MOT NOEN ELITER: –Senterpartiet aksepterer eliter, men de må være lokalt baserte, med tilhold i bygda, grenda og distriktet, gjerne med i røtter i jordbruks- og bondenæringen. Det er de sentrale elitene de er skeptiske til, skriver kronikkforfatteren. Foto: Therese Alice Sanne VG

Senterpartiets bygdeelitisme

I nordtrøndersk sammenheng er det ikke er riktig å kalle Senterpartiet for et anti-elitistisk parti.

  • VG Debatt

Artikkelen er over tre år gammel

HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie, Nord Universitet

Senterpartiet fosser fram på meningsmålingene og ligger nå jevnt over ti prosent på landsbasis. Hvordan kan et parti med røtter i landbruksnæringen få så stor oppslutning i det som gjerne kalles en senmoderne, urban tid? Byfolk har problemer med å forstå partiet, og blant folk i Oslo, Bergen og Trondheim er Senterparti-forakten sterk og påtakelig.

Hilde Gunn Slottemo.

Folk på bygda og i distriktene – selv de av oss som aldri har stemt på partiet – skjønner oppslutningen lettere.

En forklaring som brukes på Senterpartiets oppsving, har vært at det er et anti-elitistisk parti som skårer på krass kritikk av makteliten i byene. Men stemmer det? Nord-Trøndelag er et av partiets kjerneområder, med en oppslutning på nesten 25 prosent. Kan partiets historie her hjelpe oss med å forstå den økte oppslutninga?

Les også: Hanne Skartveit om Senterpartiet: Står stille – og treffer tiden

Fylket er et av landetsviktigste landbruksområder, et skattkammer når det gjelder matproduksjon: gule, bølgende åkre, jorder med poteter og gulrøtter, langstrakte enger med krøtterflokker traskende rundt på leting etter det beste og mest nærende gresset, grønnfarger i et utall sjatteringer der krattskogen kryper nedover mot bebyggelsen. Staselige storgårder ligger strødd over området, med vakre, hvitmalte våningshus og røde driftsbygninger.

Nord-Trøndelag var lenge et av landets minst industrialiserte fylker. En betydelig del av innbyggerne var knyttet til jordbruk, næringsmiddelindustri og andre landbruksrelaterte næringer. Andelen av befolkninga bosatt i byer og tettbygde strøk var lav, og det var ingen byer av vesentlig størrelse. I stedet fikk fylkeskommunen en bemerkelsesverdig styrke, et substitutt for en sterk og dominerende by.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det største partiet i Nord-Trøndelagi etterkrigstida var Arbeiderpartiet, med opp mot 50 prosent av stemmene. Deretter kom Senterpartiet på andreplass, ofte med godt over 20 prosent oppslutning. De andre partiene var små, med enkelte unntak i bestemte distrikter og perioder. De to dominerende partiene styrte fylket i tiårene etter andre verdenskrig. Det betinget en form for kompromiss. På nasjonalt hold skjedde dette kompromisset gjennom kriseforliket og inngåelsen av hovedavtalen i 1935. Det ble en symbolsk og politisk markering av forliket mellom arbeid og kapital, sosialistisk og borgerlig side i politikken.

I Nord-Trøndelag skjedde et lignende ‘forlik’ i fylkestinget i etterkrigstida, ikke nødvendigvis i form av en formell avtale, men som et kulturelt kompromiss som fikk følger for partenes prioriteringer. Balansert regional utvikling ble den nordtrønderske formen for overenskomst, med et sterkt fylkesting som samordnende organ. Det som forente de to partene, var en vilje til distriktsutbygging. Nærings- og bostedsutvikling skulle skje i hele regionen, i et kompromiss mellom stedshensyn og sosiale ulikheter.

Idealet var at alle kommuner skulle få ta del i samfunnsutviklinga, med skoler, veger og industri. Et viktig virkemiddel ble det fylkeskommunalt eide selskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Det hadde en betydelig mer desentralisert struktur enn andre kraftselskaper. De drev med installasjonsvirksomhet, bygde veier og samfunnshus, hadde avdelingskontorer og butikker over hele det grisgrendte fylket.

Les også: Hei, Senterpartiet, 70-tallet ringte ....

Nasjonalt har Senterpartiet vært et sammensatt parti med indre sprik og spenninger. Næringsgrunnlag, bruksstørrelse og geografi har skapt ei venstrefløy som grenser mot AP og SV og ei høyrefløy med mer til felles med Høyre og Frp. I de egalitære jordbruksdistriktene i sør, vest og nord har partiet hatt en sosialdemokratisk småbrukerprofil. I de rike landbruksbygdene i Trøndelag, der de sosiale og økonomiske forskjellene i bondesamfunnet har vært større, har partiet vært borgerlig, knyttet til storbønder og velstående gårdbrukere. Senterpartiet har også vært en politisk maktfaktor i mange kommuner, en lokal maktelite med mange av fylkets ordførere. Partiet har altså representert lokale eliter, både politisk – gjennom ordførerverv og stor makt i fylkesting og kommunestyrer – og økonomisk, som eiere av storgårder.

Når det kastes lys over noe, så faller noe annet i skyggen. Oppmerksomheten om geografisk likhet gjorde at økonomiske og sosiale forskjeller ble tonet ned og forble dunkle og uopplyste. I det nordtrønderske kompromisset aksepterte sosialdemokratiet visse ulikheter mot et tydelig signal om geografisk utjevning. Samtidig ble arbeiderklassens radikale potensiale temmet. Den nordtrønderske arbeiderbevegelsen fikk kanalisert sine ønsker om likhet og utjevning inn en geografisk utviklingsambisjon. Det var her de Sp- og Ap-relaterte miljøer kunne finne hverandre. Slik fikk likhetsnormene en geografisk profil i et særegent kompromiss som skulle kjennetegne Nord-Trøndelag lenge. Symptomatisk nok var den storindustrien som til slutt ble etablert i fylket – Nordenfjeldske Treforedling (Norsk Skog) – basert på skogeiende bønder. Dermed kunne den aksepteres selv om den var sentraliserende.

Min tese er at det i nordtrøndersk sammenheng altså ikke er riktig å kalle Senterpartiet for et anti-elitistisk parti. Tvert imot, så har fylket tradisjonelt hatt tydelige sosiale, økonomiske og politiske forskjeller, men de har vært tonet ned til fordel for et sterkere fokus på desentralisert makt, utbygging og innflytelse. I stedet for anti-elitistisk kan partiet heller sies å være anti-sentralistisk. Målet var ei utvikling av hele Nord-Trøndelag.

Disse erfaringene kan kaste lys over nasjonale utviklingstrekk. For å forstå Senterpartiets oppslutning kan vi se hvordan lignende prosesser nå utspiller seg på et høyere nivå. Dagens frykt for sentralisering gjelder ikke bare innen egen region eller til Oslo, men også globalt. Makt, innflytelse og arbeidsplasser flyttes nå ut av distriktene og også ut av landet.

Dette er ikke det samme som elite-kritikk. I alle fall i trøndersk tapning kan Senterpartiet akseptere eliter, men de må være lokalt baserte, med tilhold i bygda, grenda og distriktet, gjerne med røtter i jordbruks- og bondenæringene.

Det er de sentrale og sentraliserende elitene partiet er skeptisk til.

Les også

  1. Stortingets presidentskap retter en advarende pekefinger mot regjeringen

    Sp krevde at regjeringen stanset en pressekonferanse i Telemark i dag og ba om hjelp fra Stortingets presidentskap.
  2. Sp krever at regjeringen stopper pressekonferanse

    Senterpartiet reagerer sterkt på at regjeringen legger frem deler av industrimeldingen på en pressekonferanse på Herøya…
  3. Skule-nedlegging: 20 skular forsvann i Ivar Aasen-land

    VOLDA/ØRSTA (VG) Nynorskmannen Ivar Aasen var fødd i Ørsta og lærar i Volda.
  4. Forsvaret i dag og i morgen

    For Senterpartiet er det Heimevernet som er kjernen i forsvaret av Norge.
  5. Hei Senterpartiet, 70-tallet ringte...

    ... Og ville ha tilbake begrepene sine.
  6. Sentrum - på godt og vondt

    Ser vi en ny vår i forholdet mellom Sp og KrF? Et forsøk på forsoning, og en ønske om å komme tilbake til det som var?
  7. Sp-landsmøtet: Forby nikab i skoler og høyskoler

    TRONDHEIM (VG) Senterpartiet vil ha et forbud mot bruk av nikab og ansiktsdekkende plagg i skoler, høyskoler og…

Mer om

  1. Senterpartiet (Sp)

Flere artikler

  1. Elitenes verbale krig?

  2. Statsråd Iselin Nybø: – Vi er begge eliten, Vedum!

  3. Klassekampens nærtagende eliter

  4. Lover kamp mot sentralisering

  5. Ulven splitter Venstre

Fra andre aviser

  1. Debatt: Foreininga for Gretne Gubbar og Illsinte Kvinnemenneskjer vil nok klassifisere meg som ein skitstøvel

    Bergens Tidende
  2. Hva har Sumaya Jirde Ali , Elin Øjasæter og Helge Lurås til felles?

    Aftenposten
  3. Kan vi oppleve et historisk linjeskift fra Senterpartiet i Agder?

    Fædrelandsvennen
  4. Det er ikke rart at vi hører sterke rop fra distriktene mot sentrum og sentralisering

    Aftenposten
  5. «Regje­ringen har vist en forbløf­fende evne til å provo­sere nordlen­dingene»

    Bergens Tidende
  6. Bygge Vestland

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder