Forfatteren Alf Larsen og Æresretten

Forfatteren Alf Larsen betraktet helt eksplisitt okkupasjonen som en nødvendig renselse av det norske samfunnet.

JAN-ERIK EBBESTAD HANSEN, professor og forfatter

VG-kommentator Anders Giæver har en fremstilling av Kjartan Fløgstads oppgjør med Den norske forfatterforeningen og dens beklagelse av Æresrettens «dommer» over enkelte medlemmers holdninger og handlinger under annen verdenskrig.

Sentralt i den forbindelse står forfatteren og antroposofen Alf Larsen. Giævers fremstilling gir et noe skjevt bilde av Larsens holdning før og under krigen.

Det hevdes at Larsen ikke var noen medløper. Det er riktig, men i min bok «En antisemitt trer frem. Alf Larsen og jødeproblemet» kan jeg dokumentere at han så positive sider både ved nazisme og okkupasjon. Han betraktet helt eksplisitt okkupasjonen som en nødvendig renselse av det norske samfunnet.

Larsen mente videre at de samfunnstoppene som ble satt på Grini fikk som fortjent og at det verste som kunne hende var om kongen og regjeringen kom tilbake.

Det hevdes videre at Larsen hadde antiautoritære holdninger til nazisme og kommunisme. Det lar seg imidlertid dokumentere at han var antidemokrat, for ham var demokratiets tid forbi. Han var også tilhenger av førerprinsippet, forutsatt at føreren hadde den rette ideologien.

I artikkelen nevnes at Alf Larsens antisemittisme kom etter krigen. Det er riktig at den ble fullt utviklet i etterkrigsårene.

Det bør imidlertid presiseres at hans antisemittisme kan følges tilbake til 1934-1935.