STERK KRITIKK: – Endringen Kallmyr og Listhaug foreslår kan få umenneskelige og grufulle konsekvenser og undergrave Norges posisjon som menneskerettighetsnasjon, skriver kronikkforfatterne. Foto: Frode Hansen.

Debatt

Menneskerettighetene gjelder alle, alltid

Det kan ikke stå uimotsagt når en norsk justisminister angriper Europas grunnlov.

BJØRN ENGESLAND, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité
GUNNAR M. EKELØVE-SLYDAL, assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Justisminister Jøran Kallmyr foretok et oppsiktsvekkende angrep på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i kronikk og utspill forrige uke, sammen med partikollega Sylvi Listhaug. Alvorlig ment eller valgflesk, vi må uansett reagere når slike uttalelser kommer fra en statsråd. De rokker ved grunnmuren i den norske og europeiske rettsordenen.

Det er grunn til å forvente at det blir lagt merke til internasjonalt når en norsk justisminister tar til orde for å endre konvensjonen slik at kriminelle utlendinger kan sendes til land hvor de risikerer dødsstraff. Endringen Kallmyr foreslår kan få umenneskelige og grufulle konsekvenser og undergrave Norges posisjon som menneskerettighetsnasjon.

les også

Kriminelle utlendinger skal stilles til ansvar

Det høres tilforlatelig ut at «kriminelle utlendinger skal stilles til ansvar». Når det formuleres slik er nok nær sagt alle enige. Vi er selvsagt også enige i det målet, men problemet er at formuleringen tilslører det egentlige budskapet. En mer presis formulering ville vært at «kriminelle utlendinger skal risikere dødsstraff». For dersom justisministeren mener alvor med det han skriver, blir det konsekvensen.

Dette er ikke basert på en kreativ tolkning, men uttrykkes klart i kronikken: «Det kan … ikke være slik at terrorister og kriminelle utlendinger som begår handlinger som drap og voldtekt ikke kan utvises, utleveres eller straffeforfølges i utlandet – fordi de tilfeldigvis har begått forbrytelser i et land hvor de kan bli utsatt for dødsstraff.»

Derfor må vi ifølge Kallmyr og Listhaug «ta en kritisk gjennomgang av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon sammen med andre europeiske stater for å hindre at denne konvensjonen, andre internasjonale konvensjoner og internasjonal sedvane blir en hvilepute for kriminelle utlendinger som er for feige til å stå til ansvar for sine egne handlinger.»

les også

VG mener: Et godt forslag

Dette budskapet fordrer en langt større diskusjon enn det nyhetssaken gir inntrykk av. Bør lovgivningen endres slik at personer kan sendes til land hvor de risikerer dødsstraff når de er mistenkt for å ha begått terror eller krigsforbrytelser?

Norsk og europeisk lov sier idag utvetydig vi ikke kan sende personer til dødsstraff eller tortur. Dette forbudet er blant annet begrunnet i at hvis vi utleverer en person til tortur eller dødsstraff så begår vi en ny urett. Som sivilisert rettsstat kan vi ikke bekjempe urett med urett.

I Norge er det forbud mot dødsstraff, også i krig. I Norden er det også forbudt. Det samme gjelder i praksis alle europeiske land utenom Hviterussland. Hvis Norge og europeiske land mener alvor med dette forbudet kan de ikke sende personer til situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for denne barbariske straffemetoden. Hvilket menneskesyn fronter vi hvis vi signaliserer at vi selv ikke ønsker å utføre henrettelser, men med tydelig dobbeltmoral aksepterer at andre land gjør det ─ og til og med legger til rette for at de kan gjøre det?

les også

Listhaug og Kallmyr advarer mot at kriminelle går fritt rundt i Norge

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er det nærmeste vi kommer en europeisk grunnlov. Er vi villige til å svekke denne fordi ønsket om å sende ut kriminelle utlendinger er så sterkt? En reforhandling av konvensjonen vil neppe stoppe med kriminelle utlendinger. Med de strømningene vi ser i Europa, er det sannsynlig at land som Russland, Tyrkia og Ungarn vil kreve omfattende endringer.

Da løper vi ikke bare ærend for de regimene som fortsatt praktiserer dødsstraff, men vi blir også løpegutter for Vladimir Putin, Recep Tayyip Erdogan og Viktor Orbán. Det er ingenting autoritære ledere heller vil enn å gjenåpne forhandlinger om innholdet i menneskerettighetene.

«Menneskerettighetene koster for mye», blir det sagt. Det er et argument vi hører ofte, ikke minst i Øst-Europa. En bulgarsk journalist spurte oss: «Hvorfor skal vi bruke penger på menneskerettigheter i fengslene våre, når vi har så mange fattige i samfunnet vårt?» Svaret bør alltid være: For det første bidrar menneskerettighetene til et bedre samfunn for alle. For det andre sørger vi for at de mest sårbare blant oss får et sterkere vern. Det koster kanskje noe, men det er det verdt.

les også

Europas demokratier er truet

Norge fronter dette internasjonalt: stater som respekterer menneskerettighetene gjør det bedre på nesten alle områder, også økonomisk. Rettighetene er bra for den enkelte og de er bra for samfunnet. Det er oppsiktsvekkende at en norsk justisminister vil sette dette over styr og sår tvil om Norges forhold til grunnleggende kjøreregler for siviliserte samfunn.

Vi trenger saklige debatter om hvordan vi skal bekjempe internasjonal kriminalitet. Men utgangspunktet kan ikke være de premissene som Kallmyr og Listhaug fremmer, nemlig at menneskerettighetene forhindrer effektive tiltak og må fjernes.

Utspillet fra justisministeren styrker de vindene i Europa som blåser i feil retning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder