asylsøkere

Både politikere, journalister og interessegrupper måler alt for ofte politisk vilje i størrelse på bevilgninger. Den som bevilger mye, gjør mye. Den som kutter, er slem. Vi journalister bruker mye tid på budsjettforslagene - og som regel alt for lite tid på regnskapene. For hva kom egentlig ut av pengene som ble bevilget? Hva ble resultatet? Det undersøker vi sjelden.

Les også: Derfor er lånekunder og barnefamilier taperne

Det er rett nok gode argumenter for å bruke mer penger akkurat nå. I dårlige tider er det fornuftig å sette i gang offentlige prosjekter som både skaper arbeidsplasser og bygger landet. Det trengs vedlikehold rundt om i kommunene, det trengs bredere veier og bedre jernbane. Ledige hender kan gjøre nyttige ting.

Problemet er at nivået på statens pengebruk allerede er for høyt. Venstres Terje Breivik sa i budsjettdebatten i Stortinget at Norges statsbudsjett er dobbelt så stort som budsjettet til Finland. Vi er omtrent like mange mennesker. Men Finland har ikke olje.

Statsbudsjettet for 2016 er på mer enn 1200 milliarder kroner. Og enda vet vi ikke hva det store antallet flyktninger og asylsøkere vil koste neste år. Ingen våger å gi noen sikre tall. Regjeringen kommer med en egen melding, og forslag til bevilgninger, senere i høst. Da må utgiftene dekkes inn med kutt andre steder - eller med økt bruk av oljepenger.

Les også: Syria-flyktningene kan skape nytt budsjettkaos

Gifte pensjonister

Nordmenn jobber mindre enn før. Veksten i produktiviteten, det vil si hvor mye verdi vi får ut av hver arbeidstime, går ned. Befolkningen blir eldre. I fremtiden blir det færre arbeidstagere som skal forsørge flere pensjonister. Finansdepartementets egne beregninger forteller oss at vi må jobbe mer, og betale mer skatt eller bli mer effektive, dersom vi ikke skal gå på en smell om noen tiår. Eller barna våre, rettere sagt. Det er de som skal forsørge dagens voksne.

Derfor er det ekstra uforståelig at regjeringen går inn for å gi gifte pensjonister bedre pensjon. De kutter ned den såkalte avkortningen for gifte og samboende pensjonister, som innebærer at de som bor sammen, får litt mindre pensjon hver enn det de enslige får. Endringen kommer til å koste nær tre milliarder kroner. Pengene går ikke en gang til de dårligst stilte blant de eldre; minstepensjonistene som lever alene.

Hele poenget med ordningen var opprinnelig å hjelpe de eldre som på egen hånd må betale alle utgifter til husleie, strøm og andre nødvendigheter. Hadde man i sin tid kalt det for et tillegg for de enslige pensjonistene, i stedet for avkortning for de som er gift, ville ikke dette vært en sak. Alle ville forstått hvorfor det måtte være slik.

Luksusfellen

Det regjeringen nå gjør, er å bruke store beløp på en gruppe eldre der mange har god økonomi - samtidig som de blåblå svekker balansen enda mer mellom generasjonene. Dagens barn og unge har store utfordringer der fremme. Det å binde opp utgifter på denne måten, langt inn i fremtiden, gjør situasjonen enda vanskeligere for dem.

Milliardøkningen til gifte og samboende pensjonister er helt uansvarlig. Men jeg er redd ingen av de andre partiene våger å protestere. De eldre er en viktig velgergruppe. Og som så ofte ellers, skapes det et inntrykk av at det er de fattige minstepensjonistene som løftes, mens det i virkeligheten stort sett er andre grupper eldre som får glede av pengene.

Norske politikere har vært heldige lenge. Men nå kan mye gå galt. Vi må bruke pengene riktig. Og unngå å havne i luksusfellen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder