MEDIEUNDERSØKELSE: – Nesten seks av ti personer over 60 år har lav digital medieforståelse, skriver kronikkforfatteren. Foto: Roald, Berit / Scanpix

Debatt

Den gamle mannen og informasjonshavet

De eldre har dårligst digital medieforståelse, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Nå trengs et krafttak for de over 60.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over ett år gammel

MARI VELSAND, direktør i Medietilsynet

Teknologisk utvikling og globalisering har bidratt til å gjøre nyheter og annen informasjon fra alle verdenshjørner lett tilgjengelig for de fleste nordmenn. Dagens digitale medievirkelighet gir økt tilgang på informasjon og gode muligheter for egen deltakelse. Det har mange positive sider, men medaljen har også en bakside: Utviklingen har brakt med seg nye utfordringer som stiller andre og større krav til oss som mediebrukere.

For å kunne manøvrere trygt i et stadig mer komplekst og fragmentert medielandskap, er det avgjørende å ha god kritisk medieforståelse. Kritisk medieforståelse omfatter blant annet evnen til å skille sanne og usanne nyheter, redaksjonelt fra kommersielt innhold, kunnskap om kildekritikk, opphavsrett og hvilke regler som gjelder for deling av bilder og annet innhold.

Mari Velsand. Foto: Thomas Ekstrom

Medietilsynet har nå for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse. I en stor undersøkelse som nylig er gjennomført, har 1300 personer fra 16 til 100 år deltatt. For å sikre at resultatene ikke kun baserer seg på selvrapportering, men også på faktisk kompetanse, har deltakerne fått både oppgaver og spørsmål. I dag presenteres de første resultatene.

Et tydelig funn i undersøkelsen er at det står dårligst til med de eldres kritiske medieforståelse. Spesielt gjelder det den digitale kompetansen: Nesten seks av ti personer over 60 år har lav digital medieforståelse. Helt konkret betyr det for eksempel at denne aldersgruppen sliter mer enn de yngre med å skille redaksjonelle fra kommersielle saker i nettaviser. De over 60 er også underrepresentert i bruk av metoder som kunne hjulpet dem med å få klarhet i om en nyhetssak er falsk eller sann. De eldre rapporterer dessuten oftere at de oppdaget at saken var falsk på et senere tidspunkt enn da de leste den. Spørsmålet blir da om de allerede har rukket å dele eller kommentere saken før de oppdaget at den ikke var sann?

les også

Ensom og gammel på nettet

Pluss content

En konsekvens av de eldres lave kritiske medieforståelse kan være at de uforvarende bidrar til å spre falske nyheter. En annen risiko er at de blir usikre på det digitale, og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Begge deler er utfordringer som må tas på alvor.

Medietilsynet har gjennom mange år jobbet både med å kartlegge og styrke barn og unges kritiske medieforståelse. I fjor høst lanserte vi et nytt undervisningsopplegg for ungdomsskolen sammen med Utdanningsdirektoratet og faktisk.no. Vi mener også at kritisk medieforståelse i større grad enn i dag må inn i undervisningen, og har derfor gitt innspill til de nye læreplanene

Vår undersøkelse viser at det fortsatt er en jobb å gjøre overfor de unge. De er tryggere på det digitale, men mer nisjeorientert i temaer de er opptatt av, og bruker mindre tid på norske redaktørstyrte medier. Det i seg selv kan gjøre de sårbare. Like fullt mener vi at resultatene fra Medietilsynets nye undersøkelse tyder på at det nå er nødvendig med et krafttak blant de eldre.

les også

Eldre sliter mest med falske nyheter

Seks av ti over 60 er daglig på Facebook – en medieplattform vi vet er særlig effektiv for spredning av falske nyheter. Når de eldre samtidig ser ut til å være dårligere skodd enn de yngre for å ta informerte valg i sin digitale mediebruk, mener vi tiden er inne for et krafttak for de over 60. Frem til nå har innsatsen vært rettet mot å få de eldre til å logge seg på. Nå er tiden inne for målrettede tiltak som kan ruste den digitale kritiske medieforståelsen, slik at de blir bedre rustet til å skille sant fra falskt og kommersielt fra redaksjonelt.

Medietilsynet ønsker at flere eldre skal bli i stand til å navigere trygt i det digitale medielandskapet. Det er nemlig en avgjørende forutsetning for aktiv og bevisst deltakelse i et moderne demokrati.

Mer om

  1. Eldre
  2. Journalistikk
  3. Medietilsynet
  4. Medier
  5. Digitale medier
  6. Digitalisering

Flere artikler

  1. Eldre sliter mest med falske nyheter

  2. Reagerer på mobilnekt: – Gjør barna en bjørnetjeneste

  3. Hvis kvalitet er spørsmålet, er ikke PISA-testene svaret

  4. Gikk NRK over streken med sitt valgstunt?

  5. Hvem skal vi tro på? Venner eller politikere?

Fra andre aviser

  1. Undersøkelse: Halvparten av befolkningen over 60 kjenner ikke igjen falske nyheter

    Aftenposten
  2. Stopp, tenk og sjekk før du deler

    Aftenposten
  3. På tide med nettvett for eldre

    Bergens Tidende
  4. Nær halvparten av befolkningen har lest falske nyheter om koronaviruset

    Aftenposten
  5. Mediemangfoldet er i fare

    Aftenposten
  6. Kastet ut TV-en og foreslår 18-årsgrense på mobiltelefon

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no