STILLE SPØRSMÅL: Det er for lite kritisk tenkning i skolen. Barn og unge må læres opp til å vise nysgjerrighet, stille kritiske spørsmål og lytte, lese og tenke før de kritiserer. Foto: Berit Roald NTB scanpix

Kommentar

Den manglende dannelsen

Hva skal vi med utdannelse, dersom vi ikke har dannelse? Kritisk tenkning er en av dagens mest prekære behov.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er litt av et paradoks at selv i menneskehetens mest opplyste tid, lar vi oss lokke av konspirasjoner, forenklinger og blanke løgner. Slik tilfellet er med Donald Trump. En sexistisk mann, som systematisk lyver til amerikanske velgere og reagerer med skuldertrekk når han blir konfrontert. Det gjør han fordi han vet at tilhengerne ikke bryr seg.

Skremmende mange tror også at 9/11 var en innsidejobb, at muslimer står for «99 prosent av kriminaliteten i Norge», at muslimer føder mange unger for å ta over Europa. At Israel og USA står bak terrororganisasjonen IS og at Malala er en CIA-agent.

En kunne flirt av dette, om vi ikke visste hvor livsfarlig dette brygget er. Mangelen på dannelse og kritisk tenkning kan forvandle vanlige mennesker til en mobb. En flokk hetsere med svart/hvitt-bilde av verden. De har enkle løsninger. Løsrevet fra vår historie, samtid og kontekst. I ytterste konsekvens blir de ekstremister. Noen av dem voldelige.

Kritisk tenkning i skolen

Derfor må dannelse ikke bare sees på som et personlig prosjekt, men som et offentlig anliggende.

Det betyr at kritisk tenkning, altså å tenke, lytte, lese før man kritiserer, må inn i skolen. I langt større grad enn den er i dag. Det betyr at vi må slutte å nedsnakke humanistiske fag, og det betyr at vi ikke skal overlate historie- og kunstformidling til museum og bibliotek alene.

Kritisk tenkning, eller mangel på sådan, læres på skolen. Du vekker ikke interessen for kritisk tenkning, eller humanistisk kunnskap hos russen, om du ikke har sådd spiren i grunnskolen.

De siste tiårene har motsatt skjedd. Skolen drives mer og mer som en fabrikk, som skal produsere konkurransedyktig arbeidskraft tilpasset fremtidens høyteknologiske fremtid. Vel og bra. Men skolen må også produsere tenkende mennesker som beskytter ideene samfunnet vårt er bygget på.

Kommentar: Den store skolekrigen

Fremsnakke humanistisk kunnskap

Debatten om hva humanistisk kunnskap skal brukes til, er ikke ny. Men med hvert nye terrorangrep, hvert nye tilfelle av hatkriminalitet og med stadig mer polarisering i samfunnet, bør den oppta oss mye mer. For ingen verdens høyteknologi kan beskytte oss mot manglende dannelse hos individer.

Dannelse kommer ikke bare ved å lære seg skrive-regne-lese. Kritisk tenkning er ikke en formel. Den tilegnes gjennom bredere kunnskap, i samspill med oppdragelse og miljø. Bredere kunnskap innbefatter kunnskap om kunst, historie, estetikk, språk, etikk, litteratur, samfunnsfag og religion.

På papiret er alt i orden. I skolens overordnede dokumenter står det at: «Undervisningens mål er å trene elevene både til å kombinere og analysere – å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring kan omsettes til innsikt». Men når noe skal inn, må annet ut. De siste årene har matematikkens (og andre PISA-målbare fag) viktighet farget all skoledebatt. Ikke noe galt i å forsøke å løfte kvaliteten på skolen. Men på veien mister vi noe av den kunnskapen som gjør oss til et helt tenkende menneske.

Hanne Skartveit: Teknologer må kunne skrive og tenke

Viktig for førstegenerasjonsnordmenn

Det er viktigere enn noen gang at alle våre barn og unge gjøres i stand til å sortere og vurdere informasjonsstrømmen de blir utsatt for. At de klarer å analysere den komplekse verden vi lever i.

Det ansvaret har selvsagt ikke skolen alene. Det ansvaret bæres også av foreldre og tradisjonelle medier. Men konkurransen om oppmerksomheten er beinhard. Barn og unge fra 9 til 16 år bruker stadig mindre tid på bøker. Mesteparten av tiden går til sosiale medier, dataspilling og underholdning på nettbrett eller TV.

Å få mer kritisk tenkning inn i skolen, eller å etablere kritisk tenkning som introduksjonsfag på universiteter og høyskoler er særlig viktig for første- og andregenerasjonsnordmenn. Vi vet at denne gruppen barn og unge har høye ambisjoner. Men vi vet også at de først og fremst velger prestisjestudier som jus, medisin, ingeniørfag og høyere utdannelse inn naturvitenskap og teknologi. Dette har resultert i trygge jobber og en enorm klassereise. Men gir en generasjon hvor humanistisk kunnskap må vike for profesjonsrettet kunnskap.

Mange første- og andregenerasjonsnordmenn sliter med å slå rot. De strever med å finne sin identitet og tilhørighet i Norge og Europa. Humaniora kan gi dem svar og evne til kritikk og selvkritikk.

Åndsfattig samfunn

Regjeringen er i gang med å utarbeide en stortingsmelding for humanistisk forskning og utdanning. Et av spørsmålene som stilles er om humanioras bidrag til norsk skole er godt nok satt i system. Det er et svært viktig og betimelig spørsmål. Vi trenger ikke en utvanning, men en styrking av humanistiske fag, og derigjennom kritisk tenkning og dannelse.

Sviktende dannelse gir et åndsfattig og farlig samfunn. Skal vi være rustet til å møte den volatile verden vi lever i, må vi derfor styrke vår evne til kritisk tenkning og vi må snakke om dannelse med like stor alvor, som vi snakker om sviktende resultater i matematikken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder