KRITISERER KOLLEGA: Influenser Kristin Gjelsvik langet ut mot Sophie Elise under Vixen Awards i helgen, og kritiserte bransjen for å skape kroppspress blant unge. «Det er ikke «drama i Blogglandia» vi er vitne til når én blogger angriper en annens forretningsmodell», skriver Ellen Morgenstierne i dette innlegget. Foto: NTB Scanpix og Hallgeir Vågenes / VG

Debatt

Hvorfor blir et samfunnsproblem degradert til en «jentegreie»?

Hvorfor kaller vi det personangrep og mobbing når noen får kritikk for måten de driver business på? Vi kan ikke la profesjonelle bedriftseiere slippe unna med hva som helst fordi de er unge, søte jenter.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ELLEN MORGENSTIERNE, skribent, kommunikasjonsrådgiver og samfunnsdebattant

Man trenger ikke være bloggleser for å ha fått med seg at det er drama i Blogglandia. Disse livsstilsbloggerne er visst så ekle med hverandre. De kritiserer og mobber, de vinner businesspriser og de er ofre for sin egen sårbarhet.

Influenser har blitt et yrke. En blogg er ikke bare en blogg, men en profesjonell og kommersiell bedrift hvis formål er å tjene penger på å profilere ulike produkter i sosiale medier. Det er ikke lenger den kuleste jenta i klassen som er opinionsleder. Du treffer henne på nettet. I alle kanaler. Til alle døgnets tider. En levende reklameplakat for høystbydende produkt, hva nå det måtte være. Detox-te, rumpeløft, restylane, øyebrynsshaping, underlivsparfyme, you name it. Det er klart det er et problem.  

les også

«Sponset i huet og ræva, men ræva på å ta kritikk»

De siste dagene har internett stormet. Den såkalte bloggkonflikten fra mars i fjor har blusset opp. Ikke fordi media har flyttet fokus på hvordan de omtaler bloggernes innhold, heller ikke fordi myndighetene har kommet frem til reguleringer som fungerer eller fordi bloggplattformene har satt ned foten for sine «ansatte». TV2 sender fremdeles rumpeløft i beste sendetid, det er ingen flere restriksjoner til hva man får lov å promotere via sin egen levende annonseplakat, og det er tilsynelatende få sanksjoner mot de som bryter reglene. 

Det er mye penger i omløp. Det er sterke kommersielle krefter som tjener mye på å la galskapen fortsette. Være seg bloggerne, plattformen eller tilbyderen av produktene. Men det er uansvarlig å la markedskreftene leve sitt eget liv når det er unges psykiske helse som står på spill. 

Ellen Morgenstierne Foto: Privat

«Kan ikke alle bare la folk få gjøre som de vil», er en kommentar som går igjen. Det er klart det beste ville vært om alle bare kunne gå omkring og «ikke plage andre, men være grei og snill, og for øvrig gjøre hva man vil». Det er klart det kan føles overgripende om myndighetene eller noen andre skulle fortalt meg at jeg ikke kunne ta en facelift om jeg ønsket det.

Problemet er at en enkeltbloggers frihet begrenser så mange andres. Det er ikke bare å «slutte å følge». Jobber du som profesjonell oponionsleder, har du influencer som yrke, har du et profesjonelt ansvar. Du bør være bevisst på at du påvirker. Det er jobben din, og du kan ikke velge når det gjelder og ikke. 

Derfor er det ikke «drama i Blogglandia» vi er vitne til når én blogger angriper en annens forretningsmodell. Det er berettiget kritikk av en virksomhet og et samfunnsproblem. Men hvorfor degraderes det til en «jentegreie»? Til og med Debatten på NRK fikk det tidvis til å fremstå som en «chickfight». Det handler ikke om unge jenter med bedrifter som heter det samme som de selv. Det handler om bedriften, og det handler om en struktur av en bransje. Det handler om manglende reguleringer, og om bloggplattformenes ansvar. 

les også

Sophie Elise: – Hvorfor er det spennende om jeg har større rumpe?

Jeg hadde selv en blogg en gang. Det ble ikke så veldig stor suksess. Det var en slags dagbok jeg lagde for å tøyse litt om min egen vei til Birkebeinerrennet. Ingen influensere starter med en millionbedrift. Det er ingen ledig stilling man søker og får. Det er dagboka fra jenterommet, eller den lille instagramkontoen, som mer eller mindre plutselig vokser til noe stort. Til noe kommersielt. Til profesjonell bedrift og redaktøransvar. Det kan være en omstilling å takle.

Men det er realiteten. Vi kan ikke la profesjonelle bedriftseiere slippe unna med hva som helst fordi de er unge, søte jenter. Skjer det i noen annen bransje? Vi kan ikke flytte fokus fra hvem som sa hva og mobbet hvem fordi en av de setter fingeren på noe mange av oss på utsiden av denne litt merkelige bransjen tenker. 

Jeg er hva jeg vil kalle ung, men voksen. Jeg har vært ung kvinne i privat næringsliv, i samarbeid med internasjonale bedrifter med langt mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre og hierarkier enn vi har her hjemme. Jeg har vært lokalpolitiker med en alder langt under gjennomsnittet. Likevel har jeg aldri opplevd at utfordringene jeg har tatt opp eller kritikken jeg har rettet mot andre har så til de grader blitt adressert som «drama» og mobbing. Riktignok sa en leder til meg en gang for noen år siden at det ofte kunne bli litt drama når vi var så mange damer på jobb. Jeg ble ganske paff. 

Hvorfor snakker vi så mye om enkeltbloggere og hva de føler? Hvorfor kaller vi det personangrep og mobbing når noen får kritikk for måten de driver business på? Det er ingen som snakker om følelsene til den plastiske kirurgen eller om at «Fredrik langer ut mot…» i debatten.  

Hvem tjener på å flytte fokus fra problemet til personene? Og hvorfor lar vi et samfunnsproblem bli degradert til en jentegreie? 

Les også

  1. «25 under 25»: Hvem skal få være forbilder for ungdommene våre?

    Er det mobbere og voldsdømte vi ønsker at landets ungdommer skal følge og se opp til?
  2. Influenser-debatten: – Finnes ingen problemer man kan operere bort

    Tirsdag kveld møttes Kristin Gjelsvik (32) og Sophie Elise Isachsen (24) til diskusjon om komplekser og hva som er greit…
  3. «Sponset i huet og ræva, men ræva på å ta kritikk»

    Er virkelig influenserne og følgerne deres så ømfintlige for kritikk at de slenger ut mobbekortet og avskriver kritikk…
  4. Møt instamødrene: – Likes betyr alt

    Hvorfor har de valgt å eksponere familielivet sitt? Og hva tenker de om å utlevere barna sine i så stor grad?
    Pluss content

Mer om

  1. Blogg
  2. Instagram
  3. Sophie Elise Isachsen
  4. Kroppspress

Flere artikler

  1. Influenser-debatten: – Nå må vi våkne opp, alle sammen

  2. Kristin Gjelsvik langer ut mot TV 2: – Under enhver kritikk

  3. Underholdningsnytt

  4. – Vi må skille mellom mobbing og kritikk

  5. Gjelsvik angrer på mikropenis-podkast

Fra andre aviser

  1. Anki Gerhardsen kan umulig ha hørt på det jeg sa under debatten om Vixen og kroppspress

    Aftenposten
  2. Når kvinner står bak makten, blir journalistene mildere stemt

    Aftenposten
  3. Stadig flere influensere registrerer eget navn som varemerke. – Det er «risky business».

    Aftenposten
  4. «Det er på tide med et nytt kraftig kvinneopprør. Denne gangen må det rettes mot kvinner».

    Fædrelandsvennen
  5. Influensere reklamerer for dem. Norske firmaer tjener millioner på dem. Men virker skjønnhetspillene?

    Bergens Tidende
  6. Blir dei nøgd eller er det berre lureri?

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder