Debatt

Kadra Yusuf: La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere

Det blir født små babyer hver dag med jobb. De vet det ikke selv, men de ble allerede ansatt som fostre i mors mage. De har ikke oppsigelsestid med det første. Deres liv kan følges av hundretusener av ukjente lesere og følgere hver dag.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KADRA YUSUF, skribent

Barnas opp- og nedturer dokumenteres ned til den minste detalj til allmenn beskuelse. Selv en dårlig dag i livet som baby, og senere barn, kan de ikke ha privat. Du har sett disse små menneskene i blogger, aviser og blader. Bloggebarna. Ingen rett på personvern og integritet. Overeksponert og alltid på jobb.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Kadra Yusuf. Foto: Frode Hansen VG

Ha magevondt for eksempel, og å gjøre fra seg i bleia, får de ikke gjøre i fred. «Klikk», og fortere enn man kan si «sinksalve», er bildet av babyen lagt ut under hashtaggen #drittdag. Har de feber? Null stress, bildet av en halvrød baby med slitne øyne oppe på bloggen. #Feberrus etterfulgt av smiley. Bading? Enda bedre - naken baby i badebalje etterfulgt av #møkketedag.

Ingen er så overeksponert som bloggbarna og ingen har så lite personvern.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Blottlegges på sitt mest sårbare

Noen av babyene blir stylet til det hinsidige for så å bli tatt bilder av. Andre blir blottlagt på deres mest sårbare, som når de er syke med barnesykdommer eller noe annet. Alt legges ut. De små babyene og barna er kanskje ikke ansatt i en stor, kjip bedrift, men er likevel på fulltidsjobb hos sin mor eller far i en mammablogg et par tastetrykk unna deg.

Hvor ofte de blir blottlagt i løpet av en dag kommer an på mors oppmerksomhetsbehov. (Ja, for la oss være ærlige, de fleste som blogger om den «utfordrende» eller «sykt lykkelige tilværelsen» som småbarnsforelder er stort sett mødre) .

Få også med deg: Kjendisenes parodiske Farris-hyllest

Disse mødrene (og noen få fedre) lever av å eksponere små barn. Noen gjør det for oppmerksomhet, andre gjør det for eksponering og cash. Den ansatte – altså babyen eller barnet – har ikke gitt sitt samtykke – de er for små. De har ikke noe de skulle ha sagt. Syk eller ei, her skal du eksponeres og utleveres på det groveste. En god arbeidsdag for sjefen er mange sidehenvisninger, likes og kommentarer. Hvordan dette vil påvirke barnet vet vi ikke så mye om, og det ser ut som om samfunnet stort sett driter i det også.

Styling og sutring

Mammabloggere kan røft deles i to leire. Den ene delen bruker barna sine som utstillingsdukker i en et slags showhjem. Dem kjenner vi til, og vi har på en måte blitt vant til å ha dem der. Småkidsa er på jobb hver dag i en perfekt iscenesatt verden. Nysminkede mammaer med pene barn i dagens oufit som tilfeldigvis stirrer på noen perfekte ballonger, en nybakt kake eller noe annet pent. Barnet i dette segmentet fungerer som tilbehør.

Les også: Mangemillionær Maria Høili holdt bryllupet hemmelig

Men så har du den andre leiren som jeg liker å kalle for mammasutre-bloggerne. Voksne kvinner som har fått barn og som nå syter i bloggverden for at den lille nå ødelegger moroa for mor.

Mammablogger Malin «Meekatt» Birgirsson som nå er ute med boka «La mamma bæsje i fred» er et godt eksempel på det. Og med kronikker som «Jeg liker mine barn. Men noen ganger hater jeg å være mamma» spyr hun ut innlegg og bilder av sine unger, for å liksom fortelle hvordan det egentlig er å være mamma. Det er så slitsomt, må du skjønne, å ikke få gå på do i fred, prate i fred, være i fred, ikke få gjøre ting man har lyst, realisere seg, og så videre.

Meekatt sitt prosjekt er visst å fortelle omverden at det også er ikke er bare bare å være mor. Hun får aldri drikke sin rosévin i i fred, ikke være fyllesjuk i fred. Og uff, som disse små krangler og ikke minst roper etter mamman sin. Hun blir gal og vil være i fred.

Les «Meekatts» kronikk: Endelig ferie fra ferien!

Meekatt rettferdiggjør utleveringen av sine små og sutringen over mammarollen med at det er så tabu og snakke om alt det som er kjipt med foreldrerollen.

Verden kaller Meekatt. Hun må ha tydeligvis levd under en stein en stund, for ingenting er mer stuerent eller politisk korrekt i velstandsnorge enn å klage over foreldrerollen. Du kan ikke åpne en avis, magasin eller blogg uten menn og kvinner som øser ut med «det var et sjokk å få barn», «10 tips til slitne foreldre» og lignende innlegg og saker.

Kamuflasjeblogging

Det mest politisk korrekte i dette landet er å nettopp klage over mamma- og papparollen. En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet. Og resultatet er ørten likes og kommentarer fra andre foreldre. Eller en evig jakt på bekreftelse på at du ikke er en dårlig mor. Som om hele foreldrerollen er et evig prestasjonsløp.

For ærlig talt – å legge ut et bilde av ungen din som ser tre episoder etter hverandre av «Daniel Tiger», at dere ikke kom dere ut på tur en regnfull søndag, eller at du har gitt ungen pasta bolognese som ikke er hjemmelaget fra bunnen gjør deg ikke til dårlig mor. Det er du vel klar over. Er ikke det bare en annen måte for deg å si at du vanligvis ikke lar barnet ditt få skjermtid, at dere vanligvis alltid er ute på søndagstur, og at det tilhører unntakene at du ikke lager all maten fra bunnen av på?

Én ting er den evige eksponeringen av barn som man ikke vet rekkevidden av . En annen ting å merke seg er å spørre seg hva dette gjør med oss. At vi har blitt en gjeng narsissister som bytter våre unger mot likes og antall sidehenvisninger for bekreftelse. Kvinner i dette landet er velutdannede, likestilte, og vi har gode velferdsordninger. Likevel er det en stor del andel som ikke gjør noe annet dagen lang enn å legge ut bilder av barn, perfekte hus, kaker og andre trivialiteter. De bare surrer rundt i sin egen navle.

Det er ikke greit. La oss heller snakke om hvor utfordrende det er for bloggbarna å voksne opp med narsissistiske, eksponeringssjuke, selvopptatte foreldre. Eller enda bedre – hva med at bloggerne lever en dag som bloggbaby, lar noen komme inn og ta bilder av alt de foretar seg i løpet av en dag og legger det ut på nettet. Meekat og co vil bæsje i fred, men det er ikke en luksus de unner sine barn!

«Klikk», #drittoppførsel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder