SLÅR TILBAKE: – Det er grunn til å advare mot et regjeringsskifte der et nyradikalt LO og Arbeiderpartiet går sammen om å stoppe omstillingen av velferdsstaten og dermed må øke skatter og avgifter, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Thomas Andreassen

Debatt

Svarer LO-lederen: – LO er nyradikalisert

I en bredside mot regjeringen legger LO-leder Hans Christian Gabrielsen seg på samme retoriske nivå som Bjørnar Moxnes i Rødt.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HEIDI NORDBY LUNDE, stortingsrepresentant (H)

Gabrielsen polariserer og mistenkeliggjør i debatten om den nødvendige omstillingen av Norge for fremtida. Han kaller nødvendige endringer av ulike ytelser og velferdsordninger for et «røvertokt» mot vanlige folk, og mener regjeringen fører en villet politikk for økte forskjeller. Dette lover ikke godt for trepartssamarbeidet i forbindelse med det grønne skiftet og de store omstillingene Norge skal gjennom for bli et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi vet allerede fra Perspektivmeldingen fra Jens Stoltenberg-regjeringen av velferdsstaten slik den er i dag ikke er økonomisk bærekraftig. Når vi i tillegg vet at oljeinntektene går ned, antall eldre går opp og vi må omstille Norge til mer bærekraftige arbeidsplasser, så setter LO seg her helt på siden på debatten om velferdsstatens fremtid. Dette i samme uke som Norge nok en gang topper FNs levekårsindeks, og i tillegg kårer høyt på landrapporten fra OECD, som til alt overmål slår fast at Norge har mindre ulikhet og fattigdom enn land det er naturlig å sammenligne oss med.

les også

LO-lederen hardt ut mot Erna: – Regjeringen er på «røvertokt»

LO-lederen klarer ikke å begrunne hvorfor noen partier skulle ha interesse av å bevisst øke forskjellene mellom folk. Tvert imot nyter alle godt av å bo i et samfunn med høy tillit og små forskjeller. At det er inntektsulikhet og at noen blir rikere, er ikke det samme som at andre blir fattigere. Velstandsutvikling er ikke et nullsum-spill der noen blir tapere dersom andre tjener mer. I Norge har vi i fellesskap løftet alle, gjennom å investere i skole, helse og velferd. Gabrielsen kan gjerne nevne endringer i støtten til barnebriller og kosmetisk tannregulering, men samtidig som barn fortsatt får støtte til både briller og regulering, så glemmer Gabrielsen behendig at regjeringen også har økt barnetrygden, innført gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier, økt pleiepengeordningen for alvorlig syke barn og målretta ordninger og ytelser i Nav slik at de fungerer bedre.

Samtidig vet vi i Høyre at velferd er mye mer enn summen av statsbudsjettet. I tillegg til familie og frivilligheten i det sivile samfunn, så har det stor betydning for den enkelte at vi nå ser at fraværsgrensa reduserer frafall i skolen og aktivitetsplikt for sosialhjelp for unge får dem ut av en passiv tilværelse. Forbedringer i introduksjonsprogrammet for flyktninger og skjerping av språkkrav vil forhåpentligvis bedre til bedre integrering.

les også

Et tordnende og berettiget raseri

En av ordningene Gabrielsen angriper, er endringene i arbeidsavklaringspenger for unge, en ordning som arbeidslivsforskere i dag kaller et rullebånd ut av arbeidslivet og inn i utenforskap. LO vil altså beholde ordningen, der unge under 25 år i passivitet får 70 000 kroner mer i årlig inntekt enn jevnaldrende i arbeid eller utdanning. Han skriver unge mennesker uten arbeidserfaring vil ha problemer med å leve av en inntekt på 130 000 kroner. Det er litt mindre enn en lærling innen yrkesfag forventes å leve av. LO mener åpenbart at unge utenfor arbeidslivet skal ha mer i inntekt enn unge som forsøker å komme inn i det. Det er alvorlig når landets største arbeidstakerorganisasjon så ettertrykkelig forlater arbeidslinja, som er en forutsetning for vår felles velferd. I tillegg svikter LO de unge på det groveste når de ikke er villig til å gjøre endringer i ordninger som ikke fungerer etter hensikten.

Undersøkelser viser at hele en tredjedel av uorganiserte mener fagforeningene ikke ivaretar deres interesser og enda flere mener fagforeningene er for knyttet til politiske partier. Det burde jo være et tankekors for Gabrielsen, som frykter at organisasjonsgraden går ned og at de ikke får nye medlemmer. Det bør også være et tankekors for LOs medlemmer som ikke stemmer Arbeiderpartiet, SV eller Rødt.

Med den bredsiden LO leverer her mot nødvendige omstillinger av velferdsstaten, så er det grunn til å advare mot et regjeringsskifte der et nyradikalt LO og Arbeiderpartiet går sammen om å stoppe omstillingen av velferdsstaten og dermed må øke skatter og avgifter så kraftig for næringslivet at det kveler de arbeidsplassene vi er avhengige av for å finansiere vår felles velferd.

Mer om

  1. LO
  2. Velferd
  3. Omstilling
  4. Arbeidsliv
  5. Solberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Vi skal være Norge i morgen også

  2. På tide med en storrengjøring i arbeidslivet

  3. Ikke tull med 1. mai

  4. Arbeidsplassene må reddes nå

  5. Du lurer ikke arbeidsfolk, Røe Isaksen!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder