SMITTE: – I en globalisert verden må sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker nødvendigvis bli en stadig viktigere del av Norges beredskap, skriver Torill Moseng. Foto: Veterinærforeningen

Debatt

Farlig omsorg for gatehunder

Norske miljøer i utlandet har klaget Norge inn for EØS-tilsynet ESA etter at regjeringen i praksis forbød import av gatehunder. Dette er misforstått og farlig omsorg.

TORILL MOSENG, president i Den norske veterinærforening

Mandag døde en kvinne fra Sogn og Fjordane av virussykdommen rabies. Hendelsen er en sørgelig påminnelse om at strenge smittevernregler og effektiv grensekontroll er et spørsmål om liv og død. Vi har ingen liv å miste og dersom dødelige sykdommer, som for eksempel rabies, kommer inn i landet, kan vi raskt miste kontrollen.

Derfor er den byråkratiske dragkampen som pågår i ESA i disse dager mer enn en papirøvelse. Den er viktig for Norges rett til å beskytte egne borgere mot sykdom.

les også

Birgitte Kallestad (24) døde av rabies

Da regjeringen i fjor strammet inn regelverket for import av gatehunder så kraftig at det for alle praktiske formål er å se på som et forbud, glefset motstanderne. En klage ble sendt inn til ESA av norske miljøer som driver med omplassering av gatehunder til Norge, og med bakgrunn i denne klagen opprettet ESA en sak. Mattilsynet jobber akkurat nå med et tilsvar til et EU - byråkrati som oppleves å motarbeide Norge på dette området.

Vi har dermed fått en sak der fri flyt av varer og tjenester (les: gatehunder) vektes mot smittevern og nordmenns helse.

Det er lett å sympatisere med alle som reagerer med forferdelse over livskvaliteten til gatehunder i andre land. Livet på gata er tøft og hundene burde bli tatt vare på av omsorgsfulle mennesker med vilje og evne til å gi dem et godt liv. Dessverre er virkeligheten annerledes, og dessverre kan vi gjøre vondt verre om vi bringer disse hundene hjem til Norge.

En nylig gjennomført, men ennå ikke publisert undersøkelse blant smådyrveterinærer, viser at nesten alle norske veterinærer har behandlet gatehunder – og nær 30 prosent har påvist smittestoff, sykdommer eller lidelser som sjelden påvises i Norge.

les også

– Familien er veldig berørt

Samtidig viser en undersøkelse fra forskere ved Veterinærinstituttet at beskyttelsen mot rabies hos importerte, vaksinerte gatehunder er utilstrekkelig. Hele 14 prosent av hundene er aldri blitt rabies-beskyttet.

Begge undersøkelsene viser tydelig at import av gatehunder er en trussel mot folkehelsen. Nordmenn må slutte å kjøpe hunder på nettet. Skal du kjøpe hund, bør både eier og dyr sjekkes nøye, inkludert fysisk besiktigelse på hjemplassen.

Mens vi venter på ESAs konklusjoner, kan norske myndigheter ta noen enkle grep som ytterligere styrker det norske smittevernet:

– Innføre obligatorisk ID-merking med landskodemerkede microchips. Merkingen bør utføres av veterinær med plikt til å rapportere i et eget register. Slik sikrer man kunnskap om opprinnelsen til alle norske hunder, og vi kan dermed raskere identifisere risikohunder. Infrastrukturen for et slikt register finnes allerede i dag.

– Arbeide for etableringen av et europeisk register. Her er infrastrukturen delvis på plass, og de fleste EU-land har allerede obligatorisk merking av hunder.

– Sørge for at den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE) ikke rammer så hardt at Mattilsynet og Veterinærinstituttet mister evnen til å holde fast på vårt strenge smittevernregime.

I en globalisert verden må sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker, såkalte zoonoser, nødvendigvis bli en stadig viktigere del av Norges beredskap. Det tragiske rabies-dødsfallet denne uken er nok en påminnelse om nettopp det.

Det må også ESA-byråkratene forstå. Noe annet er rett og slett livsfarlig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder