Kommentar

Friheten i en lønnsslipp

Jenter trenger å se at mødrene tjener penger. Uten egen inntekt er ingen fri. Døtre må lære at frihet kan kjøpes.

Min gode kollega Shazia Majid kom denne uken med boken «Ut av skyggene», om sin egen mor og andre innvandrerkvinners historie i Norge. Moren hennes var en av de ytterst få pakistanske kvinner som kom til Norge på begynnelsen av 1970-tallet som jobbet.

Shazias mor presset sine døtre hardt. De skulle ta utdanning og få seg lønnet arbeid. Ved et par viktige korsveier sto hun opp mot faren for å sikre Shazia og søstrene de mulighetene hun mente de fortjente. Datteren takker moren for å ha holdt ut. «Jeg skylder deg alt», skriver Shazia.

TAKKER MOREN: Shazia Majid har skrevet bok om historien til moren Gulzar og andre innvandrerkvinner som kom til Norge på 1970-tallet. «Jeg skylder deg alt», skriver Shazia til sin egen mor. Foto: Privat

Min egen mormor

Moren til Shazia minner meg om min egen oldemor. Da hun i 1903 fikk sin førstefødte, min mormor, kom ektemannen til barselsengen med et ferdig skrevet oppsigelsesbrev. Oldemor, som var lærer, og nylig hadde fått en mer fremtredende stilling på skolen, måtte signere brevet. Mannen hennes ville ikke ha det sittende på seg at han ikke kunne forsørge sin egen familie.

For oldemoren min ble det avgjørende at hennes eneste datter skulle få de mulighetene hun selv hadde mistet. Hun kjørte datteren tøffere enn de yngre sønnene når det gjaldt skolearbeid. Mormoren min fikk knapt hjelpe til med husarbeid hjemme. Hun skulle lese, lese, lese.

Og mormor bragte arven videre. Så langt tilbake jeg kan huske, snakket hun om at kvinner må tjene sine egne penger. Den som vet at hun kan forsørge seg selv, vet også at hun er fri til å velge hvordan hun ønsker å leve. Den som er økonomisk avhengig av andre, har ikke den samme friheten.

les også

- Karrierekvinnen døde med Tårnfrid

Gros frigjøringsprosjekt

Denne uavhengigheten fikk mange norske kvinner gjennom 1970-tallet. Mens knapt en av fire kvinner var i lønnet arbeid i 1960, og bare en av ti gifte kvinner jobbet utenfor hjemmet, var mer enn seks av ti kvinner yrkesaktive i 1987.

Det var på denne tiden, gjennom siste halvdel av 1980-tallet og inn på 1990-tallet, at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sørget for å drive gjennom en familiepolitikk som gjorde det lettere for kvinner å både ha jobb og familie. Barnehageutbygging og utvidet svangerskapspermisjon, og ordninger som tjente både mødre og fedre. Dette var et frigjøringsprosjekt for norske kvinner. Og et løft for velferdsstaten.

Innvandrerkvinner og jobb

For velferdsstaten styrkes av kvinners deltagelse i arbeidslivet. I land der langt færre kvinner har lønnsarbeid, er økonomien ofte dårligere. Og den kollektive velferden er svakere. Nettopp den høye yrkesdeltagelsen i Norge, både blant kvinner og menn, er en nøkkel til vårt høye velferdsnivå.

les også

Derfor mener Gro at Hadia ligner på henne

Pluss content

Problemet nå er at innvandrerkvinner deltar mindre i arbeidslivet enn andre kvinner. Blant de pakistanske kvinnene som kom samtidig som Shazias mor på 1970-tallet, var det svært få som jobbet. Vi ser det samme i dag, blant dagens nykommere. I enkelte grupper, som den somaliske, er det bare et mindretall av kvinnene som har egen lønnsinntekt.

Dette er åpenbart et problem for finansieringen av velferdsstaten, både nå og i fremtiden. Den gode nyheten er at situasjonen er annerledes for generasjonene som kommer etter. Særlig blant jentene. Her tar for eksempel norske jenter med pakistansk bakgrunn mer høyere utdanning enn andre norske jenter.

Delt permisjon?

Vi lever i et fellesskap. Samtidig har vi alle et individuelt ansvar for å bidra. Det bør ligge en forventning om at alle som kan, forsørger seg selv. Vi får verdighet gjennom å kunne stå på egne ben. Det gir selvtillit. Og ikke minst - det handler om frihet. Økonomisk uavhengighet gir frihet til å dra dit man vil, kjøpe det man trenger. Leve det livet man ønsker seg.

Her kommer også debatten om delt svangerskapspermisjon inn. Flere kvinner mener at de den første tiden har større krav på barnet enn mannen har. Mange tar ulønnet permisjon for å være hjemme lenger med barnet. Noen havner utenfor arbeidslivet i lang tid. Uten egen lønsslipp. Eller de jobber deltid også etter at barna har blitt store - med en tilsvarende krympet lønnsslipp.

les også

Guide fra Hallgeir Kvadsheim: Slik sparer du smart til pensjon

Pluss content

Kanskje er det moraliserende å mene noe om hvordan andre mennesker lever sine liv. Fordi ethvert menneske må stå fritt, også til å velge noe annet enn å jobbe. Selvsagt må de det. Men noen valg kan bli kostbare. Regningen kan komme brått for den som ikke er forberedt.

Mødre som forbilder

Spør kvinner som har vært hjemme og tatt seg av familien i store deler av voksenlivet - og som så ender opp alene. Enten fordi de blir skilt, eller fordi ektemannen dør. Historien er full av kvinner som oppdager at de plutselig mister alt. De har ikke tjent opp pensjon, de har ikke arbeidserfaring som kan sikre dem en godt betalt jobb. Ofte har de ikke engang oversikt over egen økonomi. Mannen har hatt ansvar for alt som har med penger å gjøre.

Shazias mor lærte sine døtre å stå på egne ben. Min oldemor lærte min mormor å ta ansvar for sitt eget liv. Mødre er ofte døtrenes første forbilder. Min oldemor var hjemmeværende i alle årene etter at hun fikk barn. Shazias mor jobbet.

Men kjernen i budskapet de to kvinnene ga videre til sine døtre var den samme: Skap ditt eget liv. Tjen dine egne penger. Slik blir du en fri kvinne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder