Foto: Illustrasjon: Ole Johnny Hansen

«Lurepinne»-koden

debatt
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

For inntil et par uker siden trodde jeg at jeg visste hva det norske ordet «luremus» betyr.

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger, bosatt i Norge

«Hva synes du egentlig om denne rapporten?», spurte kollegaen min som ledet møtet på jobb.

«Jeg mener at denne rapporten er en luremus», svarte jeg.

Da ble alle veldig stille, og det virket som om de hadde sluttet å puste. Jeg tolket det som et tegn på at de trengte ytterlig forklaring. «Fordi i likhet med en luremus, leverer det ikke resultatet som lovet», svarte jeg.

Den effektive latteren

Alle begynte å le. Ja, av meg. Folk som ler får en alltid til huske ord eller uttrykk på norsk mest effektivt, har jeg merket. Spesielt når de ler av feil bruk av ordet du akkurat nevnte. I hvert fall fra og med den dagen visste jeg at «luremus» kun brukes i sammenheng med sex.

Det franske ordet er «allumeuse», som bokstavelig talt betyr «den som tenner ilden» (og forlater rommet, mens ilden brenner i ensomhet). Det betegner kvinner som sier eller gjør ting som impliserer løfter om sex med en mann. Det er ikke noe vakkert ord på fransk, og det er ganske kvinnefiendtlig også.

Den andre tabben jeg gjorde med ordet «luremus», var da jeg trodde at det kunne brukes om menn. Så jeg fortalte en venn: «Denne fyren er en skikkelig luremus». På norsk kan alle referanser brukes om begge kjønn, ikke sant? Latter, igjen. Når får jeg dette til?

«Du kan ikke si at en mann er en luremus, fordi menn har ikke 'mus'», sa min venn. «Hva?» Ah, ok. Mus? Jeg skjønte ikke hva det betydde. I hvert fall ikke i den sammenhengen. Men hva er det norske ordet for en mannlig «luremus»?

Min venn fra Nord-Norge sier at ordet som refererer til den mannlige utgaven er «lurekukk». Av en eller annen grunn liker nordlendinger å sette «kukk» bak hvert eneste ord de ser. Men jeg vil ha et begrep som er mindre vulgært, så jeg velger «lurepinne».

For flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Lurepinne – en norsk spesial?

Jeg har reist rundt hele verden, og bodd i syv forskjellige land i mitt voksne liv før jeg flyttet til Norge: Frankrike, Canada, Storbritannia, Filippinene, Indonesia og Danmark.

Selvsagt har alle disse landene forskjellige kulturer og kulturelle koder. Men før jeg ankom Norge hadde jeg aldri møtt en lurepinne. Menn som jeg hadde møtt, flørtet med kvinner enten for 1) å ha sex med dem, eller 2) for å ha sex med dem eller noe mer, som for eksempel å ta en kaffe sammen, lytte til henne og hjelpe henne med å finne en kjole som gjør at hun ikke ser tjukk ut. I og for seg det som ligner et kjæresteforhold. Men jeg hadde aldri sett en mann som «tente ilden» og forlot rommet.

Men i Norge har menn en tredje grunn til å flørte med en jente. Jenter som de ikke er interessert i, ikke engang for å ha sex. Og grunnen til at de gjør det, er for å få bekreftelse på at de fortsatt har draget, at de fremdeles er med i løpet, og at de kan kunsten å forføre en jente. Straks jenta viser interesse, er leken over.

Les også: Hvorfor er nordmenn alltid i tidsklemma?

Hvordan oppdage en lurepinne?

• Dette er veldig vanskelig, spesielt i begynnelsen når han fremviser alle tegn på en mann som faktisk er seksuelt og/eller forelsket i deg. Vanligvis bedriver de en kombinasjon av alle disse tingene: gir deg blomster, inviterer deg på middag, berører deg, blunker til deg, klemmer deg hardt og sender tekstmeldinger flere ganger daglig med flere smileys enn noen kan holde ut.

• Et par detaljer: En mann som du har one-night-stand med er ikke en lurepinne. Ei heller en mann som du slår opp med etter et forsøks-forhold. Vanligvis er det ikke noe kyssing eller sex involvert med en lurepinne, siden målet hans er ny lufttilførsel til egoet. Venner eller folk som flørter under felles forståelse om at det aldri kommer til å skje noe er heller ikke inkludert her. Det er bare en lek med en lik forståelse av reglene, ikke manipulasjon.

• En solskinnsdag responderer du på noe du trodde var åpenbar interesse. I hovedsak ved å svare «ja» eller «kanskje» på spørsmålet hans: «Liker du meg?» Og da reagerer han ved å svare «Hvaaa? Jeg har aldri vært interessert. Er du gal? Jeg er lykkelig gift/samboer med tre barn». Merkelig at han aldri nevnte det. Eller «Hvaaa? Du er ikke min type dame, vi er bare venner. Jeg trodde det var opplagt fra begynnelsen.» Dette er hvis du er heldig.

• Hvis du har blitt fanget i et nett hos en enda mer narsissistisk lurepinne, venter han ikke på at du skal vise interesse, for om han klarte å forføre deg eller ikke er uviktig. En annen solskinnsdag får du en melding som lyder: «Du er en fantastisk person og jeg kan se at du er i ferd med å forelske deg i meg. Men jeg er virkelig ikke i din liga.» Avvis denne typen før hun avviser deg. I tilfelle de ikke engang var interessert.

• Lurepinner er veldig kreative, men ikke så modige. Det er grunnen til at de alltid sender melding, for å unngå konfrontasjon. Unnskyldningene deres spenner seg fra «Jeg er fremdeles ikke kommet over ekskjæresten min som forlot meg for 13 år siden» til «Du er for ung/gammel for meg. Alderen din delt på tre, gange 45, minus åtte er høyeste/minste aldersgrense for kvinner som jeg går ut med».

• Sesongen for utbredelsen av lurepinner? Vinteren, når alle føler seg litt deprimerte og ensomme. Våren, når alle er litt vårkåte og lurer på om de fremdeles klarer å forføre en kvinne i sommer.

Les også: Finnes en typisk norsk humor?

Hvorfor er det så mange lurepinner i Norge?

Jeg tror det skyldes tre årsaker: likestilling, selvopptatthet og kristen moral.

Mens jeg skrev denne artikkelen, postet jeg et spørsmål til leserne av bloggen min for å få vite hva det norske ordet for «mannlig luremus» er. Jeg fikk mange forskjellige svar. Jeg er ikke sikker på om klangen av «luremus» er like kvinnefiendtlig som «allumeuse» på fransk.

Men uansett virker det som om det er et innslag av likeverd i aksepten for at enhver i Norge har rett til å erte noen uansett resultat. Spør en fransk gjeng om det, så ville du blitt møtt med en knugende stillhet. «Men det finnes ikke noe slikt som at en mann skulle flørtet med en kvinne uten å ville ha sex. Menn vil alltid ha sex.» Men jeg lurer på hvor langt norsk likeverd går. Hvis en fransk fyr hadde skrevet en artikkel med tittelen «Hvorfor er det så mange kvinnelige luremus i Norge?», ville reaksjonen din vært den samme som mot denne artikkelen?

Den andre årsaken er selvopptatthet. Media, sosiale media, utbredelsen av selfies og Facebook-poster hvor folk framstiller seg selv i det perfekte liv er påfallende i Norge. Mange folk setter pris på å få bekreftet at de er interessante, observert, elsket og på nippet til å bli kjendis. Å være lurepinne er en moderne variant av narsissisme.

Den siste årsaken til at de ikke går lenger, er puritanisme og moralens begrensninger. Tross alt kunne de hatt sex med jenta. Men kristendom instruerer deg til å ikke være utro mot din kone. Til å ikke gi etter for fristelsen. De leker med ilden og rett før de brenner seg, rømmer de. Fordi så lenge de bare leker med tanken, føles det ikke som utroskap. Men hvis sex eller kyssing er en del av det, blir det et moralsk dilemma. Noen lever med det, noen gjør ikke.

Forhåpentligvis vil ingen der ute (kvinnelige og mannlige lurepinner) bli fornærmet av denne artikkelen. Hvis du blir det, opprett gjerne en forening for å forsvare din rett til å være lurepinne.

I Norge er nemlig alt mulig.

--

Oversatt av Sian O'Hara

Denne artikkelen handler om