Franske Lorelou Desjardins spør: Hva vil norske kvinner egentlig ha?

Norske kvinner som sier at de vil ha en mandig mann, tror at de kan få i pose og sekk.

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger, bosatt i Norge

«Jeg vil ha en ekte mann», sa Silje. Som den eneste utlendingen i rommet, ble jeg forvirret. «Hva mener du med ’ekte’? Som i motsetning til falsk mann?»

Vi hadde jentekveld på byen i sentrum av Oslo, de fleste av oss var single, men ikke alle. Det lot til å eksistere en felles enighet blant de single at de ville ha en «ekte mann», og de som ikke var single var glade for at de hadde funnet en. En av dem hadde til og med dumpet ekskjæresten sin fordi han var for bløt.

La oss ikke føre oss selv bak lyset, vi vet alle hva folk mener med en «ekte mann»; det er en mann som besitter samtlige kvaliteter og væremåter forbundet med maskulinitet; å være sterk og tøff, vise fysisk styrke, ikke være for følsom, må være høy og bred, og som raper etter å ha drukket øl. Beklager, den siste skulle ikke vært med på listen.

Mitt spørsmål er: hvorfor skulle norske kvinner ville ha en sterk mann med autoritet når de bor i det mest kjønnslikestilte samfunnet i verden? Franske menn som tar mer enn sine elleve dager med farspermisjon mobbes: «Din pingle. Har du ikke en kone til å ta hånd om barna dine?» Og norske kvinner klager og vil ha en mandig mann... Hvorfor?

En alfahann i pappaperm

For å få svar på spørsmålene mine, spurte jeg flere spørsmål om denne såkalte «ekte mannen». «Det er en som vet hvordan man bygger ting, en som tar avgjørelser, har autoritet og muskler», lød svaret. Okei. «Vil du at den samme mannen skal skifte babybleier og gre din datters hår, avslutte møter tidligere for å hente syke barn fra barnehagen, akseptere at du har en bra karriere som er like viktig som hans uten at det blir krangel av det?»

Som om de utgjorde et sangkor, svarte alle: «Ja, selvsagt. Vil vil ha det også.»

Silje og Anne Marte fortsatte den kvelden med å fortelle meg hva som egentlig er galt med norske menn. «Norske menn vil ikke fornærme kvinner, og gjør seg selv for myke.» «Hva skal vi gjøre i kveld, vi burde være enige, for jeg vil ikke presse deg til noe.» «Ta en avgjørelse, vær en ordentlig mann!»

Jeg kjente utålmodig vokste. «Jeg spør bare. Dere liker menn som har autoritet og tar avgjørelser uten å spørre hva dere synes. Hva om han bestemmer noe dere er uenige i?» «Vel, da må han høre på meg.» Akkurat.

Konklusjon: Norske kvinner som sier at de vil ha en mandig mann, tror at de kan få i pose og sekk. Det virker ikke som om de forstår at du kan ikke be en mann om å være tøff og sårbar, ha respekt og autoritet, og være maskulin og metroseksuell samtidig. Du kan ikke få alt her i verden. Det går ikke an å få en alfahann på pappaperm.

Menns dobbeltkommunikasjon

Som fransk kvinne synes jeg det er dypt sjokkerende at norske kvinner våger å bebreide menn som lytter til partneren sin, tar avgjørelser i fellesskap og avstår fra å såre eller skade dem fysisk eller psykologisk. Og kaller dem, på nedlatende vis, «bløt».

Det heter gjensidig respekt og likeverd, og det er noe det norske samfunnet har oppnådd, på et område hvor mange andre land henger etter. Det er dette mange kvinner utenfor Skandinavia drømmer om.

Er det slik at norske kvinner har glemt hva de har? Å gå ut alene på byen uten å bli plystret etter bare fordi du våget å ta på deg skjørt, å si høyt på en fest at du er fornøyd med jobben din uten å bli stemplet som radikal feminist (siden karrieren er viktig for deg), å spise en banan på offentlig sted uten å høre menn som lager slurpelyder. Å ha en partner som aksepterer at du tjener mer enn ham uten å lage bråk ut av det. Det virker som om norske kvinner vil ha enda mer fordi de har glemt hva de har oppnådd. Trist nok kan feministiske kampsaker tapes i en ny runde.

Dårlig svar på viktig spørsmål?

Når for mange kvinner sier at de vil ha en «ekte mann», er det en risiko for at menn blir frustrerte og bestemmer seg påny at de vil bli den type menn igjen. Mannegrupper av den typen er i vekst overalt i den vestlige verden, og Norge er dessverre intet unntak. Et enkelt Google-søk resulterte i nyhetssider som stiller spørsmålet: «Har likestillingen gått for langt?» Og intervju med menn som Per Bjørnar Rødde, en Frp-politiker som råder norske menn til å gifte seg med asiatiske kvinner. På en blogg eid av en beryktet amerikansk maskulinist og kvinnehater, gis den slags råd helt åpent: «Ikke ha sex med feminister».

Enten det er i USA eller i Norge, hevder den type menn at likestillingen har gått for langt, og at kvinner burde gå tilbake til en situasjon hvor de er økonomisk og intellektuelt avhengig av menn, siden det etter sigende er naturlig for dem.

Jeg synes det som denne mannen og maskulinist-aktivister står for, er skremmende, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg lurer på om dette kan være en dårlig valgt reaksjon på et reelt problem. Hvis vi som kvinner ønsker oss frigjøring og likestilling, hvorfor da drømme om hulemannen? Er ikke det å gi menn forvirrende signaler? Er norske kvinner klare for baksmellen som måtte følge av at menn drømmer om å møte «ekte kvinner»?

Den siste norske alfahann

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Det er fremdeles noen «ekte menn» i Norge. Jeg møtte nylig mange av dem på mitt eget borettslagmøte. Samtlige av dem var over 60 år, snakket høyt og ignorerte konsekvent kommentarer som kom fra kvinner. De visste best selv. Er det den slags mann du vil ha hjemme? Er du klar for å betale prisen for maskuliniteten du krever? Norske kvinner som krever at de vil ha en ekte mann, ville antageligvis overlevd 24 timer sammen med en av disse «alfahannene» fra borettslaget mitt.

Det finnes ikke noe sted i verden hvor stillingsbeskrivelsen til en maskulin mann innebærer å skifte bleie eller vaske toalett, fordi det er ikke tradisjonelle forventninger til «ekte menns» oppførsel. Jeg ble til og med fortalt av en fransk mann på min egen alder, som satt med føttene sine på foreldrenes bord: «Vet du hvorfor menn ikke kan vaske? Vi mangler rett og slett chipen i hjernen for å skru på en støvsuger. Best å overlate det til dere, jenter.»

Til alle som Silje der ute: Vær forsiktig med hvilke kvaliteter dere etterspør hos en mann. Det kan lede til farlige teorier, og leder oppmerksomheten bort fra viktigere ting som norske kvinner burde ønske seg, som for eksempel likelønn og jevnere kjønnsfordeling i lederstillinger i næringslivet.

Norge er kanskje den beste i klassen på likestilling, men det betyr ikke nødvendigvis at likestillingen er reell her heller, dessverre. Vær forsiktig med hva dere ønsker dere, for dere får kanskje ønsket innfridd!

Oversatt av Sian O’Hara
Les et utvalg av Lorelou Desjardins' (A Frog in the Fjord) VG-kronikker:

Nytt år i verdens beste land.
Nordmenns merkelige forhold til kirken. Derfor blir jeg en dårlig mamma.
Hvorfor er nordmenn alltid i tidsklemma?
Nordmenns møte-rariteter. Er norsk et kjærlighetsspråk?