I SORG: 15. juni barket hundrevis av soldater sammen i kamp på 4500 meters høyde i Galwan. Det var første gang på 45 år at grensekonfrontasjoner har medført dødsfall. Tyve indiske soldater døde. Satnam Singh var en av dem. Her sørger familien hans over tapet. Foto: NARINDER NANU / AFP

Debatt

India og Kina: Syv tiår med krig og fred

70-årsmarkeringen av diplomatiske relasjoner mellom India og Kina overskygges av grensetrefninger, kulturelle motsetninger og økt spenning om regional innflytelse.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

SUNNIVA ENGH, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

På syv tiår har Asias to stormakter, India og Kina, gått fra felles ståsted i internasjonal politikk til gjensidig skepsis. Jubileumsåret 2020 preges av motsetninger: det dødeligste sammenstøtet på grensa siden 1967, Dalai Lamas rolle, anti-kinesiske markeringer i India, og konkurrerende ambisjoner. Hva forteller kampene i Galwan om forholdet Kina-India?

les også

Blodig oppgjør i Himalaya

Kina og India er uenige om hele 23 steder på den 3500 km lange felles grensen. Områdene Aksai Chin og Arunachal Pradesh er omstridte: mens Kina mener Aksai Chin tilhører Kinas Xinjiang-region, oppfatter India det som del av Ladakh. Og mens Arunachal Pradesh er en indisk delstat, anser Kina den som del av Tibet.

I 1962 angrep Kina India i nettopp Aksai Chin og Arunachal Pradesh. Indiske styrker ble raskt beseiret, og tapet preger fremdeles Indias forhold til Kina. Til tross for gjentatte forhandlinger står grenseuenigheten fast: Kina holder på en linje fra 1959, og India på en linje fra før 1962-krigen. 

Siden april i år har indiske og kinesiske soldater stått fastlåst i konfrontasjoner vest på grensen. Det militære nærværet ble kraftig oppskalert, tusener av soldater mobilisert og leire satt opp. Det fremstod som et «game of chicken» - begge siders styrker manøvrerte lengst mulig opp mot motparten, samtidig som man unngikk reell konflikt.

Til slutt eskalerte det: 15. juni barket hundrevis av soldater sammen i kamp på 4500 meters høyde i Galwan, ved Ladakh. Never, stein og stokker surret med piggtråd ble brukt som våpen. Tyve indiske soldater døde, flere ble kritisk skadet og falt ned i den iskalde Galwanelven. Kina har ikke oppgitt antall døde og sårede.

Det er første gang på 45 år at grensekonfrontasjoner har medført dødsfall, og den blodigste konflikten mellom landene siden 1967. Med Galwan var bunnpunktet i India-Kina forholdet nådd, men mandag 6. juli avtalte landene en militær nedtrapping.

les også

Krigen mot coronaviruset har bare startet

Samme dag ble også kulturelle motsetninger aktualisert, da Dalai Lama fylte 85 år. Mens verdens statsledere overøste Tibets spirituelle leder med bursdagshilsener var Indias statsminister Narendra Modi taus. Jubilanten spiller nemlig en sentral rolle i forholdet India-Kina.

Da Kina slo ned det tibetanske opprøret i 1959 flyktet Dalai Lama og 80 000 følgere til India. Mens Kina ser Dalai Lama som anti-kinesisk separatist, har India forsvart ham som landets æresgjest. Men etter forrige grensekonflikt, i 2017, tonet Modi støtten ned og forbød en 60-års markering av Tibets opprør. En gratulasjon til Dalai Lama fra New Delhi samme dag som nedtrappingen startet i Galwan ville sett ugreit ut fra Beijing. Samtidig sendte lederne i Ladakh og Arunachal Pradesh gratulasjoner – et tegn på Modis balansegang: et nikk til Kina, mens det skjeles til hjemlig opinion.

Grensekonfrontasjonene har nemlig gitt anti-kinesiske bevegelser i India medvind, og #BoycottChina og #BoycottChineseGoods er populære. Det hindunasjonalistiske regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) og Modi lener seg på nasjonalismen, men er også pragmatiske.

Kampanjene ‘Make in India’ og ‘Startup India’ vil skape indisk produksjon og ‘start-ups’, men krever kinesisk finansiering. India er største låntaker i kinesisk-ledede Asian Infrastructure Investment Bank, men økonomisk samkvem med Kina skaper også friksjon: i fjor sa India nei til frihandelsavtalen Regional Comprehensive Economic Partnership av frykt for Kinas dominans. Etter Galwan forbød Modi kinesiske apper som TikTok. 

les også

Storbritannia anklager Kina for grove overgrep mot uigurer

Mens Kina og India i 1962 kjempet om perifere områder, handler dagens kamp om regional innflytelse: begge ønsker lederroller i Sør- og Øst-Asia. Kinas økonomiske forsprang og Silkevei-initiativ merkes i Indias tradisjonelle innflytelsessfære. India er kritisk til Silkeveien og Kinas påvirkning i Myanmar, Nepal, Bangladesh og Pakistan.

Regionale ambisjoner forsterker også grenseuenighetene. Kina sier Galwan-kampene kom av Indias veibygging nær grensen, men begge land etablerer stadig mer infrastruktur, veier og baser i området.

Da India i 2019 strammet grepet om indisk Kashmir og satte Ladakh under sentral kontroll, mente Kina og Pakistan deres egen suverenitet ble truet. Samtidig var Indias grep dels svar på China Pakistan Economic Corridor, en del av Silkeveien som utvikler Gilgit-Baltistan i pakistansk Kashmir, som India gjør hevd på. Økt strategisk konkurranse Kina og India imellom driver frem inngrep i omstridte områder, og øker faren for konfrontasjon. Alvoret i Galwan var påtakelig, og trolig ønsker både Kina eller India nedtrapping.

Syv tiår med India-Kina relasjoner gir et sammensatt bilde: diplomatisk og økonomisk samhandling, men også motsetninger og konkurrerende ambisjoner som stadig aktualiseres. Jubileet fremstår så langt som et bunnpunkt heller enn en feiring.

Mer om

  1. India
  2. Kina
  3. Kashmir

Flere artikler

  1. 20 indiske soldater drept i sammenstøt med Kina

  2. Blodig oppgjør i Himalaya

  3. Krigen mot coronaviruset har bare startet

  4. Norge kan være en nøkkelalliert i Kashmirs vei mot fred

  5. Frykten er Kinas våpen

Fra andre aviser

  1. India: 20 soldater drept i kamper på grensa til Kina

    Aftenposten
  2. Slik ble Kinas leder hyllet i India i fjor. Nå kan de to landene stå på randen av en væpnet konflikt.

    Aftenposten
  3. Skytevåpen er forbudt i grenseområdet. Derfor brukte soldatene never, steiner og piggtråd da de barket sammen denne uken.

    Aftenposten
  4. Problematisk forslag om særordning

    Aftenposten
  5. Kinas nye forbud rammer hardt: Prestisjetunge turneringer avlyst

    Aftenposten
  6. Kina benekter motsanksjoner mot Nokia og Ericsson

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no