Foto: ,

Fortellingen som ble borte

Statsminister Erna Solberg klarer ikke å fortelle hva hun vil med landet. Blir det lettere for henne hvis hun får med seg Venstre inn i regjeringen – uten KrF?

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det er vanskelig å snu et inntrykk av nedtur og dårlig lederskap. Erna Solberg gjorde sitt beste da hun talte til landsmøtet i går. Hun får applaus hos sine egne, men sliter med forholdet til samarbeidspartiene i Stortinget.

Både Høyre og Frp har falt på meningsmålingene. Velgerne mener åpenbart at de to ikke får frem det beste i hverandre.

Lar saker flyte

Med bare de to blå partiene sammen i regjering er det ingen som kan balansere ut Frp’s innflytelse. Den balanseringen må skje utenfor regjeringskontorene, med de to støttepartiene KrF og Venstre i Stortinget. Og vi ser hvordan det har gått – i budsjettprosessen i fjor høst, i asylbarnsaken, og i spørsmålet om søndagsåpne butikker.

Det har surnet både i Venstre og i KrF. I begge partier er holdningen entydig; det blir stadig mer uaktuelt å gå inn i regjeringen. Det må kunne kalles en snuoperasjon. Tonen var en helt annen da samarbeidsavtalen mellom de fire partiene ble inngått for halvannet år siden. Den gangen snakket både tilhengere og motstandere av regjeringsdeltagelse om at situasjonen kunne være annerledes etter lokalvalget i 2015.

Tilhengerne med håp i stemmen, motstanderne som en invitasjon til Høyre og Frp om å opptre samlende og ansvarlig. Ingen av dem jeg har snakket med nå, hadde kunnet forestille seg at avstanden mellom dagens regjering og de to støttepartiene skulle være så stor som den er i dag. Mange av dem uttrykker også overraskelse over hvordan Erna Solberg lar saker flyte lenge, før hun går inn og rydder opp.

LES OGSÅ FRITHJOF JACOBSENS KOMMENTAR: Fra valgseier til samarbeidsleir

H+Frp+V?

Det er interessant å se hvordan regjeringen særlig har lagt seg ut med Kristelig Folkeparti. Både asylbarna og søndagsåpne butikker går rett inn i hjerteroten til KrF’erne. Ut fra regjeringens retorikk kan man lure på om Erna Solberg fortsatt virkelig ønsker KrF inn i regjering? Eller om hun forsøker å splitte Venstre og KrF? Ser hun nå at KrF uansett er tapt? Med Venstre på laget kunne hun fått en flertallsregjering som avgjør de store sakene på egen hånd, uten å måtte forhandle om stort og smått i Stortinget.

Som kommunereform. Og landbruksoppgjør. Og arbeidslivsspørsmål. Og politireform. Og skatteopplegg.

I alle disse sakene ligger KrF nærmere Sp og Ap. Her er KrF rett og slett på kollisjonskurs med Solberg-regjeringen. Denne uken gikk en av KrFs mest konservative tillitsvalgte, indremisjonsmannen Karl Johan Hallaråker, ut og ba om at KrF avslutter samarbeidet med de blåblå, og heller vender seg mot Ap. Det er verdt å notere seg.

Støres KrF-flørt

Det blir ikke enklere for Høyre at Ap etter sitt landsmøte har flyttet seg lenger til venstre, og nå ser ut til å blokkere en rekke nødvendige reformer. Ansvarlige Ap-politikere vet selvsagt at det er nødvendig å slå sammen mange kommuner, om nødvendig med makt. Det samme gjelder et mer rasjonelt syn på lokalsykehus. Men Ap i opposisjon synes mest opptatt av å skade regjeringen. Det er vanskelig å se for seg at en slik ansvarsfraskrivelse ville skjedd under Jens Stoltenbergs ledelse.

LES OGSÅ HANS PETTER SJØLIS KOMMENTAR: Støres dristige venstresving

KrF ligger på samme linje som Ap i mange av disse sakene. Også i en sterk symbolsak som søndagsåpne butikker står Ap og KrF sammen. Nå kan det også være større rom for samarbeid mellom de to partiene på det personlige plan. Ap-leder Jonas Gahr Støre har mer til felles med KrF-leder Knut Arild Hareide enn det Stoltenberg hadde. Vi ser at Støre kurtiserer KrF intenst. Samtidig gjør KrFs gamle partner, Senterpartiet, alt de kan for å få sin gamle venn tilbake til sentrum.

Mens KrF er dypt splittet i synet på hvor partiet hører hjemme, finner vi knapt noen sentrale personer i Venstre som for alvor ønsker å ha noe med Ap å gjøre. Venstre-folk nærer en dyp skepsis til Aps tro på en sterk stat, til en autoritær partikultur og til Aps tette forhold til LO.

Likevel - psykologisk er det vanskelig for Venstre å gå inn i regjeringen alene. De aller fleste ledende Venstre-folk avviser det bastant. Men politisk er det egentlig logisk. I sak etter sak står Venstre nær de blåblå. Og i sakene der de skiller lag, kan Venstre likevel få stort gjennomslag. Partiets hjertesaker, som miljø og klima, betyr ikke like mye for Høyre og Frp. Derfor kan de to regjeringspartiene gi mye til Venstre i akkurat disse sakene.

Rått spill – ekte venner

Det er rart at Høyre har kommet så skjevt ut. Partiet har noen prisverdige mål. Statsministeren snakker mye og ofte om rus og psykiatri, selv om både hun og hennes medarbeidere vet at det er et tema som gir få nye velgere. Men Solberg, sammen med helseminister Bent Høie, jobber hardt for å nå disse målene. Fordi de mener det er viktig, fordi de mener at det er en riktig ting å gjøre.

Høyres viktigste prosjekt er omstilling. Det er helt nødvendig, og det kunne vært formulert på en måte nordmenn flest ville forstått og akseptert. Men Høyres folk klarer ikke å formidle det på en troverdig måte. Det er mer enn nok å ta fatt i: Frafall fra videregående skole, unge som ikke kommer inn i arbeidslivet, et arbeidsliv der en stor andel mennesker i arbeidsfør alder ikke har en naturlig plass. Oljeavhengighet i en tid med fallende oljepris og usikkerhet ute i verden.

Men Høyre må snart snakke ordentlig med velgerne sine. Erna Solberg og hennes folk må fortelle hvor de vil med Norge. God vilje er ikke nok. Skal Erna Solberg lykkes, må hun beherske det rå spillet - og klare å få ekte venner i politikken. På samme tid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder