Kommentar

Havet som søppelplass

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Skoleelever kommer til Mausund for å lære og rydde strendene for plast og annet søppel. Foto: Mausund Feltstasjon AS

MAUSUNDVÆR (VG) Alle snakker om plast i havet. På det lille øysamfunnet utenfor Trøndelagskysten gjør de noe med det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 30 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Noe av det vi skal leve av etter oljen er åpenbart å rydde opp etter oss. Havene har eksistert i millioner av år. Men på drøye seksti år har vi mennesker fylt det med så mye plast og annet søppel at forskerne er dypt bekymret. For hva gjør det med fisk, fugl, dyr og mennesker at plast er blitt en del av næringskjeden?

Forrige uke fant forskere plast i dyrelivet på land i Antarktis. Når selv ikke et av verdens mest isolerte næringskjeder går fri, kan vi bare ane konsekvensene av at vi i altfor mange år har brukt havet som søppelplass.

På drøye seksti år har vi mennesker fylt havene med så mye plast og annet søppel at forskerne er dypt bekymret. Foto: Mausund Feltstasjon AS

Øyrekka utenfor Frøya i Trøndelag er et av våre mest næringsrike havområder. Mange fiskebåter har sin base her, og oppdrettsgiganten Salmar har hovedkontor. Det ble fanget og produsert fisk og sjømat for 25 milliarder kroner i fjor, noe som gjør Frøya til en av Norges største havbrukskommuner. Utenfor ligger naturreservatet Froan, landets lengste fredede havområde som er levested for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Samtidig er dette et av områdene som er mest utsatt for marin forsøpling. Havstrømmene tar med seg enorme mengder plast og annet skrot. Søppel som blir kastet i Afrika eller Skottland, ender opp i fjæresteinene i Trøndelag. Plasten ligger i tykke lag i fjæra, i innsjøer og i jorden, og går tilbake til plastens opprinnelse. Og dette er altså matfatet vårt.

Alle som har prøvd å plukke opp plast som er i delvis forvitring aner hva for en jobb dette er. Og har du først ryddet en strand, så tar det ikke lang tid før den er fylt opp på ny. Bare Frøya kommune består av 5400 øyer, holmer og skjær. Oppgaven med å rydde dette er formidabel, men heldigvis er det noen som prøver.

Plast som er samlet etter en dags tokt langs kysten. Det er bare en liten dråpe i det store havet. Foto: Mausund Feltstasjon AS

les også

Torsken er truet: – Vil ikke kunne formere seg

Etter å ha seilt jorden rundt som sjøkaptein, flyttet Odd Arne Arnesen hjem og etablerte Mausund Feltstasjon på den lille øya med drøye 200 fastboende. Det begynte som en lokal plastryddeaksjon, men har nå samarbeidsavtale med NTNU og opptil 24 personer ansatt for å organisere og rydde plast langs store deler av Trøndelagskysten.

Forskere kommer hit for å undersøke plastens effekt på naturen. Lærere kurses om bærekraftig utvikling i havet. Skoleklasser kommer for å lære om og rydde strender for plast. Ungdom kan også få sommerjobb som plastrydder. Den som har gjort det en dag eller to, tenker seg om en ekstra gang før de slenger fra seg søppel i naturen.

Siden oppstarten har de ryddet 3000 kubikkmeter med plast. Det tilsvarer 30 000 søppelsekker. Mye av dette er fiskekasser, garn, oljekanner, isopor og annet avfall fra næringslivet. Men også store mengder husholdningsavfall av alle slag. Til høsten skal klimaminister Sveinung Rotevatn klippe snoren til neste utviklingstrinn i feltstasjonen som engang var et nedlagt fiskemottak.

Odd Arne Arnesen (bildet) startet Mausund Feltstasjon. Plasten samles og ender til slutt opp som energi i Statkrafts fjernvarmeanlegg på Heimdal. Foto: Mausund Feltstasjon AS

Folk langs kysten har alltid levd av det som kom drivende i fjæra. I middelalderromanen «Når landet mørknar» beskriver Tore Kvæven hvordan hovedpersonen bygde båt av trestammer som drev i land langs Grønlands kyst. I Roy Jacobsens roman «De usynlige» skildres livet på en liten øy på Helgeland i mellomkrigstiden. På de karrige øyene var samling av drivved en viktig attåtnæring. Hver gang det hadde vært storm var det å komme seg ut på jakt etter rak. Det var både brensel, byggemateriale og en sjelden gang noe riktig spennende. På Mausund finner man fortsatt gjenstander som stammer fra skip som ble torpedert under andre verdenskrig. Men det er lenge siden vi så på det vi fant i fjæra som skatter.

Plast i havet er et miljøproblem som engasjerer. Kanskje er det fordi det er så synlig? Egentlig var det den syke gåsenebbhvalen som drev i land på Sotra med magen full av plastposer som for alvor vekket mange av oss. Nå finner vi plast i magen til fugler, fisk og sjødyr. Samtidig ender enorme mengder små plastbiter opp i havet og i jordsmonnet. De blir spist av dyr og ender opp i næringskjeden. I fryseren på Mausund ligger blant annet mink, krabbe og en langveisfarende månefisk som venter på å bli undersøkt.

En langveisfarende månefisk venter på å bli åpnet og undersøkt for plast i magesekken. Foto: Tone Sofie Aglen

les også

Enig og tro til Erna faller?

Vi hadde egentlig blitt ganske flinke til å unngå plast. De siste årene har det vært en betydelig endring både i holdninger og atferd. Mange gikk med handlenett i butikken. Hurtigruten skulle fjerne all engangsplast fra sine skip. Noen kaffebarer premierte dem som tok med sitt eget krus. De store festivalene har jobbet for å erstatte tynne plastglass med glass som kunne vaskes og brukes mange ganger.

Men på et øyeblikk ble våre vaner endret med coronaviruset. Nå er alt igjen pakket inn i plast. Det er plastkrus å få om du vil eller ei. Plasthansker og munnbind er blitt en del av vår utrustning. Den britiske avisa The Guardian har skrevet om hvordan det nå flyter opp engangshansker og munnbind langs strendene. Et vanlig munnbind har levetid på 450 år før de brytes ned.

Vi har lært lite av hvor avhengig vi er av naturen dersom våre etterkommere må plukke opp dette etter oss.

FØR: En strand før rydding Foto: Mausund Feltstasjon AS

ETTER: Den samme stranden etter rydding Foto: Mausund Feltstasjon AS

Les også

  1. Smittevern, frykt eller bare litt bekvemt?

    Spørsmålet er ubehagelig, men vi bør alle stille oss det.

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Plastavfall
  3. Natur
  4. Miljø
  5. Sveinung Rotevatn
  6. Salmar
  7. Forsøpling

Flere artikler

  1. Rydd opp etter deg!

  2. Tonnevis med plastpellets på avveie: – Fugl og fisk kan ta dette for å være mat

  3. Vind eller forsvinn

  4. Rotevatns forsprang

  5. Den som graver en grav for Siv Jensen, faller selv i den

Fra andre aviser

  1. På denne lille øyen har de plukket hundre sekker med plast. Nå skal et nytt kart hjelpe dem å plukke finne mer.

    Bergens Tidende
  2. Martin Helseth (25) gikk til bunns da OL-drømmen brast. Bokstavelig talt.

    Aftenposten
  3. Her plukker toppene plast – nå lover de å gjøre Vestland «plastsmart»

    Bergens Tidende
  4. Sjøsanden tilgriset etter uværet

    Fædrelandsvennen
  5. På leting etter skjærgårdens forsvunne hissigpropp

    Bergens Tidende
  6. De bråker, driter og stjeler. Men det finnes gode grunner til å la måkene bli i byen.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder