NYTENKNING: – Et norsk EU-medlemskap er en langt mer strategisk avgjørelse enn nei-siden vil ha det til. Tidene krever en norsk EU-debatt av et helt annet kaliber enn et lettvint «nei» på autopilot, skriver Thor Egil Braadland. Foto: NTB Scanpix

Debatt

«Nei» på autopilot

NATO endres og klimatrusselen øker. Da kan vi ikke si nei til EU på autopilot.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

THOR EGIL BRAADLAND, samfunnsgeograf

– Jeg vil ikke være medlem av en klubb som ønsker meg som medlem, sa Groucho Marx.

Det er vanskelig å ikke smile av det gjenkjennelige, menneskelige i denne formuleringen. For det første, snobberiet. Hvem vil egentlig være medlem av en klubb med så lave krav til medlemmene? For det andre, selvbildet: At man dypest sett er bedre. Ikke bare bedre enn de andre, men bedre enn sine egne standarder. 

Sitatet minner meg om begrunnelsen for å holde Norge utenfor EU. Norge har i to folkeavstemninger og snart 50 år har sagt nei til et fullverdig medlemskap i EU. Vi greier oss fint uten medlemskap i den klubben. Vi har høyere standarder. Vi er bedre. Burde være bedre, i det minste.

Det er på noen viktige områder helt åpenbart en riktig vurdering. Norge har hatt en vekst i økonomi og teknologi som de norske EU-tilhengerne mente ville være umulig uten norsk medlemskap. Økonomisk forståelse er EU-tilhengernes svakeste punkt. Skremmebildet av å være utenfor EU har åpenbart vært overdrevet. I alle tilfeller har vi håndtert økonomien med en egen politisk handelsavtale, EØS, som gir oss mange av de samme politiske forpliktelsene og de handelsmessige fordelene som et medlemskap i alle tilfeller ville gitt oss.  

les også

Rotevatn vil lede Venstre som Ja til EU-parti: – Splittelsen har ligget som en tung sky over partiet i mange tiår

EU har i mange år vært arena for liberalistiske eksperimenter som har forsterket de sosiale forskjellene. Et helt kontinent som testfelt for en virkelighetsfjern teori om at fri flyt og høyrepolitikk er motor for vekst. Kutt i velferdsgoder. Konkurranse på jernbane. Ingen kultur eller forståelse for tariffavtaler. Dette har personlig vært min viktigste grunn til å være mot norsk EU-medlemskap i snart 30 år. Fordi det ikke virker. 

Finanskrisen i 2008 ga EU muligheten til å vise at de forsto viktigheten av sosiale reformer. De kunne snudd sin økonomiske politikk og startet arbeidet med et sosialt EU, et omfordelende velferdssamfunn slik vi har i Norge, med høye lønninger og fellesskapsgoder finansiert av høye, progressive skatter. «High wages, high taxes.» En økonomisk politikk der man deler for å skape. Den muligheten brukte ikke EU. 

Det er likevel tre grunner til at EU blir et stadig mer interessant politisk sted å være.

  • Det første er at NATO blir mindre nord-atlantisk og mer europeisk. NATO kontinentaliseres. Dette er en utvikling som skjer på flere måter: Krav fra USA om at de europeiske landene må betale mer av regningen for sin egen sikkerhet, og at gamle allianseforpliktelser betyr mindre. USA ser mot Asia. Trendforskyv utviklingen, og du får et NATO med mye større europeisk dominans, en utvikling som forsterkes av at USA åpenbart vil ha mer enn nok med sine interne, nasjonale problemer i mange år etter Trump. 

Nærområdestrategien til NATO bygger opp under en slik utvikling, fordi det er i praksis en strategi for forsvar av de europeiske medlemslandene, og en idé som kom fra de europeiske landene.

Samtidig skjer det også en langsom integrasjon mellom NATO og EU. Hybridkriger, med terror og cybertrusler, betyr at det militære NATO og det hovedsaklig sivile EU utvikler nye samarbeidsformer mot nye trusler. Fra 2012 har NATO og EU deltatt på hverandres toppmøter, og i 2016 ble det inngått en avtale om forsterket samarbeid.

Denne kontinentaliseringen av NATO betyr noe for Norge. Innflytelsen over vår egen nasjonale sikkerhet flyttes gradvis til EU-parlamentet. Norge er nå ett av få land som er NATO-medlem uten å være EU-medlem.

  • Det andre er klimapolitikken. Forskjellen mellom EU og Norge er noen dager pinlig stor. I EU blir redningspakkene i kjølvannet av korona-krisen brukt til å støtte utviklingen av en mer klimavennlig europeisk bilindustri. I Norge går støtten til den norske olje- og gassvirksomheten, en av Norges største utslippskilder. Dette er en fortelling om et EU som greier å løfte blikket, og norske partilederes monomane opptatthet av nasjonens navle. Det fremstår som om europeiske politikere i større har grad internalisert klimatrusselen, og faktisk tør å ta konsekvensen av den.
  • Det tredje er fordelingspolitikken. Eller snarere mangelen på den. Norge trenger ikke EU her, men kanskje EU trenger litt mer Norge? Norge kom ut av finanskrisen med Europas laveste ledighet. Få andre land slår oss på fordeling. Som ett av de mest suksessrike landene når det gjelder å kombinere fordeling og økonomisk vekst er det åpenbart at Norge har ett og annet grep å lære bort, som de ennå ikke har funnet ut selv.
les også

Slik åpner Europa: Dette er reisereglene

Det store strategiske spørsmålet er om Norge er villig til å gå inn i en organisasjon for å forsøke å forandre den, til prisen av å la seg forandre. Alle som er med i et parti eller en medlemsorganisasjon vil nikke gjenkjennende til et slikt prosjekt, et slikt dilemma.

På viktige områder trenger Norge EU, og EU trenger Norge. Legg til en høyreekstremismen som har skapt et skrikende behov for voksne stemmer i det politiske rommet på kontinentet.I alle tilfelle har Norge en interesse av å ha en hånd på rattet når vår egen nasjonale sikkerhet mer og mer bygger på det europeiske.

Et norsk EU-medlemskap er en langt mer strategisk avgjørelse enn nei-siden vil ha det til. Det gjenspeiler ikke den norske debatten, i den grad den debatten finnes i det hele tatt.

Tidene krever en norsk EU-debatt av et helt annet kaliber enn et lettvint «nei» på autopilot.

Les også

  1. Europas valg

    Når spenningen øker mellom gigantene USA og Kina kommer Europa under hardt press for å velge side.

Mer om

  1. EU
  2. EØS
  3. Økonomisk politikk
  4. Klimapolitikk

Flere artikler

  1. Solberg vil avblåse ny EU-debatt i Norge

  2. Kjærligheten til flagget

  3. Merkel mellom Kina og USA

  4. Rotevatn vil lede Venstre som Ja til EU-parti: – Splittelsen har ligget som en tung sky over partiet i mange tiår

  5. Norge må bidra til Merkels og Macrons initiativ!

Fra andre aviser

  1. – Norge får ingen enkel oppgave som nytt medlem av FNs sikkerhetsråd. Spesielt ikke slik det internasjonale klimaet er nå.

    Bergens Tidende
  2. Hvis man skal knuse glasstakene som hindrer kvinner å nå til topps i norsk samfunnsliv, bør noen først bryte ned døren til Norske selskab.

    Bergens Tidende
  3. Globalismen er ikke død. Vi trenger samhandling mer enn noensinne.

    Aftenposten
  4. Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk?

    Aftenposten
  5. IMF justerer ned norsk ledighet til 10 prosent i år

    Bergens Tidende
  6. Erna Solberg om Unge Høyre-forslag: Bortkastet ressursbruk

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder