SKAPER STORM: – Dagens debatt om fødselsomsorgen viser et stort behov for bedre kunnskap om dødsfall og alvorlig sykdom hos kvinner og barn, skriver kronikkforfatterne. I helgen skrev VG om sentraliseringen av fødselstilbud landet rundt.

SKAPER STORM: – Dagens debatt om fødselsomsorgen viser et stort behov for bedre kunnskap om dødsfall og alvorlig sykdom hos kvinner og barn, skriver kronikkforfatterne. I helgen skrev VG om sentraliseringen av fødselstilbud landet rundt. Foto: NTB Scanpix

Debatt

Mørketall i mødrehelse

Flere tiår med forskning har vist store mørketall i norsk fødselsstatistikk. Dette fører til at vi mister verdifull kunnskap om kvinner og barn som blir alvorlig syke eller dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hvorfor er dette viktig i en tid der slike hendelser er sjeldne og de fleste kvinnene er fornøyde?

HILDE ENGJOM, lege ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus
KARI KLUNGSØYR, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Folkehelseinstituttet
LILL TRINE NYFLØT, postdoktor ved Nasjonalt kompetansetjeneste for kvinnehelse og seksjonsoverlege ved fødeavdelingen, Drammen sykehus
SIRI VANGEN, leder for Nasjonalt kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus og professor II ved Universitetet i Oslo

Gjennomgang av hendelsesforløpet ved dødsfall hos kvinner eller barn kan påvise svikt i helsehjelpen og avdekke årsaker som kan forebygges i framtiden. Dette er derfor nyttig for å bedre helsetjenesten for alle kvinner. Forskningsprosjekter de siste førti årene har vist manglende opplysninger om mødredødsfall i Norge.

Opptil halvparten av dødsfall hos kvinnen som følge av svangerskap og fødsel fanges ikke opp i rutinestatistikk. Selv om få kvinner dør som følge av svangerskap og fødsel, fører dette til at kvinnene blir usynlige og vi mister muligheten til å undersøke om dødsfallene kunne vært forhindret og til lære av hendelsene. 

les også

Kvinnene ber ikke om for mye

Internasjonale samarbeid for å kartlegge mødredødsfall har vært nyttige for å vise forskjeller i registrering og behandling i de ulike landene og lage bedre retningslinjer for behandling. Systematiske gjennomganger av alle mødredødsfall i Storbritannia og Nederland har redusert mødredødsfall som følge av alvorlig svangerskapsforgiftning.

I Norge ble nasjonale retningslinjer endret på bakgrunn av denne forskningen og antallet dødsfall grunnet svangerskapsforgiftning er derfor kraftig redusert de siste årene også her hjemme.  Dette viser hvor viktig det er at både Folkehelseinstituttet og norske forskere deltar i de internasjonale nettverkene for overvåkning av dødsfall hos barnet, av alvorlige medfødte misdannelser og av livstruende sykdom og død hos kvinner under svangerskap og fødsel. 

Målrettet registrering av både mødredødsfall og potensielt livstruende sykdom hos kvinnen er avgjørende for å besvare spørsmål som: Hvordan fungerte helsetjenesten? Hvilke faktorer førte til at kvinnen overlevde? Ble hun mer alvorlig syk som følge av feil, svikt eller forsinkelser i helsehjelpen? For å besvare disse spørsmålene kreves det rutinemessig og målrettet registrering av hendelsene og en systematisk gjennomgang av hendelsesforløpet.

les også

Kvinner i hele Norge har krav på følge av jordmor til sykehus – ordningen svikter

Alle fødsler i Norge skal meldes til Medisinsk fødselsregister. Meldingen inneholder informasjon om kvinnens helse før og under svangerskapet, fødselen og barsels-perioden fram til hun blir utskrevet. Flere tidligere forskningsprosjekter har vist at det er viktig å kontrollere fødselsmeldingen mot andre kilder for å unngå mangler eller upresis informasjon i registeret. Dette førte til at fødselsregisteret fra 1999 av kontrollerte alle meldinger om eklampsi og HELLP-syndrom. Dette arbeidet krever tid og ressurser, men var avgjørende for at datakvaliteten var god nok da vi påviste økt risiko for slike komplikasjoner hos kvinner med lang reisevei til nærmeste fødeinstitusjon.

les også

Robuste barn skapes ikke gjennom grøftekjøring

Informasjon om andre sykdommer hos kvinnene kontrolleres vanligvis ikke. Dette gjelder blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, alvorlige infeksjoner, alvorlig blødning etter fødsel, eller kvinner som trenger kirurgiske inngrep etter skader på livmorveggen eller fjerning av livmoren. Fjerning av livmoren kan være livreddende ved alvorlig blødning etter fødsel. Inngrepet er viktig å gjennomføre tidsnok for å unngå at kvinnen får alvorlige komplikasjoner eller i verste fall risikerer å dø, men bør kun utføres i rett tilfelle ettersom hun ikke kan få flere barn. Flere forskningsprosjekter har vist at kvinner som får slik behandling i forbindelse med fødsel ikke fanges opp av fødselsregisteret. Det er urovekkende at nesten halvparten av hendelsene er ukjente fordi fødselsregisteret ikke har kapasitet til og prioriterer å hente inn og kontrollere informasjon fra andre kilder enn fødselsmeldingen, som f.eks. Norsk Pasientregister.

les også

Arvin (5) har lest over 212 bøker siden november: – Biblioteket kjenner oss igjen

Norsk Pasientregister har hittil heller ikke kontrollert slike opplysninger systematisk. Forskningsprosjekter har vist at en femtedel av kvinnene som ble registrert med fjerning av livmor ikke fikk utført dette inngrepet, men for eksempel gjennomgikk andre operasjoner. Det er dermed viktig å ha god kvalitetskontroll for sjeldne, alvorlige hendelser. 

I forbindelse med ordskiftet om transportfødsler i 2017 påviste fødselsregisteret en datafeil som førte til en tilsynelatende nedgang i antallet transportfødsler og økning i antall fødsler med ukjent fødested. Etter dette har fødselsregisteret kontrollert alle meldinger der fødested skjer utenfor institusjon. Fødselsregisteret har hittil ikke hatt kapasitet til å sjekke fødsler i nedlagte institusjoner. Kvinnene som har født i en nå nedlagt fødeinstitusjon har dermed ikke blitt talt med i registreringen av uplanlagte fødsler utenfor fødeinstitusjoner. De blir også vanskelige å følge i rutinemessig kartlegging av hvordan det går med mor og barn. 

les også

Må smøre brødskiva si sjøl

Hvorfor skal vi bry oss med sårbare grupper og sjeldne tilstander? Gjennom å lære hva vi gjør riktig og hva som går galt kan helsetjenesten bli bedre for alle. 

Kunnskapen fra forskning på mødredødsfall, uplanlagte fødsler utenfor institusjoner og alvorlige komplikasjoner hos kvinnene viser hvor viktig det er at kvalitetsarbeidet forankres og utføres i den offentlige helseforvaltningen. Forskningsprosjektene har vist hvilke opplysninger og hvilke tilstander som er viktige å registrere. I forskningsprosjekter skal ikke kvinnene eller barna kunne gjenkjennes, og påviste feil eller mangler i registeret kan derfor bare korrigeres av registeret selv. Det er viktig at slik korrigering skjer kontinuerlig, både for å sikre at nye forskningsprosjekter får korrekte data, og for å oppfylle kravet i Medisinsk fødselsregisters forskrift om at «helseopplysninger som innsamles og behandles i Medisinsk fødselsregister er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for» (§ 2-4: Mottakers ansvar for kvalitetskontroll). 

Dagens debatt om fødselsomsorgen viser et stort behov for bedre kunnskap om dødsfall og alvorlig sykdom hos kvinner og barn. Det er behov for en tydelig helsepolitisk prioritering slik at vi kan lære av de alvorlige hendelsene og løfte mørketallene fram i lyset. Arbeidet bør starte umiddelbart, slik at helseforvaltningen, forskerne og fagmiljøene kan utarbeide gode rutiner for registerkoblinger og nødvendig kvalitetssikring av registrene. Systematiske gjennomganger av alvorlige sykdommer og dødsfall hos kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel bør også inngå i dette arbeidet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder